10 sider bøker: øker: Intervjuerr og anmeldelser ser

Egil Aslak Hagerupsps bok om beredskap havnet på bestselgerlisten gerlisten da pandemien kom. m.

En ung mann poserer med Prosessen av Franz Kafka på coveret til det nye albumet av Oslobandet The Switch. Hans holdning harmonerer med albumets undertittel, Rikt indre liv.

Det kan være ironisk ment, men fanger like fullt en følelse vi er mange som deler akkurat nå. Når verden stenger ned, er litteraturen desto mer livgivende. Som kulturfelt er litteraturen en koronavinner ganske enkelt fordi den egner seg for livet i isolasjon.

Koronabokåret. Selv gikk jeg rett til den klassiske viruslitteraturen for et år siden. Dekameronen av Boccaccio, Pesten av Camus, Døden i Venezia av Thomas Mann. Plutselig kunne de gamle bøkene speile våre nye betingelser.

På forsommeren kom de første utgivelsene av samtidsforfattere – dagboknotater, rapporter og essays om den nye hverdagen. Bare unntaksvis ga disse tekstene leseglede ettersom de refererte til erfaringer som allerede virket selvfølgelige for de fleste av oss. Jeg valgte da å bli som et barn igjen og lyttet henført til saftige historier. Bare at det nå var skuespillere, ikke mor, som leste høyt for meg.

Størst stas har det vært å høre på lydbøker av Sigrid Undset og Lars Mytting, og sannelig viste det seg at epidemier er et bimotiv hos begge to, svartedauden i Kristin Lavransdatter og spanskesyken i Hekneveven.

Surrealisme. Den nye viruslitteraturen ser ut til å bli best når den handler minst mulig om korona. Når den setter fyr på fantasien. Når forfatteren tar et skritt tilbake og bruker viruset som en utløsende faktor.

Foreløpig har vi ikke mange slike tekster av norske forfattere, men de forekommer i antologien Logg 12. mars-1. mai 2020. Litteratur fra en pandemi.

Boken består av 28 tekster skrevet i det nevnte tidsrommet, men ble ikke publisert i en fei for aktualitetens skyld. I stedet for har Logg vært gjennom den omstendelige prosessen det er å redigere litterære tekster.

Riktignok finnes det hverdagslige betraktninger av varierende kvalitet også her. Enkelte bidrag handler ikke om pandemien i det hele tatt. Men redaktøren Bjørn Aagenes i Kolon forlag ba eksplisitt sine forfattere om å skrive skjønnlitteratur. Fantasien får råde grunnen i Logg, og de beste bidragene gir leseren ville koronatanker.

Total isolasjon. Novellen «Nye tider» av Line Berg er en slik tekst. Hun begynner med å risse opp to mennesker som kjører kassebil på en humpete skogsvei, kvinnen virker ekstremt urolig og sjekker til stadighet mobilen. Gradvis skjønner leseren at de er på vei til en bunkers som står ferdigpreppet for et liv i isolasjon.

Koronaen nevnes ikke med et eneste ord, men kvinnen kan rapportere kort fra sine nyhetsoppdateringer («Det er ille. Italienerne dør i hopetall»). Nettforbindelsen blir svakere, og novellen gir inntrykk av å skulle skildre et felles overlevelsesprosjekt i naturen.

Med små triks gjør Line Berg tvert imot en dreining mot den psykologiske thrilleren. I en sentral scene begynner kvinnen å skjelve når mannen tilbyr henne en pakke ferdigsalat fra butikken. «Jeg har sterilisert både salatpakker og hender nøye», forsikrer han.

Tilliten er likevel brutt, og har kanskje vært det lenge, skjønner vi av den fatale sluttscenen, som jeg ikke skal snyte leseren for sjokkeffekten av. Kvinnen er besatt av en virusangst som inkluderer hennes egen kjæreste.

Vaskemani. Novellen nærmer seg surrealismen, men er likevel hverdagslig nok til å sette vårt felles hygieneregime i perspektiv. Under pandemien er de nyttige og gode hendene våre forvandlet til befengte kroppsdeler.

Ruth Lillegraven er inne på det samme motivet i diktsamlingen Dette er andre dager (2020), mens Mari Andreassen nærmest foregrep våre dagers smittefrykt i den tragikomiske novellen «Uten hansker» fra 2019. Vaskemanien tar form av et driv vi ellers forbinder med rusmisbrukeren. Tankene klør, antibacen lokker.

Logg rommer flere slike ekstreme tilstander med en viss rot i virkeligheten. I novellen «Leiligheten» av Majken van Bruggen møter vi et isolert gammelt ektepar som går hverandre på nervene i den grad at en plutselig frigjørende tanke omstøter alt.

Jonny Halberg skriver om en mann som nyter de tomme gatene i nabolaget, ja, som blir «overstrømmet av takknemlighet over å se Barratt Dues vinduer stå og ruge med hule øyne over sin egen tapte musikk». Pandemien har gitt ham et rikt indre liv slik bare litteraturen kan skildre det.

Som kulturfelt er litteraturen en koronavinner ganske enkelt fordi den egner seg for livet i isolasjon. Ingunn Økland, anmelder