Oslo har tapt en mulighet med ombyggingen av Torggata
Torggata er en tapt mulighet. Trendsettere er ikke alltid løsningen.
Torggatas særpreg balanserer på en knivsegg ”
«Oslos hippeste gate» er Torggata blitt kalt. Det som kan klassifiseres som trendy, starter riktignok først ved Youngstorget, som sliter med identiteten sin. Et titall skjenkesteder har ikke helt hjulpet. Det er strengt tatt idet man passerer Ring 1 i retning Grünerløkka at hipsterfaktoren for alvor øker.
Startskuddet for nye Torggata fant sted i 2013. Det er åtte år siden. «Vi har bygget om gaten etter nederlandsk modell (...)», fortalte datidens byråd for miljø og samferdsel, Guri Melby. Fotgjengere, syklister og uteservering skulle prioriteres.
Gaten er nå blitt en viktig ferdselsåre i Oslo. En aldri så liten trafikkork kunne oppstå om morgenen da alle syklet til jobb pre-pandemi. Det er også blitt en ettertraktet destinasjon for alle som liker å spise på restaurant, ikke minst den nye mathallen i Torggata bad.
Glem Nederland!
Det er likevel god grunn til å stille spørsmålet om Oslo har tapt en mulighet tross gode intensjoner og en tilsynelatende velfungerende gate.
Før desinfeksjonsarbeidet startet var Torggata hjem for utallige små familiebedrifter. Det var i dette området de fleste restaurantene som serverte mat fra SørøstAsia, var etablert.
I en kort periode lå en stor forretning som spesialiserte seg på matvarer fra det asiatiske kontinentet, også der. Den er nå erstattet av Vintagegitar. Der butikken til Vans ligger, befant det seg en koreansk restaurant i andre etasje. I det bygget som nå renoveres, ved krysset Bernt Ankers gate og Torggata, lå det en kinesisk restaurant som serverte dumplings.
Vietnamesiske Lille Saigon er fremdeles i Bernt Ankers gate etter 40 år. Den rommer en fortelling om flukt, entreprenørskap og mathistorie.
I sidegatene rundt Torggata er det flere små sørøstasiatiske restauranter. De biter seg fast tross økende husleie. Noen er tilpasset hipsterestetikken, som Koie Ramen.
Den populære thailandske Rice Bowl lå i 19 år i Youngs gate før den flyttet til Kirkegata. Spisestedet ble raskt populært blant unge med muslimsk bakgrunn fordi den ikke serverte alkohol.
Lag en unik identitet
I stedet for å skape et lite stykke Nederland kunne smarte byutviklere ha etablert en gate med tydelig identitet. En liten «Chinatown» eller med en annen samlebetegnelse, siden det er flere nasjonaliteter fra
Asia representert. Hvem er det som ikke elsker å vandre rundt i Chinatown i New York, San Francisco eller i London?
Det kunne til og med vært et eget inngangsport i begge ender av gaten, slik det er i de nevnte byene.
Oslo kunne samle alle de sørøstasiatiske spisestedene og butikkene langs Torggata. Slik kunne hovedstaden ha skapt en attraksjon som både ville ha vært en omfavnelse av næringen innvandrere bidrar med og en byutvikling der røttene til gaten var blitt bevart.
Denne tankegangen handler ikke om nostalgi, men identitetsbygging.
Torggatas særpreg balanserer på en knivsegg. Fremdeles er det litt sjuskete på riktig måte, med de opprinnelige kebabsjappene og slitne fasader der byens historie ligger gjemt. Forsvinner dette, vil Torggata lett bli enda en pregløs gate.
Det hviler et stort ansvar på alle som etablerer seg der i tiden fremover. For byens del er det nok på tide å forstå at byutvikling ikke er ensbetydende med et tilsig av trendsettere og heller fokusere på de kreftene som ofte ligger rett foran nesetippen.