Terje Eidsvig

Min venn Terje Eidsvig døde 7. mai. Han var født 25. september 1943, så han rakk å få med seg noen år alderdom. Selv om det ble altfor få.

Terje har vært min venn helt siden vi møttes på Ris skole i 1960. Vi hadde også glade år sammen som naboer på Østerås, med hans Adele og min Lillen.

Terje levde og åndet for business, hvor han gjorde stor suksess. Utgangspunktet var bedriften Defa, som ble grunnlagt av hans far. Oppstarten var presstøpning av aluminium og lokaler i Sandvika. Så kom elektriske motorvarmere.

Defa feide inn i dette markedet som en vind. Produksjonen ble flyttet til Nesbyen, og Defa dominerte markedet. Fortjenesten var solid. Terje sto på – både dag og natt. Etter hvert førte dette til en meget gode resultater. Det er ikke Terjes arv som har ført virksomheten frem til i dag. Det er hans egen innsats.

Som forretningsmann var han intens og tøff, men som person var han heller beskjeden. Han hatet skryt – også når andre prøvde å skryte av ham. Og han var absolutt mediesky.

Hans livsførsel var nøktern, rikdommen tatt i betraktning. Men familien var viktig, og her var han både raus og omsorgsfull. Han viste også en enestående omsorg og engasjement hvis noen i hans krets hadde sykdommer eller andre problemer.

Og så hadde han ett svakt punkt: biler. Alltid de flotteste og alltid stor interesse. Det kan vel ha vært noen reminisenser fra rallykjøringen i ungdommen.

Terje og Adele har i de senere år vært bofaste i Ennetbürgen i Sveits. Han var engasjert i næringspolitikk, og vi hadde mange gode diskusjoner sammen. Defa ble overført til sønnen

Didrik, mens datteren Elisabeth overtok andre deler av formuen.

Familie, barn og barnebarn var alltid viktig og vesentlig for Terje. Og et langt samliv med

Adele.

Jeg takker Terje for hyggelig vennskap.