– Mange bryter loven i kommentarfeltene
Journalist og jurist Olav Østrem er aktuell med boken Hatefulle ytringer.
«Er det noen jøder her?» En ung rapper hadde spurt etter kristne og muslimer i festivalpublikummet denne sommerkvelden. Nå var han kommet til jødene.
«Fuck jøder», sa han. Den kommentaren skulle få ham anmeldt. Deretter: «Nei da, bare kødda. Vi er alle Guds barn.»
Han ble anmeldt for hatprat, men saken ble henlagt fordi ropet ble vurdert som innenfor ytringsfrihetens rammer.
Noen måneder senere i 2019 endte en annen tirade, denne gangen mot samer, med domfellelse. Samer lukter bål, går i klovnedrakt og røyker hasj, hevdet en middelaldrende mann i et kommentarfelt på Facebook. Han beskrev samer som snyltere og mente det var greit å kjøre ned reinsdyrene deres.
Mannen ble dømt til betinget fengsel og bot for grov sjikane.
Bekymret far. Det trengs mer kunnskap om hva som er greit å si, mener journalist og jurist Olav Østrem. I boken
Hatefulle ytringer som kommer neste uke, tar han for seg den omstridte straffeparagrafen om hatytringer. Denne som altså for to år siden fikk én mann dømt til fengsel, mens en annen fikk gå.
Østrem ser at det snakkes styggere. Straffeparagrafen som skal beskytte ulike minoriteter mot hatprat, brukes oftere. LHBT-personer, personer med innvandrerbakgrunn, og nedsatt funksjonsevne, har betydelig høyere sannsynlighet for å bli utsatt for hatytringer. Oftest skjer det på sosiale medier, i kommentarfelt og på arbeidsplassen, ifølge Institutt for samfunnsforskning.
Dommene er flere enn for ti år siden. Syv ministres signatur står på en handlingsplan mot hatprat.
– Ytringsklimaet blir røffere og røffere, det ser vi i sakene og dommene der ute. Jeg gikk inn i dette som en bekymret far, sier Østrem.
Både ledere på skoler og hans egne barn forteller at stygge bemerkninger er en stor utfordring i skolegården. Lærerne kunne lettere slått ned på problemet dersom de visste mer om hva som er lovens grenser, tror han.
En dag kom sønnen hjem og spurte om ikke «n-ordet» var forbudt å si. Det hadde juristfaren ikke noe klart svar på.
Kritisert av Frp. Han bestemte seg for å få klarhet i det, og det ble til en bok.
Straffeparagraf 185, den såkalte «rasismeparagrafen»,
er blitt kritisert for å være for tåkete og utydelig. Den gir inntil tre års fengselsstraff for diskriminerende eller hatefulle ytringer som fremmer «hat, forfølgelse eller ringeakt». Den beskytter dem som utsettes for hets på grunn av sin religion, hudfarge, etnisitet, seksuelle orientering eller funksjonsevne. Nylig ble også kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk lagt til.
Kritikere mener den skaper usikkerhet om ytringsfrihetens grenser siden den ikke tydelig nok får frem hva som bør være straffbart. Fremskrittspartiet ville senest i høst fjerne paragrafen fordi den truer ytringsfriheten. Politiet brukte den da de først prøvde å gripe inn mot en koranbrenning i forbindelse med en Sian-demonstrasjon i Kristiansand.
Østrem vil bort fra diskusjonen om å fjerne paragrafen. Isteden mener han politikerne bør vurdere å tydeliggjøre den. Det kan virke som mange tror at paragrafen åpner for å slå ned på enhver upopulær ytring, sier han.
– Realiteten er at paragrafen ikke anvendes til å innskrenke politisk debatt eller religionskritikk. Høyesteretts praksis viser at den brukes til å dømme veldig hard sjikane og hets, sier han.
Eldre kvinne dømt. Østrem viser til Høyesteretts dom om en Facebook-ytring rettet mot samfunnsdebattant og poet Sumaya Jirde Ali i fjor. Ali hadde kritisert Sylvi Listhaug og utløst en storm i støttegruppen hennes: «Fuck dere muslimer», «Niggerkjærringer» og «Debatter med ei apekatt?! ... la dem få en banan å sloss om!», ble det skrevet i kommentarfeltet.
Så publiserte en eldre kvinne denne kommentaren: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakkelakk.» Denne var så nedverdigende og krenkende, mente retten, at den eldre kvinnen ble dømt.
Ikke bare innvandringskritikk. I begge dommene var det ikke nok at utspillene ble forklart som innvandringskritikk og politikk. Det er straffbart når man går direkte løs på enkeltpersonens menneskeverd. De rene personangrepene er som regel de straffbare, de kritiske ytringene om et emne er det ikke.
Østrem ønsker seg en mer forståelig lovtekst som tydeliggjør dette skillet. Jurister har tatt til orde for å få et offentlig system som samler lovene og dommene og forklarer dem.
Østrem ønsker seg et system som kan hjelpe folk flest i «ytringsjungelen». Og at mediene bedre får frem at konteksten rundt ytringen har mye å si når noen dømmes.
– Man kan gjerne bli forvirret når mediene kun omtaler Facebook-ytringen i den dommen som en «kakerlakk-kommentar».
§ 185 i straffe-loven: Hatefulle ytringer
«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse b) religion eller livssyn c) seksuelle orientering d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk e) nedsatte funksjonsevne»