EU advarer mot en «totalitær trussel»
Eu-parlamentet har bestemt at investeringsavtalen med Kina skal skrinlegges inntil videre.
EU-lederne var skikkelig fornøyd. Det var den nest siste dagen i 2020, og syv års arbeid var kronet med seier. Endelig var de blitt enige med Kina om en avtale som ville gjøre det lettere å investere i Midtens rike.
Kinas sterke mann, Xi Jinping, var også strålende fornøyd. Avtalen var den mest ambisiøse Eu-landene noen gang hadde inngått med et tredjeland.
Nå er hele avtalen lagt til side. Like før pinsehelgen bestemte Eu-parlamentet at investeringsavtalen med Kina skal skrinlegges inntil videre.
Hvorfor?
Advarer mot «totalitær trussel»
Den direkte årsaken er at Beijing-myndighetene i mars satte flere europeiske politikere, diplomater, akademikere og tankesmier i EU på svartelisten, slik at de ikke lenger kan reise til Kina.
Dette var en spontan reaksjon på at EU like før hadde innført sanksjoner mot kinesiske tjenestemenn på grunn av den pågående undertrykkelsen av uigurer og andre minoritetsgrupper.
Kinas rasende reaksjon på disse europeiske sanksjonene gjorde det til slutt umulig å gå videre med investeringsavtalen. Da Eu-parlamentet stemte for å legge avtalen på is, kom det inn 599 ja-stemmer. Bare 30 var imot.
Språket i resolusjonen er svært sterkt. Ordet «fordømme» dukker opp en rekke ganger. Og Eu-politikerne er åpenbart rasende over Kinas reaksjon:
«Sanksjonene er et ledd i et forsøk på å stagge hvordan vi i resten av verden snakker om Kina. Det er et ledd i en totalitær trussel», heter det i Eu-resolusjonen.
Nederlag for Xi og Merkel
Europeiske Kina-eksperter klør seg nå i hodet over hvor raskt ting har raknet i forholdet mellom EU og Kina.
– Det største spørsmålet er hva Xi Jinping har tenkt, sier Kina-eksperten Theresa Fallon.
Hun leder den Brussel-baserte tankesmien Centre for Russia Europe Asia Studies og har fulgt utviklingen svært nøye.
– Da Xi innførte disse sanksjonene, hadde ikke EU noe annet valg enn å skrinlegge avtalen. Det må de ha visst i Beijing. Jeg tror det var en spontan reaksjon og et følelsesutbrudd. De ville vise styrke, og de langet ut, sier hun.
Fallon legger til at Xi Jinping ikke er den eneste taperen i denne saken. Også den tyske kansleren, Angela Merkel, har grunn til å være skuffet, mener hun. Både Merkel og Frankrikes president, Macron, har ivret etter en avtale med Kina.
– De har satt næringsinteresser foran menneskerettighetene. Heldigvis har EUparlamentet slått tilbake. De nekter å sitte stille mens overgrepene pågår i Xinjiang, sier Fallon.
– Knefall for Kina
Nå kan EUS beslutning også føre til et nederlag for Norge og statsminister Erna Solberg.
Siden 2008 har norske myndigheter forhandlet med Beijing om en frihandelsavtale. En slik avtale kan gi 47–160 milliarder kroner i økte inntekter fra eksport til Kina, ifølge Nærings- og fiskeridepartementet.
Men forhandlingene tar tid. Fra 2010 til 2016 sto de stille fordi Kina straffet Norge for fredsprisen til demokratiaktivisten Liu Xiaobo. De siste årene har forhandlingene pågått samtidig som mange vestlige land er blitt langt mer kritiske til Kinas menneskerettighetsbrudd.
– En norsk-kinesisk avtale i dag vil bli ansett som et knefall for Kina, sier Charles Parton.
Den britiske Kina-eksperten har 37 år bak seg som britisk diplomat i Øst-asia. I dag er han tilknyttet den anerkjente tankesmien Rusi. Han legger til:
– Den typen knefall er raskt i ferd med
å gå av moten. En norsk-kinesisk handelsavtale vil trolig bli møtt med fordømmelse fra andre liberale demokratier.
Parton legger til grunn at en norsk avtale med Kina ikke vil inneholde andre innrømmelser fra Beijing enn hva EU fikk til i sin investeringsavtale. Særlig er det spørsmålet om arbeidstageres rettigheter som har vært utfordrende.
I investeringsavtalen mellom Kina og EU går ikke Beijing-myndighetene lenger enn å love at de skal vurdere å styrke arbeidstageres rettigheter. Men dette lille steget ble ansett som et gjennombrudd.
Forventer forståelse fra Kina
Dersom Norge ikke oppnår minst like mye som EU på dette området, kan det bli vanskelig å få til en avtale. Det mener Michael Tetzschner (H), nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.
– Norge bør ligge i kjølvannet av de avtalene der EU oppnår mer enn oss, selv om dette vil få følger for fremdriften og en eventuell enighet om en handelsavtale, sier han.
Han legger til at han ikke venter negative reaksjoner fra Beijing-myndighetene dersom Norge legger handelsavtalen på is.
– Forhandlingene ble jo parkert av kinesiske myndigheter i flere år. Derfor er jeg sikker på at de vil ha forståelse for at Norge vil velge å avvente til man eventuelt er blitt enige, sier han.
Ingen svar fra norske forhandlere
Hvor langt Norge og Kina er kommet i forhandlingene, er vanskelig å si. I oktober sa næringsminister Iselin Nybø (V) at det var snakk om «måneder heller enn år» før partene var enige.
Aftenposten har sendt fire konkrete spørsmål om handelsavtalen til Næringsog fiskeridepartementet. I retur sendte departementet en kort kommentar i statssekretær Lucie Katrine Sunde-eidems navn.
– Det er det vi kan tilby pr. nå, heter det i en e-post fra departementets kommunikasjonsavdeling.
Og svaret de kunne tilby? Det lyder slik: «Forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina fortsetter, men det gjenstår fortsatt å bli enig om enkelte krevende spørsmål. Regjeringen vil ta stilling til helheten når avtalen er ferdigforhandlet.»