Dette er mannen Hviterussland ville ha fatt i
Det var som i en spionfilm. Flyet nærmet seg grensen da det ble tvunget til å snu. Hvorfor var det så viktig for hviterussiske myndigheter å få fatt i 26 år gamle Roman Protasevitsj?
Roman Protasevitsj (26) er en regimekritiker som flyktet til eksil i Litauen i 2019. 1. pinsedag ble flyet han satt i tvunget til å lande i Hviterussland.
Protasevitsj hadde gått om bord på en helt ordinær Ryanair-flyvning, FR497, fra Athen i Hellas til Vilnius i Litauen 1. pinsedag. Han var sammen med kjæresten sin. Totalt var det 120 passasjerer om bord. Klokken 13 skulle flyet ha landet i i Vilnius.
Det Protasevitsj ikke visste, var at hviterussiske Kgb-agenter skal ha sittet på flyet sammen med ham.
Som The New York Times skriver: Det som skjedde videre, kunne vært handlingen i en Jason Bourne-film. Like før flyet krysset grensen til Litauen, endret det brått kurs. Det hviterussiske luftforsvaret sendte opp jagerfly, ifølge avisen.
Mens flyet ennå befant seg i hviterussisk luftrom, ble det omdirigert til Minsk i Hviterussland. Litauens president sier flyet ble tvunget til å snu.
Og hvem sto bak?
Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko ga selv ordren, ifølge statlige medier i Hviterussland.
Ifølge hviterussiske myndigheter ble flyet tvunget til å lande i Minsk fordi det forelå en bombetrussel. Det er en forklaring det internasjonale samfunnet ikke har akseptert.
2. pinsedag fordømte en rekke Eu-ledere det som skjedde. Eu-toppen Charles Michel kalte det en internasjonal skandale. Luftfartsmyndigheter i flere land advarer mot å fly over Hviterussland. Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) kaller hendelsen «sjokkerende og totalt uakseptabelt».
Sa imot «Europas siste diktator» Hvorfor var det så viktig for Lukasjenko å stanse flyet med 26 år gamle Roman Protasevitsj?
Han var en av de unge «cyber-journalistene» som i økende grad har formulert kritikk og organisert motstemmene i et land der motstand mot myndighetene blir slått hardt ned på.
Protasjevitsj er en av nøkkelpersonene i det vi kan kalle en alternativ, uavhengig medievirkelighet i landet, sier seniorrådgiver i Diku og Hviterussland-ekspert Martin Paulsen.
Han viser til at Lukasjenko har full kontroll over til tradisjonelle medier, aviser, TV og internett.
– Dette ser ut som et målrettet forsøk på å stoppe informasjonsstrømmen og tilgang på uavhengige nyhetskilder. Vi skal ikke undervurdere betydningen det har. Det er viktig for å mobilisere til demonstrasjoner og fortelle hva som skjer i landet. Folk blir sittende igjen uten tilgang til informasjon, sier Paulsen.
Europas siste diktator
President Aleksandr Lukasjenko (65) har styrt Hviterussland i et kvart århundre. Han kom til makten allerede i 1994, i kaoset etter Sovjetunionens kollaps, og beskrives gjerne som Europas siste diktator. Presidenten har slått hardt ned på opposisjon.
9. august i fjor ble han nok en gang gjenvalgt, med over 80 prosent av stemmene. Valget ble sterkt kritisert. Eu-landene aksepterte ikke valgresultatet. Ingen internasjonale observatører fikk følge valget. Internett «forsvant» valgdagen. Store demonstrasjoner i etterkant ble slått brutalt ned av politiet.
Men til forskjell fra tidligere valg, var motstemmene høylytte denne gang. Og i et land der det er langt mellom de uavhengige mediene, har én kanal vært sentral for opposisjonen: nyhetsplattformen Nexta på den digitale appen Telegram.
Nexta – som uttales «NEKH-TA» og betyr
«Noen», drives av en håndfull regimekritikere i eksil. Protasevitsj var tidligere en av redaktørene.
Allerede som tenåring gjorde Roman Protasevitsj seg bemerket som en kritisk røst: Han ble utvist fra skolen han gikk på i 2011, etter å ha deltatt i en demonstrasjon.
Han fortsatte i rollen som blogger og regimekritisk journalist. Han var en periode redaktør for nyhetstjenesten Nexta, der kritikere av Lukasjenko delt regimekritisk informasjon og organisert demonstrasjoner.
Nexta har ikke et eget nettsted, men mellom 1,5 og 2 millioner abonnenter på sin meldingstjeneste på Telegram. «En pioner innen cyberjournalistikk», kalte Nexta seg da BBC omtalte kanalens rolle under valgprotestene i fjor.
Ved valget i 2020 hadde Nexta fått et stort publikum. Abonnentene fikk historier om valgfusk og politivold, og tips om protestarrangementer. Dette var også et sted for å dele tips om hvordan man taklet politiet, hva man gjorde om man ble utsatt for tåregass på demonstrasjoner og lignende, beskrev New York Times i en større reportasje sist høst.
Allerede i 2019, før det omstridte valget i 2020, flyktet redaktør Protasevitsj til Litauen. Fra utlandet fortsatte han arbeidet. I november i fjor ble han tiltalt for å oppildne til uro og hat, ifølge The New York Times.
Protasevitsj jobber nå for en annen Telegram-kanal, Belamova. Den jobben overtok han etter at blogger Igor Losik ble arrestert i fjor, melder BBC.
Kjæresten også pågrepet
Denne helgen ble Roman Protasevitsj pågrepet i den dramatiske omdirigeringen av et Ryanair-fly på vei mot Litauen.
Kilder om bord forteller ifølge BBC at alt var som normalt om bord inntil kapteinen varslet en nødlanding. Det utløste frykt og panikk om bord.
Protasevitsj var i Athen for å delta på en konferanse der også Svetlana Tikhanovskaja, opposisjonslederen som hevdet å være den reelle vinneren av fjorårets valg. Hun lever også i eksil i Litauen.
Den unge mannen selv fremsto som livredd, sier flere kilder om bord til AFP. Han skalv da han forlot flyet, ifølge vitneobservasjoner. Til medpassasjerer sa han at han kunne vente seg dødsstraff i dette landet.
Viktig kilde til informasjon for folk
Telegram-kanalen Protasevitsj jobber for spilte en betydelig rolle under demonstrasjonene før valget i august i fjor og i ettertid.
– Det er blitt den viktigste kilden til informasjon når de tradisjonelle mediene er fullstendig kontrollert av Lukasjenko, sier hviterussland-eksperten Martin Paulsen.
Telegram er mer sikker å bruke, og har derfor blitt veldig populær både i Hviterussland, Russland og andre land med autoritært styre.
– Folk har kunnet sende inn informasjon, uten å være redde for å bli oppdaget. De har vært raskt ut med informasjon, og spiller en viktig rolle til formidle tidspunkter for møtesteder i forbindelse med markeringer og demonstrasjoner. Så de har både vært en nyhetskilde, og samtidig hatt en funksjon som organisator.
Han sier at Protasevitsj og hans kolleger ikke er journalister i tradisjonell forstand, blant annet når det gjelder kildekritikk.
– De er mer opptatt av å spre informasjon raskt for å få folk ut i gatene.