– Jeg vil ut. Jeg vil bort herfra.
Den tiltalte kvinnens venninner hevder tiltalte var desperat etter å returnere til Norge kort tid etter ankomst til ISkontrollerte områder i Syria.
Borgerkrigen i Syria raste. Hele verden var opptatt av sivilbefolkningens lidelser. Da tikket det inn meldinger fra IS-kontrollerte områder på mobilen til to kvinner.
De ble kontaktet av den nå IStiltalte kvinnen som i februar 2013 hadde reist til Syria for å være sammen med sin ekstremistiske ektemann.
Nå ville hun hjem, kunne vennene hjelpe henne?
– Jeg vil ut. Jeg vil bort herfra, skal hun ha skrevet til en venninne.
– Jeg redd, skal hun ha skrevet til en tidligere kollega.
Mandag startet en historisk rettssak i Oslo tingrett. Før første gang risikerer en norsk kvinne å bli dømt for deltagelse i terrororganisasjonen Den islamske stat. Kvinnen nekter straffskyld.
IS-tiltalt kvinne til venninne: «Jeg vil ut»
Oslokvinnen hevder hun dro til Syria for å være sammen med islamisten og ektemannen Bastian Vasquez. Men oppholdet svarte ikke til forventningene.
I retten har hun forklart at hun ville hjem, men at hun ble holdt tilbake mot sin vilje.
Retten har fått høre avhør av
Den terrortiltalte kvinnen flankert av sine forsvarere, advokat Nils Christian Nordhus og Ann Helen Aarø. Foran sitter tingrettsdommer Ingemar Nestor Nilsen. en tidligere kollega og en venninne av tiltalte. Begge kommuniserte via tekstmeldinger med den terrortiltalte kvinnen mens hun oppholdt seg i Syria. Hverken PST eller kvinnene har tekstmeldingene, men de ble referert muntlig av kvinnene når det ble gjennomført avhør av kvinnene.
– Det var hun som tok kontakt med meg, hennes mann var veldig kontrollerende, sa en venninne.
De var blitt kjent gjennom et kvinnelig muslimsk «søsterskap» i Oslo.
Nå fortalte venninnen i Syria at hun levde med en voldelig mann. Han slo henne, kontrollerte mobilen hennes og nektet henne å gå ut alene.
– Jeg tror han veldig, veldig tidlig forstod at hun hadde angret og ville ut, sa venninnen om hennes inntrykk av Vasquez.
Vasquez døde for snart seks år siden, så retten kan ikke få hans versjon av det tiltalte forklarer.
– Gjennomført snill
En tidligere kollega, som også er muslim, fortalte at hun ble sjokkert da hun skjønte at tiltalte hadde reist til Syria. Hun ble spurt om hun kunne hjelpe henne med å komme seg ut.
– Hun spurte om hvor hun kunne få nødpass. Hun ville ut, men trengte hjelp. Hun var redd for at han (ektemannen Bastian Vasquez, red.anm.) skulle drepe henne, at IS skulle drepe henne.
Kollegaen beskrev venninnen som «litt desperat».
– Hun ville finne en vei, men for oss som sitter her, var det vanskelig å vite hva hun skulle gjøre.
Begge kvinnene beskriver den tidligere studenten som en livsglad og kvikk ung kvinne. De ble rystet over at hun hadde valgt å reise til Syria.
– Hun smilte alltid og hadde en smittsom latter. Man ville bare være venn med henne. Hun var gjennomført snill og gjorde aldri noen noe ille, sa venninnen fra «søsterskapet».
Vanskeligere å bryte med IS Fredag forklarte professor i midtøstenstudier og rettsoppnevnt sakkyndig, Brynjar Lia, seg for retten. Han sier det var vanskelig for kvinner å bryte med IS eller å forlate de IS-kontrollerte områdene.
– Jeg tror at den muligheten var begrenset. Isil vektla mannens rolle som familiens verge og overhode. Muligheten til å forlate gruppen eller området var avhengig av hva ektemennene tillot, sier Lia.
Isil er en annen forkortelse som er brukt om den såkalte islamske staten som IS står for.
Lia viser til at kvinner ikke fikk gå utendørs uten verge, og at det på mange måter var et portforbud for kvinner.
– Men i den tidlige perioden etter Isils maktovertagelse var ikke disse påbudene så strenge, sier han.
– Vanskelig flukt
De siste tallene tyder på at i underkant av 53.000 fremmedkrigere reiste til Syria og Irak. Et sted mellom 13 og 16 prosent av disse var utenlandske kvinner.
Europeiske kvinner utgjorde i underkant av halvparten av de utenlandske kvinnene i IS. Av de rundt 6600 fremmedkrigerne fra Vest-Europa var 16 prosent kvinner. Ifølge Lia returnerte langt færre kvinner enn menn.
– Det tyder på at flukten var vanskelig. Isil straffet også personer som forsøkte å flykte, også kvinner.
For IS var kvinner viktig i byggingen av det såkalte kalifatet. Kvinner ble koner og ikke minst mødre. De skulle føde den nye generasjonen IS-krigere.
– IS prioriterte kvinnerekruttering. De fremstilte en «familievennlig jihad», sier Lia.