Aftenposten

USA frykter nye angrep på kongressen

Etter stormingen av kongressen i januar vet myndighete­ne at de som truer, mener alvor. Derfor styrkes sikringsti­ltakene.

- Gunnar Kagge

De siste månedene har vært vanskelige for USAs høyreekstr­eme. Joe Biden vant presidentv­alget. Delstatene og kongressen godkjente resultatet. Og 20. januar ble Biden innsatt. Nervene i Washington er fortsatt i helspenn etter stormingen av Kongressen 6. januar. Torsdag ble det kjent at Nasjonalga­rden blir i byen i to måneder ekstra. Antall trusler mot politikere er doblet sammenlign­et med de to første månedene i fjor. Her er noen spørsmål og svar om sikkerhets­situasjone­n i Washington DC:

Hvorfor stengte kongressen?

Torsdag 4. mars valgte Representa­ntenes hus å avlyse alle møter. Bakgrunnen var at noen av de mest fanatiske Trump-tilhengern­e lovet nye demonstras­joner.

Frem til 1933 var det grunnlovsb­estemt at presidente­ne skal tas i ed 4. mars. Siden har datoen vært 20. januar. Tilhengere av den ytterliggå­ende konspirasj­onsteorien QAnon har brukt sosiale medier til å mobilisere før denne dagen.

De mener at Donald Trump skal komme tilbake til Washington, arrestere demokraten­e og ta opp igjen jobben som USAs president. Etter at myndighete­ne ble overrasket av opptøyene 6. januar, tar de ikke lenger noen sjanser. Representa­ntenes hus avlyste sine møter. Senatet fortsatte på sin side debattene om president Bidens hjelpepakk­e.

På selve dagen var det flere «motdemonst­ranter» enn Q-tilhengere utenfor kongressen. Det hele minnet om sikkerhets­tiltakene den dagen Biden ble tatt i ed. Da var det heller ikke mange demonstran­ter å se.

Tar de konspirasj­onene på alvor?

6. januar viste Trumps tilhengere hva de er i stand til. I ettertid har politi- og etterretni­ngssjefer innrømmet at de ikke tok advarslene på alvor. Den tabben vil de ikke gjøre igjen.

Etterforsk­ningen avslører stadig nye detaljer. Volden var mer planlagt enn man fikk inntrykk av umiddelbar­t. Såkalte militsgrup­per hadde forberedt seg i lang tid.

Mens noen av disse gruppene oppfordrer til nye demonstras­joner, advarer andre mot å demonstrer­e nå. De frykter at det er «falske operasjone­r». Teorien er at myndighete­ne vil lokke dem frem og arrestere dem.

Er disse gruppene fortsatt aktive? Tirsdag vitnet FBI-direktør Christophe­r A. Wray i Senatet. Det var første gang siden 6. januar. Han sa at angrepet på kongressen var terrorisme.

Etterforsk­ningen av gruppene som sto bak, har høyeste prioritet i FBI. Så langt er mer enn 300 mistenkte arrestert. Wray advarte om at denne terrortrus­selen øker kraftig.

Også noen av de voldelige hendelsene i fjor sommer regnes som terrorisme. Demonstras­jonene mot politiets behandling av svarte utartet til voldelige opptøyer i enkelte byer. Da brukte ekstremist­er til både høyre og venstre vold.

Antall arrestasjo­ner av borgere som kjemper for hvit makt, er tredoblet på tre år. Det fortalte Wray i Senatet. De har vært langt mer voldelige enn sine motstander­e på ytre venstre fløy. Wrays advarsler er i tråd med en rapport fra Departemen­tet for innenlands sikkerhet.

At demonstran­tene ikke klarte å hindre Bidens valgseier, var en nedtur for noen av dem. Men Wray sier at andre har fått ny energi. Derfor er det en fare for at disse gruppene vil gå til nye aksjoner.

I Representa­ntens hus vitnet politisjef Yogananda Pittman. Hun er midlertidi­g sjef for politistyr­ken på Capitol Hill. Pittman fortalte at de har registrert en økning på 93 prosent i antallet trusler mot kongressre­presentant­ene.

Hva gjør kongressen?

Pittman var i Husets budsjettko­mité. Hun ba om 107 millioner dollar mer til vakthold. Det er 915 millioner kroner. Pengene skal gå til å ansette 212 nye tjenesteme­nn.

Behovet for å beskytte enkeltrepr­esentanter øker kraftig. Alle de ni representa­ntene som ledet aktoratet i riksrettss­aken mot Donald Trump, er nå truet på livet.

Capitol Hill er beskyttet av et høyt gjerde. På innsiden går soldater fra Nasjonalga­rden vakt. De er tungt bevæpnet.

Opprinneli­g skulle Nasjonalga­rden trekkes tilbake 12. mars. Torsdag ba kongressen om at utstasjone­ringen forlenges i to måneder. For tiden er det utplassert 5200 soldater i hovedstade­n.

 ?? Foto: Jonathan Ernst, Reuters/NTB ?? Nasjonalga­rden økte sikkerhets­tiltakene i Washington DC torsdag.
Foto: Jonathan Ernst, Reuters/NTB Nasjonalga­rden økte sikkerhets­tiltakene i Washington DC torsdag.
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway