Aftenposten

Hvis du tror Norge henger etter i vaksinekam­pen, kan vi love at det er verre i Europa.

- Eirin Hurum, Europa-korrespond­ent Jonas Roosens (foto)

Flyplasser, vaksinelan­dsbyer og kunstig oppbygde konferanse­sentre. I Belgia er alt klappet og klart til å vaksinere befolkning­en. I rekordfart. Men vaksinene mangler. Også her. Trenden er den samme i store deler av Europa: Smitten er på vei opp. Vaksinerin­gen går i sneglefart. Enorme testsentre står tomme.

I dette kaoset rammes også Norge hardt. Norge har inngått en avtale med EU. Og når EU sliter, rammes Norge.

Nå foregår et svartepers­pill. Hvem har skylden? Hvorfor lykkes Israel og Storbritan­nia, mens Europas rikeste land, som Tyskland, Frankrike og Belgia, henger etter?

Kan vaksinere døgnet rundt

– Vi kan vaksinere 750 i timen. 2500 om dagen. Hadde vi hatt nok vaksiner, kunne vi holdt oppe døgnet rundt. 24/7.

Det sier Jan Stroobants, lege ved akuttavdel­ingen på Antwerp ZNA, det største sykehuset i Belgia og sjefkoordi­nator for den enorme vaksine-landsbyen som nå er bygget opp i rekordfart, Spoor Oost vaccinatio­n village.

Vaksinelan­dsbyen skal vaksinere totalt 600.000. De som bor i sentrale Antwerpen og fire nabokommun­er.

– Vi har bygget opp testsenter­et etter mal for store messearran­gementer. Eller store konsertarr­angementer, om du vil. Her er planen at folk skal sluses igjennom på 4 minutter. Ingen ventetid.

Men foreløpig får ikke senteret vist hva det er godt for.

Vaksiner kommer og går

Da Aftenposte­n tirsdag ringte og spurte om å få besøke vaksinelan­dsbyen, var den stengt. De hadde ingen vaksiner.

Onsdag ringte de tilbake. Da hadde 3000 doser plutselig ankommet.

– Dere kan komme torsdag. Da skal prioritert­e helsemedar­beidere få vaksine på kort varsel, forklarer Jan Stroobants.

Stroobants viser oss rundt. Det er et enorm anlegg. 3000 frivillige er trent og står klare. De såkalte «vaksine-vertene» har ansvar for hver sine soner. De har fargerike vester, i ulike farger, som raskt forteller hvilke oppgaver de har.

De viser vei gjennom skilting og «gatenavn»: «Vaccinatio­n street», «relax zone». Det spilles informasjo­nsfilmer på storskjerm­er og musikk i ventesonen.

– Nå kan jeg få livet mitt tilbake

Denne torsdagen fikk de altså overrasken­de beskjed om at 3000 helsemedar­beidere kunne få sin vaksine. En av dem var Hanne Yeboah (29). Hun arbeider som sosialarbe­ider i en fosterhjem­sorganisas­jon i Antwerpen.

Det er slik som denne dagen leder av vaksinelan­dsbyen, Jan Stroobant, vil ha det hver dag. Men denne dagen var unntaket.

– Som du ser, her er alt klart. Men det er et stort men: Neste uke er vi tomme for vaksiner igjen, sier han.

– Vi kan heller ikke begynne å innkalle folk før vi vet om vaksiner er på vei. I verste fall må vi da begynne å ringe folk tilbake og si at de likevel ikke kan komme.

Flyplassen er blitt vaksinesen­ter

Det er også er situasjone­n på et av de største og mest spektakulæ­re testsentre­ne i Belgia: Skyhall Brussels Airport.

Mens flyene står parkert på utsiden, er hangarer og ankomsthal­ler omgjort til enorme vaksinesen­ter. Men også her har de knapt med vaksiner.

Hanne Yeboah (29) var en av de heldige som ble innkalt og fikk satt vaksine denne uken.

– Jeg er så glad og lettet. Nå håper jeg at dette blir starten og tilbakeven­delsen til det livet vi engang hadde, sier hun.

– På grunn av mangel på vaksiner, har vi åpent kun 2 dager i uken, sier presseansv­arlig til Aftenposte­n.

Hvordan kunne det gå så galt igjen?

Da vaksine-gjennombru­ddet kom rett etter jul, fastslo EU-kommisjone­ns president, Ursula von der Leyen, at dette var Europas store øyeblikk. EU hadde forhandlet frem vaksiner for hele Europas befolkning. Samlet

•To måneder senere, har bare 8 prosent av Europas befolkning blitt vaksinert. I Belgia er det enda verre: bare 3 prosent.

•Til sammenlign­ing har 10 prosent blitt vaksinert i USA og 27 prosent i Storbritan­nia.

•I Israel, som er best i klassen, er 88 prosent av alle over 55 år vaksinert.

I et stort intervju i Financial Times denne uken sier EU-kommisjone­ns president Ursula von der Leyen at strategien om å kjøpe vaksiner samlet for 27 EU-land, var riktig. Men hun innrømmer også at EU undervurde­rte hvor vanskelig masseprodu­ksjon ville bli.

Sterkest har kritikken vært fra hennes eget hjemland, Tyskland. Finansmini­ster Olaf Scholz mener strategien var «a shit show» – et komplett kaos.

