Stadig flere minoritetsbarn i Oslos barnehager
– Bra for barna å være i barnehagen, sier Taiba Hummera – førstegenerasjons innvandrer og typisk for en ny tendens.
–Jeg mener det er kjempebra for barna å være i barnehagen, sier Taiba Hummera. Aftenposten møter henne i det hun er i ferd med å levere datteren, Minahil (3), i Haugenstien barnehage på Furuset.
– Barna lærer masse, de går på turer og det er egne språkgrupper. Samtidig gjør det at jeg får tid til å lære bedre norsk, sier Hummera, som etter at hun har vinket farvel til datteren, skal rett på norskkurs.
– Jeg vil lære å snakke bedre, slik at jeg kan hjelpe ungene mine videre senere, forteller hun.
Hummera er førstegenerasjons innvandrer og typisk for en ny tendens. En stadig høyere andel barn med minoritetsspråklig bakgrunn, går nå i barnehage i hovedstaden.
Øker kraftig
For fem år siden var andelen bare 78,3 prosent, betydelig lavere enn for barn generelt.
Nå er andelen over 90 prosent, viser ferske tall fra SSB. Det er en økning på 12,1 prosent fra 2015 til 2020.
– Det er helt fantastiske resultater, mener Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap). Han har invitert Aftenposten på barnehagebesøk for å fortelle om de nye tallene.
Andelen øker også for barn generelt i Oslo, fra 86,5 i 2015 til 91,4 prosent i fjor. Men andelen øker raskere i minoritetsbefolkningen. Hvis utviklingen fortsetter, vil andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage i Oslo passere andelen majoritetsspråklige barn i løpet av noen få år.
I statistikken er det å være minoritetsspråklig definert som at begge foreldrene har et annet morsmål enn norsk, dansk, svensk, samisk eller engelsk.
Dette betyr ikke at det er i ferd med å bli flere minoritetsspråklige barn enn barn med norsk bakgrunn i barnehagene. De minoritetsspråklige barna utgjør nå cirka en tredjedel av det totale antallet barn i Oslo-barnehagene.
Gir barnehageplasser æren
– Det er en veldig villet politikk. Vi mener det er veien til bedre integrering, bedre språklæring og utvikling av sosiale ferdigheter, sier Johansen.
Han viser til at Oslo har hatt store utfordringer med barn som starter på skolen uten å kunne godt nok norsk.
– Da starter en på minussiden. Etter å ha vært i barnehagene, starter en på et mye likere nivå, mener han.
Som en del av forklaringen viser Johansen til satsing på nye barnehageplasser.
– Før valget i 2015 var en av mine absolutt viktigste saker at vi skulle bygge 3000 nye barnehageplasser. Det var også grunnen til at vi innførte en moderat eiendomsskatt. Det har vi mer enn oppfylt, bare her i Groruddalen har vi bygd eller rehabilitert over 20 barnehager, sier han.
– Var barnehageplasser virkelig hovedårsaken til at få barn med minoritetsbakgrunn gikk i barnehage?
– Ja, det er en del av forklaringen. Vi hadde en av landets laveste barnehagedekninger da vi gikk på i 2015. Det vi har erfart, er at hvis det var en liten barriere mot å sende barnet sitt i barnehagen, så ble det ikke bedre ved at det ikke er nok barnehageplasser i nærområdet.
Gratis kjernetid
– Vi ser hvor viktig dette er for vår befolkning, sier Bu-leder i bydel Alna, Mari Morken (Ap). Hun viser til at rundt halvparten av innbyggerne i bydelen har minoritetsspråklig bakgrunn.