De yngre velger seg de store kampsakene
Generasjonsgapet øker. Valgforsker mener unge velgere blir mer ideologiske. Det kan påvirke valgkampen.
Julie Sæther Korslund (25) åpner kjøleskapet i den lille leiligheten i Oslo sentrum. Der er det ikke et eneste kjøttprodukt. Den elegante sofaen bak henne er funnet på et bruktmarked. De andre møblene er forlatte skatter funnet på gaten, i bakgårder og på nettstedene Finn og Tise.
Både hun og venninnen Mina Stensrud (26) tar konsekvent slike valg for klimaet. De tror det er en forskjell mellom dem og den eldre generasjonen. Og at forskjellen er større i bygd enn i by.
De to representerer et fenomen forskerne ikke har sett på flere tiår. Det kan få betydning i høstens valg.
Tre vinnende partier
Generasjonsgapet øker i en fart vi ikke har sett på svært lenge. Det mener en rekke sosiologer i boken Ungdommen, som kommer til høsten. Avstanden øker særlig mellom dem som er under 30 og dem over 60.
– Ungdommen er blitt mer ideologiske. Det skyldes først og fremst klima- og miljøsaken, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Funnene fra ISF og Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at:
• Unge er mer opptatt av klima og miljø.
• De er liberale i synet på innvandring.
• De er mer sekulære enn den voksne befolkningen.
Kanskje er det ikke så overraskende. Men endringene har skjedd raskt, påpeker boken. Unge og eldre stemte likere ved lokalvalget i 2011 og stortingsvalget i 2013. Oppslutningen om de store, etablerte partiene var høyere. Så kom valget i 2017. Der gikk de unge tydelig i rødgrønn retning.
– Nå stemmer de i større grad på miljøpartiene SV, MDG og Venstre, sier Bergh.
I forrige valg fikk de tre «miljøpartiene» 30 prosent av de unge stemmene, viser SSBS velgerundersøkelse.
Dobbelt så viktig for unge
Hvordan dette vil slå ut i årets valg, er ikke klart. Meningsmålingene er usikre, men disse tre partiene ser ut til å holde seg like populære: 28 prosent av de unge svarer nå at de ville stemt på SV, Venstre og MDG. Det viser en sammenstilling av seks meningsmålinger, som fra i år er gjort av Norstat for Aftenposten.
En annen Norstat-undersøkelse fra mars bekrefter inntrykket. Blant dem over 60 år mener hver sjette person at miljø er én av de to viktigste sakene i årets stortingsvalg. Blant velgerne under 30 er andelen dobbelt så stor. Nesten hver tredje setter miljø høyt.
MDG har den soleklart beste miljøpolitikken, mener de unge. De eldre er enig i at MDG er best på miljø, men der er det mer fordelt. Høyre, etterfulgt av Senterpartiet og SV, får også en del av stemmene.
Treffer unge på en annen måte
De to unge kvinnene Aftenposten møter på, gir ikke nødvendigvis høstens stemme til et klimaparti. Men klimasaken og antirasismesaken står som de viktigste sakene. Innvandringspolitikk, likestilling og menneskerettigheter trekkes også frem.
Korslund studerer internasjonale relasjoner og gikk selv i tog mot rasisme. Å dele sitater, tegninger og andre opprop mot rasisme på sosiale medier kan være med på å skape endring i samfunnet, mener Stensrud.
– Dette treffer unge på en annen måte. Hvis jeg snakker med noen over 60 om dette, blir det på en helt annen måte, sier Korslund.
Når unge klarer å sette spor, beviser det at det å være idealist fungerer, mener de.
– Hva er oddsen for at Greta Thunberg på 15 år skulle nå ut til hele verden? Det får en til å tenke på hva en selv kan gjøre, sier Stensrud.
De spiser konsekvent lite kjøtt, for dyrenes velferd. Flesteparten blant vennene deres er vegetarianere. Der skiller de seg sterkt ut fra foreldregenerasjonen.
– Den yngre generasjonen tenker kanskje at vi har en større mulighet til å gjøre en forskjell alene, mer enn den eldre generasjon gjør, sier Stensrud.
Omvendt eldreopprør
Boken peker også på sosiale medier som en forklaring til at unge er blitt mer ideologiske. Yngre mennesker er oftere med i politiske protestgrupper på Facebook påpeker forskerne. Det har satt fart på Greta Thunbergs skolestreik og Black lives matter-bevegelsens protest mot rasisme, mener forskerne.
Unge har vokst opp med klimatrusselen. Det kan for de eldre gi et «omvendt generasjonsopprør», mener forskerne. Mens de unge adopterer de liberale verdiene de er vokst opp med, gir de eldre motstand mot de unges politiske mobilisering.
Også i innvandringssaken skiller de unge seg fra eldre. Der har Black lives matter hatt noe å si. Unge har vokst opp med hverdagsrasisme, flyktningstrøm og terrorhandlinger, påpeker forskerne.
– Hva vil dette ha å si i valgkampen? – Pandemien har nok gjort at andre saker har kommet i bakgrunnen. Men jeg er helt sikker på at det er et mobiliseringspotensial blant de unge i klimasaken, sier valgforsker Bergh.
Den yngre generasjonen tenker kanskje at vi har en større mulighet til å g jøre en forskjell alene, mer enn den eldre generasjon g jør ”
Mina Stensrud (26)
Sp har størst vekst blant unge
Samtidig er det Senterpartiet som har hatt den klart største veksten blant velgerne under 30 år siden 2019. Blant Sp-velgere generelt står hverken klima eller innvandring høyt på listen over de viktigste sakene. Det viser Norstat-undersøkelsene.
Men det motbeviser ikke at unge generelt er mer ideologiske, mener Bergh. Han påpeker at fascinasjonen for klima og antirasisme ikke gjelder alle.
– Senterpartiet vinner på å være i opposisjon mot regjeringen og tar velgere fra alle partier, også de unge. Mobiliseringen rundt klima er helt reell, men den gjelder kanskje i noe større grad dem som bor i by, sier han.