Vaksinene er håpet. Utålmodigheten er stor. Så hvorfor er Bent Høie så blid? ”
Kjetil B. A Alstadheim, politisk redaktør
Det ser mørkt ut. Igjen. Smittetallene er på vei opp. Til uken kommer det nye nasjonale tiltak som et forsøk på å holde ustyrlige mutanter i sjakk, få r-tallet ned og unngå overfylte sykehus. Samtidig er store deler av uken gått med til kamp om de få vaksinedosene som er kommet til landet. Og murring om hvorfor vaksineringen går så tregt.
Senterpartiets Marit Arnstad lurer på om det kunne være en idé å skaffe litt russisk Sputnik V-vaksine. Arbeiderpartiets Tuva Moflag funderer på om det går an å bygge en vaksinefabrikk. Ap-leder Jonas Gahr Støre vil ha innsyn i vaksineavtalen med EU for å sjekke hvor solidarisk Norge egentlig må være. Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug mener statsminister Erna Solberg burde kastet seg på flyet for å være med sin danske kollega Mette Frederiksen på koronatur til Israel.
Snartur til Tel Aviv
Frederiksen var der på dagstur torsdag med Østerrikes forbundskansler, Sebastian Kurz. De snakket med Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, om blant annet produksjon av vaksiner. Ingen av de tre landene driver med det i dag.
Norge har – som Danmark – valgte å satse på EUs samarbeid om kjøp av vaksiner. Noen mener det har vist seg å være en tabbe. De viser gjerne til nettopp Israel.
Israel er kommet mye lenger i vaksineringen. Landet gamblet på vaksinene fra Astra Zeneca og Moderna i juni. Da Pfizer viste seg å ligge best an, kastet landet seg frempå for å sikre seg en kontrakt også med det selskapet.
Israel lyktes ved å betale omtrent dobbelt så mye som EU og i tillegg overta eventuelt erstatningsansvar for eventuelle alvorlige bivirkninger. Pluss at landet deler helsedata med selskapet.
Fond eller enkeltaksje
EU-samarbeidet hadde en annen strategi. Forskjellen er som å kjøpe andeler i et aksjefond i stedet for å satse alt på enkeltaksjer. Sør-Korea er et eksempel på et land som har gjort det siste, og som traff dårlig. Landet prioriterte en nasjonalt produsert vaksine. Den floppet. Nå har landet kastet om på strategien.
Men hvorfor var EU tregere enn Storbritannia, som også inngikk avtaler med mange produsenter?
EU beskyldes ofte for å sløse med penger. I forhandlingene om vaksiner kan det tenkes at Brussel for en gangs skyld var for nøysomme. Det kan også være at EU la for stor vekt på at selskapene skulle ha erstatningsansvar dersom vaksinene skadet folk. I tillegg var EU opptatt av å få etablert produksjon i EU. Også det tok tid i forhandlingene. Til gjengjeld bidrar det til å bygge opp langsiktig kapasitet og beredskap.
Bent Høie har svart på kritikken av samarbeidet med EU ved å si at vaksineprodusentene ikke var så interessert i å snakke med en drøss små land. Norge ble anbefalt å koble seg på EUs innkjøp.
Israel har vist at det likevel var mulig for et lite land å skaffe vaksiner. Det handlet bare om å bla opp mer, være villig til å gamble på hvem som ville lykkes og senke kravene om ansvar. Så det er forståelig at Marit Arnstad i Dagens Næringsliv ber Høie utdype hvordan kontakten med selskapene var før Norge inngikk avtalen med EU. Kanskje kunne også Norge albuet seg frem i køen.
Mette Frederiksen fikk ikke med seg noen vaksiner som Netanyahu måtte ha til overs. Så hva hun fikk ut av reisen til Israel, er litt uklart. Men hun fremsto forsøksvis som handlekraftig for en vaksinesugen befolkning. For Benjamin Netanyahu var det uansett et velkomment besøk. Vaksinene er hans beste kort ved valget 23. mars – det fjerde valget i landet på to år.
Ikke så langt bak likevel?
Så hva med Erna Solberg? Hvorfor er ikke hun og Høie mer synlig stresset av mangelen på vaksiner? Selv det at Norge fikk 86.000 færre doser enn planlagt i februar, ødelegger ikke Høies humør.
Kanskje de rett og slett tror at det kan lande ganske bra.
Folkehelseinstituttets direktør, Camilla Stoltenberg, har nærmest fremstått som en fontene av optimisme i det siste. FHI ser for seg at vaksinene skal rulle inn de neste månedene. I mars og april skal det komme totalt to millioner doser. I mai over to millioner doser. Og enda flere i juni og juli.
I FHIs optimistiske scenario har alle over 18 år fått tilbud om første dose innen utgangen av juni. I det nøkterne scenarioet har alle over 45 fått tilbud om første dose på det tidspunktet, mens vaksineringen av de yngre er påbegynt.
Dette er ikke så fryktelig langt etter USA og Storbritannia – som foreløpig ligger langt foran Norge. USAs president, Joe Biden, sa denne uken at alle voksne i landet kan ha fått vaksine innen slutten av mai. Britenes statsminister, Boris Johnson, sa i slutten av februar at alle briter kan ha fått første dose innen utgangen av juli.
Så mens Norge ligger et stykke bak nå, kan det se annerledes ut til sommeren.
Mye kan svikte. Usikkerheten er spesielt knyttet til leveransene fra Astra Zeneca. Så sent som denne uken kom det færre vaksiner derfra enn planlagt.
Men det kan tenkes at Bent Høie er så blid fordi han tror det kan lykkes.
Og at han tar siste stikk.