Alt om min kontrollerende mor
Debattanten Nancy Herz (25) var elsket i norsk offentlighet for sine meningers mot, men moren ble hennes krasseste kritiker. Konflikten er blitt til en modig bok.
Nancy Herz ble født «på en veldig vond og ekkel dag». Bombene regnet over Beirut. Babyjenta skulle «egentlig vært lagt i kuvøse, men det var livsfarlig å bli på sykehuset.» Moren dro derfor alene hjem med sin førstefødte.
Morens dramatiske øyenvitneskildringer fra Libanon, som i avsnittet over, er det aller mest minneverdige i Nancy Herz’ velkomponerte debattbok.
Den prisvinnende samfunnsdebattanten flyttet til Norge da hun var et halvt år. Her vokste hun opp i Haugesund sammen med sine libanesiske foreldre og yngre søsken.
Hyllet og kritisert. Nancy Herz var et skolelys som tidlig begynte å skrive debattinnlegg i lokalavisen. I oppveksten sammenlignet foreldrene henne med den palestinske lederen Yasir Arafat fordi hun ønsket «å redde den arabiske verden».
Men moren mente datteren gikk for langt da hun startet bevegelsen «De skamløse jentene» med to andre. Bevegelsen samlet historier fra jenter som hadde opplevd negativ sosial kontroll, i boken Skamløs (2017). Samme år vant de den prestisjetunge prisen Fritt Ords Honnør.
Men samtidig som Nancy Herz ble hyllet offentlig, ble hun sterkt kritisert av sin egen mor. Lenge var de ikke på talefot. Moren mente Nancy brøt med sin egen kultur og religion og helte bensin på bålet til rasister. Hun sa til datteren: «Du får andre til å snakke dritt om oss.»
Dette paradokset utforskes i Skal du ikke gifte deg snart? Tittelen gir inntrykk av at boken handler om mas om ekteskap. Men her nøstes vel så mye i morens oppvekst i en liberal familie i Libanon – og hennes vanskelige liv som innvandrer i Norge.
Boken er strukturert som en lang samtale mellom mor og datter, basert på intervjuer Herz har gjort med moren. Teksten er skrevet med en letthet man må være en klartenkt og dyktig skribent for å oppnå.
Hjerteskjærende krigsminner. Språket er saklig, men teksten løftes av Hertz’ talent for å trekke frem situasjoner fra virkeligheten som treffer.
Et sted forteller moren hvordan det var å være tenåring da borgerkrigen raste i Libanon:
«Det synet som fikk meg til å gråte mest, var da jeg så en baby som lå (...) utenfor magen til moren sin med navlestrengen fortsatt intakt, og hun var død. Barnet overlevde.»
Den hjerteskjærende scenen er uforglemmelig, også for leseren.
Teksten har også nerve når mor og datter sparrer mot hverandre i verbale kamper. Men deres private kulturkonflikter ligner historier man har lest eller sett før, som i Iram Haqs delvis selvbiografiske film Hva vil folk si (2017).
De siste årene er det også utgitt flere sakprosabøker i Norge som handler om innvandrerkvinners kamp for selvstendighet.
Oppløftende tone. Boken har en forsonende og oppløftende tone. Resultatet er at leseren sitter igjen med forståelse for begges synspunkter. Det gjør den kanskje også mer ufarlig enn den kunne blitt.
For hva er omkostningene for unge som ikke blir akseptert av sine nærmeste? Herz forteller ærlig at hun har forlatt familiens julefeiring i sinne, og drukket whisky på sengekanten når tankene ble kaotiske.
En faglig kilde som sier noe om hva som er det generelle bildet for unge i samme situasjon, hadde gjort boken mer solid.
Først mot slutten brukes det mye plass til bokens tittelpoeng. Moren maser om at Nancy må gifte seg med samboeren. Men like interessant er det å lese det korte avsnittet med morens mening om et politisk tema som kontantstøtte. Som innvandrermor tilhører hun en gruppe som sjelden får sine meninger på trykk om sånt:
«Jeg mener at staten bør bruke mer penger på å aktivisere store barn enn på kontantstøtte for små barn. (...) jo eldre man blir, desto mer føler man seg annerledes enn alle andre, og desto viktigere er det å få være med på fritidsaktiviteter.»
Skal du ikke gifte deg snart? er en velskrevet bok fra en ung og modig forfatter – med potensial til å få ikke bare sin mor i tale, men hele nasjonen