Frankrikes president, Emmanuel Macron vred også kniven rundt i såret da han sådde tvil om EU-vaksinens effekt på eldre over 65 år.

Her sviktet det

Så hvordan kunne det gå så galt?

Forhandlet som blokk: EU trodde de kunne presse industrien til å inngå bedre avtaler fordi EU er store og mektige. Det slo feil. Det forsinket også forhandlin­gene.

Også andre land fikk tilbud om å bli med: I juni 2020 annonserte helsekommi­ssær Stella Kyriakides en felles innkjøpspl­an for vaksiner. Alle de 27 medlemslan­dene ble med. Etterhvert fikk «nære utenforlan­d», som Norge, tilbud om å bli med.

Fritok farmasisel­skapene for ansvar: Mens mange land, som Storbritan­nia og USA, fritok vaksinesel­skapene for ansvar og mulighet til å saksøke selskap, kranglet EU mye og lenge om slike regler.

Tapte dyrebar tid: Mens for eksempel Storbritan­nia allerede i mai 2020 hadde inngått kontrakt med Astra Zeneca, signerte EU kontrakten i august.

Ventet på godkjennin­g: I EU ventet man tålmodig på godkjennin­g av vaksinene, mens Storbritan­nia hoppet over det. De brukte en nødprosedy­re for å godkjenne vaksiner hurtig.

Byråkrati: Mens enkeltland lett kunne administre­re utrullinge­n, måtte EU forholde seg til ulike regler i ulike land. I noen land foregår bestilling­en på statlig nivå, mens distribusj­onen ut til vaksinesen­trene er et regionalt ansvar.

Vaksineske­psis: Det er betydelig vaksineske­psis i mange europeiske land. Det gjør det vanskelige­re å innkalle og å få folk til å benytte timene de får. Det gjelder spesielt Frankrike, men også i den fransktale­nde delen av Belgia.

Lettere å gå alene: Erfaringen hittil har også vist at det har vært lettere å gå alene. Små land, som for eksempel Israel, har nå vaksinert 88 prosent av befolkning­en over 50 år. Kaos rundt levering På farmasisel­skapene. toppen av dette kommer De leverer kritikken for lite, mot for sent og uregelmess­ig. Det samme bekrefter lederen for vaksiHan er ikke i tvil om hvem som nå har skylden for forsinkels­ene: Farmasisel­skapene. – Astra Zeneca varsler veldig sent når og hvor mange vaksiner de til enhver tid kan levere. Volumene varierer hele tiden. Det er derfor vanskelig å begynne å innkalle folk før leveransen­e faktisk er på plass, sier han. Den usikkerhet­en kommer altså på toppen av at selskapet allerede har fått massiv kritikk for å ha brutt leveringsf­orpliktels­ene. Tidligere i år ble det kjent at selskapet bare kunne levere 40 millioner av de 120 millioner dosene de hadde forpliktet seg til i avtalen med EU.

EU-samarbeide­t rakner

Nå har stadig flere EU-land gitt opp EU og går sine egne veier.

• Fredag diskuterte Russlands president Vladimir Putin og Østerrikes statsminis­ter Sebastian Kurz et mulig vaksinesam­arbeid om både bruk og produksjon av den russiske Sputnik V-vaksinen.

• Ungarn har allerede godkjent og tatt i bruk den russiske vaksinen, til tross for at den ikke er godkjent i EU. Også Tyskland og Spania har vist interesse for den.

• Tirsdag inngikk Østerrike og Danmark et samarbeid med Israel om å få vaksiner derfra.

• Tsjekkia ønsker også å gå sine egne veier og jobber med å få vaksiner fra Russland og Kina.

EU-kommisjone­ns president, Ursula von der Leyen, er fortsatt optimistis­k på EUs vegne og lover at alt snart skal bli bedre.

EU har inngått enda en megakontra­kt, nå med Biontech/Pfizer. I tillegg venter EU venter på godkjennel­se av vaksinen fra Johnson & Johnson.

Unionen håper derfor i tredjekvar­tal å tredoble leveransen­e, fra 1 til 3 millioner vaksinedos­er.

Vaksine-fest til sommeren

I den enorme vaksinelan­dsbyen utenfor Antwerpen velger sjef og koordinato­r Jan Stroobants å være optimistis­k.

– Når sommeren kommer, skal vi vaksinere alle de unge! Da vil vi be dem komme inn i T-skjorte slik at vaksinerin­gen kan gå enda hurtigere. Vi vil om nødvendig ha døgnåpent.

Og se her! sier han og åpner døren ut til bakgården og et stort grøntområd­e:

– Her skal vi sette opp benker. Og spille musikk. For alle som blir vaksinert må vente i 15 minutter for å sikre at de ikke får allergiske reaksjoner. Da kan de samles her, sier Jan Stroobants optimistis­k.

 ??  ??
 ??  ?? Så vewnte litt i kø.
Så vewnte litt i kø.
 ??  ?? Først er det registreri­ng.
Først er det registreri­ng.
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ?? Et lite stikk ...
Et lite stikk ...
 ??  ?? Gevinsten ble et vaksinebev­is.
Gevinsten ble et vaksinebev­is.
 ??  ?? Til slutt sjekke seg ut av vaksinelan­dsbyen.
Til slutt sjekke seg ut av vaksinelan­dsbyen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway