At dette vil koste mer enn det smaker, kunne Lukasjenko kanskje ikke se
Forsto Aleksandr Lukasjenko hva han gjorde?
Lukasjenko nærmer seg 30 år som president. Helt fra starten i 1994 har han systematisk samlet all makt i sine hender. I egne øyne må han være en stor suksess. Da Tysklands (homofile) daværende utenriksminister Guido Westerwelle i 2012 kalte ham en diktator, svarte Lukasjenko at «det er bedre å være diktator enn homo».
Dessuten er mannen ikke eldre enn 66. Han har ingen planer om å gi seg. Tvert imot. Den siste tiden har han igjen vært opptatt av å bedre forholdet til Vesten.
Lukasjenko har nemlig vært under press etter «presidentvalget» i fjor, der han fikk 80 prosent av stemmene. Øvelsen var så åpenbart manipulert at EU og en mengde enkeltland har nektet å godta den. Mange mener at opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja var den egentlige vinneren. Vesten har iverksatt sanksjoner, som er begynt å bite.
Derfor kom altså Lukasjenkos forsøk på å få til et tøvær.
Da virker det pussig å tvinge et Ryanair-fly fra Athen til Vilnius ned i den hviterussiske hovedstaden Minsk. Påskuddet var en åpenbart falsk bombetrussel. Målet var å ta en av passasjerene: Roman Protasevitsj, en regimekritisk journalist i eksil. Via en antagelig påtvungen tilståelse på den offisielle Tv-kanalen har Protasevitsj nå forsvunnet inn i et sort hull.
Kan han tenke abstrakt?
EU og Vesten for øvrig liker ikke forstyrrelse av flytrafikken, at passasjerer settes i fare og at opposisjonelle fengsles. Handlingen var en sikker vei til forsterkede sanksjoner mot Hviterussland. De kommer da også. Forsto Lukasjenko det?
Forskning viser at autoritære og totalitære ledere ofte mangler evnen til abstrakt tenkning. Den trengs for å se det store bildet og «ikke bare konkrete detaljer og impulser,» som det heter i en rapport gjengitt av Cambridge University Press i 2019.
Hvis Lukasjenko passer inn i bildet, er fremferden logisk. Hans etterretningstjeneste snappet opp at en regimekritiker skulle fly gjennom hviterussisk luftrom og slo til. En kritiker er kastet i kasjotten. Hurra for handlekraften.
Har fortsatt kontroll
At dette i det store bildet fort vil koste mer enn det smaker, kunne Lukasjenko kanskje ikke se. Det ville kreve kognitive evner diktatorer som regel ikke har.
Ikke dermed sagt at Lukasjenko er dømt til å miste kontrollen. Foreløpig tyder ingenting på at politiet og hæren svikter ham. Han har også et fast grep om alle institusjoner, inkludert rettsvesenet. Noen diplomater har brutt med regimet, men ellers rår lojaliteten.
I fjor så streiker ut til å kunne bli en alvorlig trussel for Lukasjenko, men den bølgen la seg. Streikene ga ikke raske resultater. Arbeiderne manglet også en sentral ledelse. Dermed fikk sikkerhetsstyrkene lett spill.
Dessuten har Lukasjenko støtte fra sin kollega i Russland, Vladimir
Putin. Forholdet dem imellom er riktignok ganske dårlig, men Putin vil ikke risikere noe nytt Ukraina. Altså et land som tillater befolkningen å bestemme hvem som skal styre og plutselig ønsker å knytte seg til Vesten.
Press fra G7?
Den kortsiktige effekten er altså at Hviterussland rammes økonomisk. For eksempel trakk svenske myndigheter tirsdag en eksportgaranti på 2 milliarder kroner. Det gjelder eksport av gassturbiner til Hviterussland.
Opposisjonen er igjen kommet på offensiven. Svetlana Tikhanovskaja oppfordrer nå G7 til å legge økt press på Hviterussland. Hun har bedt om å bli invitert til det neste G7-møtet, som skal holdes i Cornwall i Storbritannia i juni. Blir hun det, taper Lukasjenko ansikt.
Spørsmålet er selvsagt hvor lenge denne stormen varer. Lukasjenko-regimet kan godt rekke å fylle 30 om tre år. Ingen vil nok vedde imot. På den annen side kan det plutselig rakne for ham også, hvis han altså ikke ser det store bildet.
Forskning viser at autoritære og totalitære ledere ofte mangler evnen til abstrakt tenkning ”