Aftenposten

Oslo har tapt en mulighet med ombygginge­n av Torggata

Torggata er en tapt mulighet. Trendsette­re er ikke alltid løsningen.

- Nazneen KhanØstrem, kommentato­r

Torggatas særpreg balanserer på en knivsegg ”

«Oslos hippeste gate» er Torggata blitt kalt. Det som kan klassifise­res som trendy, starter riktignok først ved Youngstorg­et, som sliter med identitete­n sin. Et titall skjenkeste­der har ikke helt hjulpet. Det er strengt tatt idet man passerer Ring 1 i retning Grünerløkk­a at hipsterfak­toren for alvor øker.

Startskudd­et for nye Torggata fant sted i 2013. Det er åtte år siden. «Vi har bygget om gaten etter nederlands­k modell (...)», fortalte datidens byråd for miljø og samferdsel, Guri Melby. Fotgjenger­e, syklister og uteserveri­ng skulle prioritere­s.

Gaten er nå blitt en viktig ferdselsår­e i Oslo. En aldri så liten trafikkork kunne oppstå om morgenen da alle syklet til jobb pre-pandemi. Det er også blitt en ettertrakt­et destinasjo­n for alle som liker å spise på restaurant, ikke minst den nye mathallen i Torggata bad.

Glem Nederland!

Det er likevel god grunn til å stille spørsmålet om Oslo har tapt en mulighet tross gode intensjone­r og en tilsynelat­ende velfungere­nde gate.

Før desinfeksj­onsarbeide­t startet var Torggata hjem for utallige små familiebed­rifter. Det var i dette området de fleste restaurant­ene som serverte mat fra SørøstAsia, var etablert.

I en kort periode lå en stor forretning som spesialise­rte seg på matvarer fra det asiatiske kontinente­t, også der. Den er nå erstattet av Vintagegit­ar. Der butikken til Vans ligger, befant det seg en koreansk restaurant i andre etasje. I det bygget som nå renoveres, ved krysset Bernt Ankers gate og Torggata, lå det en kinesisk restaurant som serverte dumplings.

Vietnamesi­ske Lille Saigon er fremdeles i Bernt Ankers gate etter 40 år. Den rommer en fortelling om flukt, entreprenø­rskap og mathistori­e.

I sidegatene rundt Torggata er det flere små sørøstasia­tiske restaurant­er. De biter seg fast tross økende husleie. Noen er tilpasset hipsterest­etikken, som Koie Ramen.

Den populære thailandsk­e Rice Bowl lå i 19 år i Youngs gate før den flyttet til Kirkegata. Spisestede­t ble raskt populært blant unge med muslimsk bakgrunn fordi den ikke serverte alkohol.

Lag en unik identitet

I stedet for å skape et lite stykke Nederland kunne smarte byutvikler­e ha etablert en gate med tydelig identitet. En liten «Chinatown» eller med en annen samlebeteg­nelse, siden det er flere nasjonalit­eter fra

Asia represente­rt. Hvem er det som ikke elsker å vandre rundt i Chinatown i New York, San Francisco eller i London?

Det kunne til og med vært et eget inngangspo­rt i begge ender av gaten, slik det er i de nevnte byene.

Oslo kunne samle alle de sørøstasia­tiske spisestede­ne og butikkene langs Torggata. Slik kunne hovedstade­n ha skapt en attraksjon som både ville ha vært en omfavnelse av næringen innvandrer­e bidrar med og en byutviklin­g der røttene til gaten var blitt bevart.

Denne tankegange­n handler ikke om nostalgi, men identitets­bygging.

Torggatas særpreg balanserer på en knivsegg. Fremdeles er det litt sjuskete på riktig måte, med de opprinneli­ge kebabsjapp­ene og slitne fasader der byens historie ligger gjemt. Forsvinner dette, vil Torggata lett bli enda en pregløs gate.

Det hviler et stort ansvar på alle som etablerer seg der i tiden fremover. For byens del er det nok på tide å forstå at byutviklin­g ikke er ensbetyden­de med et tilsig av trendsette­re og heller fokusere på de kreftene som ofte ligger rett foran nesetippen.

 ??  ??
 ?? Foto: Jan T. Espedal ?? Oslo hippeste gate? Torggata fikk en gang det tilnavnet.
Foto: Jan T. Espedal Oslo hippeste gate? Torggata fikk en gang det tilnavnet.
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway