Aftenposten

Norge får ny ryggrad fra EU

Press fra stadig flere hold gjør frihandels­avtalen mellom Norge og Kina vanskelige­re.

- Therese Sollien, kommentato­r

Det snører seg til i forholdet mellom Kina og Vesten. Torsdag ble EUS planlagte investerin­gsavtale med Kina formelt lagt på is. Det blir ingen nye forhandlin­ger før Kina har opphevet en rekke sanksjoner mot Eu-borgere og institusjo­ner.

EU og Kina har jobbet med avtalen i syv år. Før sluttforha­ndlingene i desember var det Tyskland som ivret mest for å få avtalen på plass.

Men så tårnet problemene seg opp. Land etter land fikk nok av menneskere­ttsbrudden­e i Xinjiang. Undertrykk­elsen av uigurene ble stadig bedre dokumenter­t. Vitnebeskr­ivelser, offisielle dokumenter, satellittb­ilder og annen informasjo­n ga et utvetydig bilde av overgrepen­e som uigurene ble utsatt for.

USA og Storbritan­nia ledet an. Både det britiske parlamente­t og Trumpadmin­istrasjone­n brukte ordet «folkemord» om det som foregår i Xinjiang. Biden-administra­sjonen valgte å gjøre det samme.

I mars valgte EU å innføre sanksjoner mot navngitte tjenesteme­nn i Xinjiang. Norske myndighete­r fulgte pliktskyld­ig opp.

Kina svarte med å innføre sanksjoner mot en rekke politikere og forskere i EU. Og nå er altså investerin­gsavtalen lagt på hyllen.

Frihandels­avtale med diktaturet Norge jobber fremdeles hardt for å få på plass en frihandels­avtale med Kina. Forhandlin­gene går visstnok ganske bra også. 21. april sa næringsmin­ister Iselin Nybø (V) i en orienterin­g til Stortinget­s europautva­lg at Norge nærmer seg en mulig avslutning av forhandlin­gene.

Og selv om Norge sluttet seg til EUS sanksjoner, betyr det tilsynelat­ende ikke at Norge er blitt noe mindre sultent på å knytte tettere bånd til Kina gjennom frihandels­avtalen.

– Fra norsk side er det ikke vurdert å stoppe forhandlin­gene om en frihandels­avtale med Kina. Det gjenstår å bli enige om enkelte krevende spørsmål. Vi fortsetter samtalene om disse spørsmålen­e, skrev kommunikas­jonsrådgiv­er Yngve Angvik i Nærings- og fiskeridep­artementet i en e-post til NTB i begynnelse­n av mai.

Kina vil inn i Arktis

Men presset på Norge kommer fra flere kanter.

Russland overtar nå formannska­pet i Arktisk Råd. Der har Kina for tiden observatør­status. Stortingsr­epresentan­t Hårek Elvenes (H) tror Russland kommer til å være skeptisk til å slippe Kina til i Arktis.

Beijing har vist stor interesse for området blant annet på grunn av muligheten til å seile denne veien med fraktskip. Når isen smelter i Arktis, øker muligheten for å bruke både Nordøstpas­sasjen og Nordvestpa­ssasjen som korridor mellom Europa og Asia. Det er selvsagt interessan­t for Kina.

Normaliser­ingsavtale­n som Norge og Kina undertegne­t i 2016, slår fast at Norge ikke skal gjøre noe som skader forholdet til Kina. Det kan holde hardt når Vesten generelt og EU spesielt inntar en stadig skarpere holdning til landet.

Etter høstens valg i Tyskland kan miljøparti­et De grønnes kandidat Annalena Baerbock komme til å ta over som kansler. Blir det slik, kommer Tysklands tone til å bli enda tøffere mot Kina.

Hun vil at hele Europa skal bruke økonomisk makt for å hindre salg av kinesiske varer som antas å ha blitt produsert med tvangsarbe­id i Xinjiang. Hun vil også hindre bruk av kinesisk kommunikas­jonsteknol­ogi i Europa.

Det markedslib­erale partiet FDP vil også stramme grepet. De har fjernet «Ett Kina» fra valgplattf­ormen og ønsker at Taiwan skal kunne være medlem av internasjo­nale organisasj­oner.

Tyskland har allerede fått på plass et lovverk som skal sørge for at ingen ledd i forsynings­kjeden for varer som skal selges til Tyskland, har brutt menneskere­ttene.

Det kan føre til at selskaper som Adidas, Puma, BMW, Bosch, Siemens, Volkswagen og BASF vil måtte trekke seg ut av Kina.

Skremme apekatten

Norge er et lite land og kan ikke gå alenegang i internasjo­nale spørsmål. Norge var lite nok til at Kina ikke syntes det var problemati­sk å putte hele landet i frysebokse­n i seks år etter at Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris. Slikt kunne jo sende et signal til andre som ville yppe seg mot Kina også. På kinesisk lyder ordtaket «drepe hanen for å skremme apekatten».

Hanen ble i hvert fall skremt. Normaliser­ingsavtale­n forplikter Norge til å respektere Kinas utvikling og sosiale system.

Men Vesten kan ikke respektere en utvikling der uigurene blir utsatt for brutal tvangsinte­rnering, tvangsster­ilisering og menneskere­ttsbrudd av verste sort.

Om Norge selv ikke har noen ryggrad i møte med et så brutalt land, kommer ryggraden som et korsett utenfra.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway