Martin Luther King ville bedt oss om å være våkne
25.mai er det ett år siden G eorge Floyd ble drept, noe som ble fulgt av en global antirasistisk mobilisering. Samtidig er kampen mot «wokeness» for fullt i gang her hjemme.
Nylig skrev Eirik Løkke, rådgiver i Civita, om hvorfor vi alle bør kjempe iherdig mot dette fenomenet. Og motstanden er på god vei til å bli politisk i det Fremskrittspartiet går inn for å kjempe mot «krenkelseshysteri» og «woke».
Det de «anti-woke» har til felles, annet enn å påstå at dagens antirasister er autoritære og en potensiell fare for demokratiet, er at de begrunner denne motstanden ved å ta i bruk ordene til en av historiens mest kjente antirasister.
Martin Luther King Jr. blir stadig brukt som et argument for såkalt «fargeblindhet» og mot identitetspolitikk.
Men leser man flere av Kings taler, får man et helt annet inntrykk.
Å fremstille bevegelsene vi ser nå, som et slags motstykke til den «gamle», mener jeg er feil.
Slik jeg ser det, var King like «woke» som dagens antirasister.
Å snakke om diskrimineringen
Jeg husker at jeg, som mange andre, på skolen lærte om borgerrettighetsbevegelsen. Læreren spilte av den fantastiske «I have a dream»-talen av Martin Luther King Jr., og spesielt ett sitat ble fremhevet.
Sitatet var det følgende: «I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin, but by the content of their character.»
I årene etter har jeg med stor skuffelse og frustrasjon sett hvordan enkelte har brukt King og dette sitatet som et argument for å slutte å snakke om diskrimineringen og rasismen mange opplever på bakgrunn av hudfarge.
Som om rasismen vil forsvinne så lenge vi ikke snakker om det.
Være fri med den identiteten man har Kings datter, Bernice King, har en rekke ganger uttalt seg om bruken av enkelte sitater fra farens taler.
Spesielt har hun vist frustrasjon over ideen om at han sto for såkalt «fargeblindhet».
Selv har hun forklart at hennes far var opptatt av å anerkjenne den svarte identiteten, og at det handler om å se og respektere hele mennesket.
Drømmen var at barna hans i det hele tatt skulle få mulighet til å realisere sine drømmer i et samfunn hvor de ikke utelukkende ble dømt for hudfargen sin, men for sine egenskaper.
Det handlet om å være fri med den identiteten man har, ikke å være fri fra den.
Slik jeg ser det, var King like «woke» som dagens antirasister ”
King hadde ikke vært enig
Dagens motstandere av antirasistisk identitetspolitikk ser ut til å tro at strukturell rasisme og ideen om at hudfarge kan ha noe å si, bare er noe vi innbiller oss.
I en av Martin Luther Kings mindre kjente taler, «Remaining Awake Through a Great Revolution», er det nesten som om han snakker direkte til dem: «There are all too many people who, in some great period of social change, fail to achieve the new mental outlooks that the new situation demands. There is nothing more tragic than to sleep through a revolution.»
I samme tale tar King for seg et argument som også er mye brukt i norsk sammenheng, nemlig at rasisme vil løse seg over tid. Så lenge vi ikke snakker om hudfarge, vil rasismen bare forsvinne.
Men King hadde ikke vært enig der, heller: «Let nobody give you the impression that the problem of racial injustice will work itself out. Let nobody give you the impression that only time will solve the problem. That is a myth, and it is a myth because time is neutral. It can be used either constructively or destructively.»
Han var en aktiv antirasist
King var ikke bare en drømmer. Han var en aktiv antirasist som mobiliserte til boikott, streik og protest.
Han nektet å akseptere urettferdighet og snakket stadig om hvor skuffet han var over landet som mislyktes i å oppfylle sitt eget ideal.
Men han hadde håp om at gjennom juridiske og samfunnsmessige endringer kunne man begynne å nærme seg.
Og det var endringer – både de endringene han og andre aktivister hadde oppnådd, men også kravene om flere endringer, som gjorde at han var hatet og fryktet
av svært mange.
Han ble stemplet som ekstremist av FBI, som avlyttet ham og iherdig forsøkte å diskreditere ham.
Selv om King og borgerrettighetsbevegelsen tok i bruk fredelige virkemidler og var anti-vold, slik som dagens antirasister i aller største grad er, mente så mange som 85 prosent av den hvite befolkningen at borgerrettighetsaktivistene og deres aktiviteter var skadelige for saken.
Med andre ord: Krav om sosial endring er sjelden bare populært.
Antirasismen
Jeg har ingen tro på at King ikke ville ha støttet dagens Black lives matter-aktivister.
Han ville ha støttet deres fredfulle demonstrasjoner og deres krav om endring.
Antirasismen har noe for seg her hjemme også. Den er ikke splittende eller farlig, men rasismen er det.
Nå som vi befinner oss i en tid med fokus på sosial rettferdighet og likeverd, bør vi gjøre som King sier og holde oss våkne.