Fra vrakrester til kunstattraksjon
Skipsvraket lå på havets bunn i ti år. Nå inngår et vridde og vrengte skipsstålet i en skulptur som avdukes under Kistefosmuseets sesongåpning søndag 23. mai.
Lyden av gravemaskiner og anleggsvirksomhet blander seg med fuglekvitter. Kistefos-museet på Jevnaker gjør klar til ny sesongåpning. Den populære skulpturparken ble i fjor besøkt av 169.000, en tredobling fra året før. – Utrolig nok, midt i en pandemi. Fordi vi er utendørs, får vi lov til å holde åpent, sier direktør Birgitte Espeland. På Kistefos har publikum hele 250 mål å boltre seg på.
Ved den våryre elven ligger årets nye attraksjon, sørvest for spektakulære «The Twist». Hvitveisen brer seg som et teppe i skogsområdet. Der, innimellom ranke bjerker, grantrær og falne trestammer, skimtes en ruvende, rustbrun skygge. Tett på, når man runder skulpturen, kommer en bølgende, oransje form til syne.
Rester fra et skipsforlis
Skulpturen Untitled er laget av amerikanske Carol Bove (f. 1971). Hennes foretrukne materiale er stål. I verket laget for Kistefos, stammer mye av stålet fra et dramatisk skipsforlis utenfor norskekysten i 2007. Rustne rester av skipsvraket er dekket av skjell. Det er hakket og herjet. Skulpturen er skarp og myk samtidig og måler tre ganger fire meter.
Da Carol Bove besøkte Kistefos i 2018, forelsket hun seg i skogområdet ved elven.
– Hun ville at skulpturen skulle stå akkurat her, sier prosjektleder Anja Grøner Krogstad fra Christen Sveaas´ Kunstsamling.
Skulpturen på Kistefos er laget med stål fra lasteskipet MS Server som sank utenfor Fedje i 2007. Skipet var på vei til Murmansk da det blåste opp til storm. Mannskapet måtte evakueres med helikopter, og skipet sank til bunns i to deler. Skipsforliset forårsaket en stor oljekatastrofe langs kysten. I 2018 ble skipet hevet. Den bakre delen besto av 1500 tonn stål, og det er denne delen som er brukt i Boves skulptur.
Tur-retur Norge-new York
Stålet ble fraktet til New York, der Bove har sitt atelier. Ved hjelp av løftekraner og hydraulikk har kunstneren bearbeidet vrakrestene og innlemmet stål fra skraphauger i arbeidet. Endelig la skulpturen ut på sin siste sjøreise tilbake til Norge. Nå har den funnet sin havn ved bredden av Randselva.
– Vi er glad for endelig å vise frem Carol Boves verk. Koronaviruset forsinket prosessen med å få verket hit, sier direktør Birgitte Espeland. Hun forteller at Boves arbeid utvider Kistefos både geografisk og kunstnerisk. I august får Kistefos enda en stor skulptur som skal plasseres i skogen ved elven. Foreløpig er bare et fundament på plass, og kunstnerens navn er ikke offentliggjort ennå.
– Dette området er en hittil uutnyttet del av skulpturlandskapet, sier hun.
Kistefos har også oppgradert kafeene. I skogsområdet er nye benker satt ut, slik at publikum kan nyte naturen ved elven. Beitende kuer hører også med. I museumsbutikken kan man til og med kjøpe håndklær. Rett og slett fordi mange blir klissvåte etter å ha lekt i Jeppe Heins labyrint-skulptur Veien til stillheten. Den spruter nemlig vann.
Direktør Espeland sier Kistefos har noe for både store og små. Mange kommer igjen og igjen for å oppleve kunsten. Også toalettbesøkene blir en kunstopplevelse, men nå har det oppstått tvist om nettopp toalettene i The Twist.
Rettslig strid om toalettene
De spektakulære toalettene er gjenstand for en rettssak i august. Stiftelsen Kistefos-museet saksøker det danske stjernearkitektfirmaet Bjarke Ingels Group. Tvisten skal gjelde budsjettoverskridelse på «det lille, private rom», skriver Kapital.
Espeland ønsker ikke å si noe saken.
– Nå er vi bare opptatt av å få utstillingene og parken klar til åpningen, sier hun. Toalettene med videobilder holdes åpne hele sommeren, og toalettbesøket er gratis, helt uavhengig av rettstvisten.