Hva betyr «å bli bra» etter helseproblemer? Tre ord kan hjelpe oss å være tydeligere.

Er det ulike måter å bli bra på? Og når man er bra igjen, betyr det alltid at livet er blitt akkurat som før?

Både helsepersonell og privatpersoner bruker uttrykket «å bli bra igjen» om det å gjenvinne god helse, høy livskvalitet og evne til å arbeide og delta i samfunnet i etterkant av et helseproblem. Men helseplager kommer i svært mange varianter.

Det medvirker til at det kan være delte oppfatninger av når, eller i det hele tatt om, en person virkelig er blitt bra.

For eksempel er medisinsk behandling av hjerteinfarkt rask og effektiv. Men mange «friske» pasienter rapporterer likevel om langtidseffekter som tretthet, depresjon, angst og stress.

Deres nye «sunne» helsetilstand avviker derfor fra den de hadde før plagen oppsto. Er de blitt «bra»?

Vi trenger en mer nyansert måte å forstå det å bli bra på.

Ulike perspektiver

Den amerikanske sosiologen Andrew Twaddle har foreslått å bruke de engelske begrepene disease, illness og sickness om reduserte helsetilstander. Vi foreslår å bruke henholdsvis sykdom, lidelse og svekkelse som norske oversettelser.

Forskjellen kommer fra hvem som vurderer personen. Det vil si fra hvilket perspektiv personen vurderes:

Medisinske fagpersoner: Personen er rammet av sykdom.

Personen selv: Lider.

Samfunnet rundt: Folk oppfatter personen som svekket.

Vi har her laget to figurer som viser hvordan en person kan befinne seg i ulike stadier av reduserte helsetilstander.

Vi skal her basere oss på videreutviklinger av Twaddles triademodell av den norske filosofen Bjørn Hofmann.

Slik «å bli bra» brukes i dag, er det usikkert hva som menes.

Det kan bety å komme seg ut av sykdom, lidelse eller svekkelse, eller to-tre av disse tilstandene samtidig. I tillegg brukes begrepet i sammenhenger der personen, etter bedring, fortsatt er plaget ut fra ett eller to perspektiver.

Man kan for eksempel være syk, dårlig og svekket. Så blir man frisk sett fra et medisinsk perspektiv ( sykdom) og velfungerende sett fra et samfunnsmessig perspektiv ( svekkelse). Men likevel føler man seg dårlig.

Det tilsvarer å følge pil nummer én i figur én.

Mange veier ut

Eksempelet innledningsvis kan være en slik prosess. Legen sier personen er frisk, men vedkommende kjenner seg fortsatt dårlig. Her ser vi forskjellen på å komme seg etter sykdom, men fortsatt slite med lidelse.

Uttrykket «å bli behandlet som en spedalsk» forteller hvordan samfunnet kan stigmatisere og utstøte grupper vi tenker på som svekket.

Konkret for lepra (spedalskhet) gjelder det også når sykdommen faktisk er kurert og vedkommende føler seg bra. En slik utvikling følger pil nummer to i figur én.

Et annet eksempel er ubehandlet diabetes. Dette er en livstruende tilstand, men menigmann oppfatter ikke nødvendigvis en alvorlig svekkelse hos den det gjelder.

Etter insulinbehandling kan pasienten føle seg bra (være kvitt lidelse) og være velfungerende (kvitt svekkelse), men like

vel ha diabetes (sykdom).

Hen beveger seg etter pil nummer tre. Disse eksemplene viser at det å si at en person «er blitt bra igjen» er unyansert. Det er fordi vi ikke får vite hvordan bedringen har skjedd eller hvem som har stått for vurderingen.

Videre er det uklart om personen har vært gjennom én av 12 utviklinger (grå og svarte piler i figur to) der noen helseplager vedvarer.

Manglende evne til å ta inn over seg perspektiver utover det rent medisinske, som svekkelser og lidelser, kan utvilsomt ha negative utslag på enkeltmenneskets tilstand, selvfølelse og prognose.

Selvopplevd lidelse og samfunnets oppfatning av svekkelse utgjør sentrale deler av den totale helsetilstanden.

Tilbake til hva?

Grunnfestet i uttrykket «å bli bra igjen» er at livet etter en helseplage skal bli akkurat som før. I mange tilfeller er imidlertid den nye tilstanden enten bedre eller verre enn den gamle.

Et eksempel på å bli bedre er oppnådd immunitet etter en infeksjon. Da er kroppen bedre rustet til å håndtere neste runde med smitte.

Forbedringen kan også komme på det personlige plan, ved at sykdomsforløpet bidrar til et endret syn på livet og fremskynder viktige beslutninger. Disse kan på sikt gi økt livskvalitet og positive endringer i form av økt personlig styrke, bedre relasjoner til andre mennesker eller nye prioriteringer i livet.

Dette kalles posttraumatisk vekst. Motsatt opplever ferdigbehandlede kreftpasienter ofte langvarig og tyngende utmattelse. For koronasykdom er den langsiktige effekten på lunger og hjerne ennå ikke avklart. Vi vet heller ikke hvor lenge opparbeidet immunitet varer.

Her er det følgelig usikkert om før- eller etter-tilstanden er best. Samlet er det generelle uttrykket «å bli bra igjen» en utilstrekkelig beskrivelse av å komme seg etter et helseproblem, fordi den ikke sier noe om forholdet mellom sunnhetstilstandene før og etter.

Et nytt fokus

Å bli kvitt en helseplage må ikke alltid forstås som å vende «tilbake igjen» til en tidligere tilstand av helse.

Ofte vil det være mer hensiktsmessig å i stedet fokusere på å komme seg videre mot en ny helsetilstand, uten nødvendigvis å sammenligne med det som var.

Utvikling er mulig fra hvert av de tre perspektivene vi har diskutert over.

Vi skiller mellom kurering, heling og ha

bilitering.

Du kan bli kurert for sykdom uten at du blir helet fra lidelse eller habilitert fra svekkelse.

Spesielt er det viktig å påpeke at du selv vurderer om og når du er helet. Det handler blant annet om å bli fortrolig med sin nye livstilstand. Dette setter store krav til selvinnsikt og egeninnsats.

Habilitering påvirkes på sin side av sosiale oppfatninger, samt tildeling av formelle økonomiske rettigheter og tilbudet av helsetjenester og tilrettelegging.

De tre parallelle utviklingene kan påvirke hverandre, men går ikke alltid i samme tempo. Og noen ganger vil én være umulig, for eksempel å kurere en kronisk sykdom.

Likevel er det vesentlig at alle aspekter vurderes samlet for å oppnå en best tenkelig ny helse.

Felles forståelse

Sammensatte negative helsetilstander beskrives på en mer tilfredsstillende måte ved systematisk bruk av begrepene syk

dom, lidelse og svekkelse.

Det tydeliggjør hvem som står for vurderingen, og uheldige misforståelser kan unngås.

Tilsvarende kan kurering, heling og ha

bilitering brukes til å gi entydige beskrivelser av ulike måter å komme seg på.

Les mer på nett

Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere fra hele landet bidrar med artikler, debatt og essays.

Viten-artikler publiseres i Aftenpostens papirutgave tirsdager og torsdager, i tillegg til nettartikler på ap.no/viten.