Norge trenger politikk for den siste olje

Ien ny rapport kommer et uvant budskap fra Det internasjonale energibyrået (IEA). Byrået har tidligere sagt ved flere anledninger at verden vil trenger hver dråpe norsk olje. Nå er konklusjonen fra IEA at verden kan slutte å lete etter mer gass, olje og kull. Det betyr ikke at IEA plutselig har tatt klimaproblemet innover seg. Forskjellen handler om at premissene i den nye rapporten er annerledes. I tidligere analyser har IEA lagt vekt på målet om å holde økningen i temperaturen på godt under 2 grader. Den nye rapporten er en grundig analyse av hva som skal til hvis temperaturøkningen skal stanses på 1,5 grader, altså det mest ambisiøse målet i Parisavtalen fra 2015.

I en slik verden er det ingen vits i å lete etter mer fossil energi. Det vil fortsatt trengs investeringer i olje- og gassutvinning. Men det holder å investere i eksisterende felter.

Analysen er ikke en fasit, men den beskriver hvor stor og rask omstilling verden må igjennom for å klare målet. Den er heller ikke noen prognose for hva som er den mest sannsynlige utviklingen i årene frem mot 2050. Foreløpig er både politikk og ambisjoner i verden for svake til å komme på rett kurs for å stanse økningen i temperaturen på et så lavt nivå.

Den nye rapporten er laget som en del av forarbeidet før klimatoppmøtet Cop 26. Det ble utsatt på grunn av pandemien, men skal etter planen holdes i Glasgow i november. Der skal landene ideelt sett skjerpe sine klimaplaner slik at politikken blir mer i tråd med målene i Parisavtalen.

Norske myndigheter og norsk oljenæring har lagt stor vekt på IEAS analyser. Det bør gjøres også denne gangen. For olje- og gasslandet Norge er analysen en understrekning av hvordan usikkerheten vokser for landets viktigste næring. Det betyr ikke at kranene skal skrus av i morgen. Men det trengs en nytenkning som stortingsflertallet så langt ikke har vist vilje til.

For et år siden vedtok Stortinget en hjelpepakke for oljenæringen som gir skattesubsidier til nye investeringer. Slik kan ikke landet holde på. Skal Norge drive med petroleum, må poenget være å tjene penger på det. Skattesubsidier øker risikoen for investeringer som ikke blir lønnsomme for samfunnet.

Det har vært viktig i norsk politikk at rammebetingelsene for oljenæringen skal ligge fast. Men verden er i endring, og politikken må tilpasses det. Første steg er å fjerne subsidieringen.

Analysen er en understrekning av hvordan usikkerheten vokser for Norges viktigste næring ”