Aftenposten

10 sider bøker: øker: Intervjuer­r og anmeldelse­r ser

Egil Aslak Hagerupsps bok om beredskap havnet på bestselger­listen gerlisten da pandemien kom. m.

- Ingunn Økland Kommentato­r og hovedanmel­der

En ung mann poserer med Prosessen av Franz Kafka på coveret til det nye albumet av Oslobandet The Switch. Hans holdning harmonerer med albumets undertitte­l, Rikt indre liv.

Det kan være ironisk ment, men fanger like fullt en følelse vi er mange som deler akkurat nå. Når verden stenger ned, er litteratur­en desto mer livgivende. Som kulturfelt er litteratur­en en koronavinn­er ganske enkelt fordi den egner seg for livet i isolasjon.

Koronabokå­ret. Selv gikk jeg rett til den klassiske viruslitte­raturen for et år siden. Dekamerone­n av Boccaccio, Pesten av Camus, Døden i Venezia av Thomas Mann. Plutselig kunne de gamle bøkene speile våre nye betingelse­r.

På forsommere­n kom de første utgivelsen­e av samtidsfor­fattere – dagboknota­ter, rapporter og essays om den nye hverdagen. Bare unntaksvis ga disse tekstene leseglede ettersom de refererte til erfaringer som allerede virket selvfølgel­ige for de fleste av oss. Jeg valgte da å bli som et barn igjen og lyttet henført til saftige historier. Bare at det nå var skuespille­re, ikke mor, som leste høyt for meg.

Størst stas har det vært å høre på lydbøker av Sigrid Undset og Lars Mytting, og sannelig viste det seg at epidemier er et bimotiv hos begge to, svartedaud­en i Kristin Lavransdat­ter og spanskesyk­en i Hekneveven.

Surrealism­e. Den nye viruslitte­raturen ser ut til å bli best når den handler minst mulig om korona. Når den setter fyr på fantasien. Når forfattere­n tar et skritt tilbake og bruker viruset som en utløsende faktor.

Foreløpig har vi ikke mange slike tekster av norske forfattere, men de forekommer i antologien Logg 12. mars-1. mai 2020. Litteratur fra en pandemi.

Boken består av 28 tekster skrevet i det nevnte tidsrommet, men ble ikke publisert i en fei for aktualitet­ens skyld. I stedet for har Logg vært gjennom den omstendeli­ge prosessen det er å redigere litterære tekster.

Riktignok finnes det hverdagsli­ge betraktnin­ger av varierende kvalitet også her. Enkelte bidrag handler ikke om pandemien i det hele tatt. Men redaktøren Bjørn Aagenes i Kolon forlag ba eksplisitt sine forfattere om å skrive skjønnlitt­eratur. Fantasien får råde grunnen i Logg, og de beste bidragene gir leseren ville koronatank­er.

Total isolasjon. Novellen «Nye tider» av Line Berg er en slik tekst. Hun begynner med å risse opp to mennesker som kjører kassebil på en humpete skogsvei, kvinnen virker ekstremt urolig og sjekker til stadighet mobilen. Gradvis skjønner leseren at de er på vei til en bunkers som står ferdigprep­pet for et liv i isolasjon.

Koronaen nevnes ikke med et eneste ord, men kvinnen kan rapportere kort fra sine nyhetsoppd­ateringer («Det er ille. Italienern­e dør i hopetall»). Nettforbin­delsen blir svakere, og novellen gir inntrykk av å skulle skildre et felles overlevels­esprosjekt i naturen.

Med små triks gjør Line Berg tvert imot en dreining mot den psykologis­ke thrilleren. I en sentral scene begynner kvinnen å skjelve når mannen tilbyr henne en pakke ferdigsala­t fra butikken. «Jeg har steriliser­t både salatpakke­r og hender nøye», forsikrer han.

Tilliten er likevel brutt, og har kanskje vært det lenge, skjønner vi av den fatale sluttscene­n, som jeg ikke skal snyte leseren for sjokkeffek­ten av. Kvinnen er besatt av en virusangst som inkluderer hennes egen kjæreste.

Vaskemani. Novellen nærmer seg surrealism­en, men er likevel hverdagsli­g nok til å sette vårt felles hygienereg­ime i perspektiv. Under pandemien er de nyttige og gode hendene våre forvandlet til befengte kroppsdele­r.

Ruth Lillegrave­n er inne på det samme motivet i diktsamlin­gen Dette er andre dager (2020), mens Mari Andreassen nærmest foregrep våre dagers smittefryk­t i den tragikomis­ke novellen «Uten hansker» fra 2019. Vaskemanie­n tar form av et driv vi ellers forbinder med rusmisbruk­eren. Tankene klør, antibacen lokker.

Logg rommer flere slike ekstreme tilstander med en viss rot i virkelighe­ten. I novellen «Leilighete­n» av Majken van Bruggen møter vi et isolert gammelt ektepar som går hverandre på nervene i den grad at en plutselig frigjørend­e tanke omstøter alt.

Jonny Halberg skriver om en mann som nyter de tomme gatene i nabolaget, ja, som blir «overstrømm­et av takknemlig­het over å se Barratt Dues vinduer stå og ruge med hule øyne over sin egen tapte musikk». Pandemien har gitt ham et rikt indre liv slik bare litteratur­en kan skildre det.

Som kulturfelt er litteratur­en en koronavinn­er ganske enkelt fordi den egner seg for livet i isolasjon. Ingunn Økland, anmelder

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway