Svenske forsteder styres av klanene
100 stykker barket sammen i slagsmål. Så ble en mann skutt og drept på åpen gate, med politiet rett i nærheten.
Sverige skiller seg ut i Europa. Skyting utført av kriminelle gjenger har økt voldsomt. Likevel vakte drapet som skjedde i Hjällbo i Göteborg for to uker siden, oppsikt.
Trolig startet det egentlig to dager før. Videoer viser hvordan opp mot hundre menn springer rundt på Hjällbo torg og begynner å slåss en fredag kveld.
Noen påstår at masseslagsmålet ble utløst av at en 14-åring fra en av bydelens slekter hadde stjålet en moped. Så skal det ha blitt bråk. Personer fra en annen slekt skal ha blitt tilkalt. Ble det et spørsmål om ære? Det verserer ulike versjoner, og politiet kan ikke bekrefte at det var årsaken til opptøyene.
Men det ble sendt ekstra politi til bydelen. Halvannet døgn senere, klokken 13.30 søndag, ble en 44 år gammel mann skutt i bakhodet og drept utenfor matbutikken han jobbet i. Tre andre fikk lettere skuddskader.
En 21-åring som mistenkes for skytingen, ble overmannet da han prøvde å flykte på sykkel.
På balkongene over torget sto forskremte vitner.
– De dreper jo gutten, ropte en kvinne fra en balkong rett ved åstedet.
På en video Aftenposten har fått tilgang til, hører man at datteren ber henne være stille. De er redde. Deretter skjøt politiet et varselskudd for å hindre folk i å skade den antatte gjerningsmannen.
Det som skjedde skapte frykt i hele området.
Avlyste fotballtreninger
Den lokale fotballklubben følte seg tvunget til å avlyse fotballtreningene. De ville unngå at foreldre «fra rivaliserende sider» skulle møtes ved banen.
En naboklubb turte ikke komme og spille kamp der.
En toppolitiker i byen tok til orde for å sette inn militæret for å hjelpe politiet.
Hvorfor drapet skjedde, vet man ennå ikke. Men problemene handler om flere ting: At kriminelle gjenger og klaner preger et område. Om utenforskap og mislykket skolegang. Og at deler av samfunnet i praksis styres etter andre normer og regler enn dem som gjelder i den svenske staten.
Fotballtreneren Tomas Gustafson i Angered Allians mener folk må få opp øynene for hvor ille det er i de utsatte områdene.
– Drar man to kilometer herfra finnes ikke disse problemene. Men fortsetter det slik her i fem-ti år til, er det en tikkende bombe, sier Gustafson.
Skiller seg ut
Hjällbo ligger i forstadsområdet Angered, som har rundt 54.000 innbyggere. Det er stemplet som ett av de særskilt utsatte områdene i Sverige. 70 prosent av befolkningen har utenlandsk opprinnelse. Mange er arbeidsledige og fattige og har ikke råd til å flytte fra kriminaliteten.
Politisjef Ulf Merlander anslår at det finnes mellom syv og ti kriminelle nettverk her. Han skiller mellom forstadsgjenger, slektsbaserte kriminelle nettverk og mcgjenger. Det som skjedde, var likevel uvanlig.
– Det er ikke vanlig at folk som ikke er kjent fra våre registre blir drept på torget, sier til Aftenposten.
Drapsofferet hadde ikke noe kriminelt rulleblad. Han ble regnet som en hardt arbeidende mann. Men han hadde etternavnet til en kjent og stor slekt i området.
Politiet tør ikke si noe om motivet for det som skjedde søndag 31. mai. Men det spekuleres i om drapsofferet hadde forsøkt å få slutt på narkohandel som ungdomsgjenger holdt på med utenfor butikken.
Ryktene og angsten spredte seg raskt. Var dette en konflikt mellom slekter? Ville drapet bli hevnet?
Bakgrunnen for rykteflommen er blant annet at det finnes en mektig familie i området. Den såkalte Angered-slekten kommer fra Midtøsten, flyktet til Sverige på 1980-tallet og blir anklaget for å være en kriminell klan. Rundt 30 av slektens 40 voksne menn har et rulleblad, ifølge Svenska Dagbladet.
Drapsofferet tilhørte en annen familie.
Ulf Boström, integrasjonspoliti i området
Føler seg utrygge
Etter drapet har det vært fullt av politifolk i området, forteller en beboer til Aftenposten. De har kontrollert biler og prøvd å trygge folk.
Samtidig ser han folk fra den såkalte klanen på sparkesykler med walkietalkier. Mannen tør ikke stå frem med navn. Han er redd for barna sine.
– Som innvandrer er jeg også redd for andre konsekvenser, som økt polarisering. Disse klanene består stort sett av innvandrere og skader ryktet for alle innvandrere i Sverige, sier han til Aftenposten.
En annen forteller at gatene nærmest var tomme i dagene etter drapet. Barna ble holdt hjemme. Folk fryktet krig mellom klanene. Politi var over alt.
– Det ligner frontlinjen i et konfliktområde, sier han til Aftenposten.
Unge, impulsive menn
Politisjef Ulf Merlander sier at etterforskningen så langt ikke tyder på at det var et oppgjør mellom slektene, men snarere et oppgjør mellom individer fra én slekt og personer koblet til et kriminelt nettverk.
Når slikt skjer midt på lyse dagen, oppstår det raskt ryktespredning og misforståelser, sier han.
– Dette handler om unge, impulsive menn. De spør ikke noen om lov til å gjøre det de gjør. De håndterer krenkinger og
Jeg kan ikke se at vi har satt ned foten og at vendingen kommer
bråk impulsivt. Det er mitt bilde av hva som har skjedd. Og så får vi se hva etterforskningen konkluderer med, sier Merlander.
Skrev bok om klanen
Journalisten Johanna Bäckström Lerneby ga i fjor ut boken «Familjen» om hvordan den såkalte Angered-slekten kontrollerer bydelen på en mafialignende måte. Familien det gjelder, avviser påstandene.
Lerneby er enig med Merlander i at det som skjedde i Hjällbo, ikke var en krig mellom slekter. Hun mener likevel at klanene spilte en rolle.
– Det er mer komplisert, sier hun og peker på episoden med den stjålne mopeden fredag kveld. Den mobiliserte folk fra både den beryktede Angered-klanen og slekten til den nå drepte 44-åringen. Den antatte gjerningsmannen har en annen etnisitet, men har også blitt koblet til «klanen».
– Men det var ikke slik at overhodet i slekten beordret noe drap. Dessuten: etterpå begynte de å megle. De ønsker ikke å være i konflikt med hverandre, sier Lerneby.
I boken beskriver Lerneby et lokalsamfunn der alle er redde for å legge seg ut med medlemmer av klanen. Der konflikter løses med utpressing og trusler om vold, og der familiemedlemmer lever av narkosalg, utpressing og trygdemisbruk, ifølge boken.
– At man ikke har tatt tak i det tidligere, tror jeg skyldes at folk nesten ikke kunne tro at det var sant. De trodde jeg hadde funnet på en slags Gudfaren-historie, sier hun med henvisning til den berømte boken og filmtrilogien.
Boken hennes ble en vekker for mange. Den gjorde det enklere å diskutere problemet, innrømmet også politiet. Noen måneder senere sa polititoppen Mats Löfving at det fantes 40 slektsbaserte kriminelle nettverk i Sverige.
Avlyste fotballtreninger
Etter drapet på 44-åringen følte den lokale fotballklubben seg for første gang tvunget til å avlyse treningene sine for barn og unge. Ungdomsskoleelevene måtte ha noen dager til på hjemmeskole.
– Da drapet skjedde og vi hørte hvem som var involvert, tenkte vi at alt kunne skje. Siden vi har foreldre fra begge sider, tenkte vi at det ikke var gunstig at de møttes på trening. Hverken ledere eller barn kjente seg trygge, sier Tomas Gustafson, prosjektleder i fotballklubben Angered Allians.
Sist mandag gjenopptok de treningene igjen. Situasjonen hadde roet seg.
– Grunnen til at vi snakker om dette nå, er fordi vi må få opp øynene på folk slik at de forstår hvor ille det er i de utsatte områdene. Det trengs mye mer ressurser,
Tomas Gustafson, fotballtrener i Angered Allians blant annet i skolen, slik at elevene kan få vitnemål, sier Gustafson.
– Truer demokratiet
Ulf Boström har jobb som integrasjonspoliti i området. Han mener situasjonen er blitt en trussel mot det svenske demokratiet.
Han trekker linjene tilbake til 1990-tallet når han skal forklare hvorfor det har gått galt:
Samtidig med at innvandringen økte, forsvant politiet fra gater og torg i boligområdene, forteller han.
Noen hadde innvandret fra land der klanen og slekten, og ikke staten, styrer – på godt og vondt. Nå fikk man denne typen strukturer i Sverige.
– Når politimyndigheten hadde organisert bort alt som ga trygghet, så tok parallelle strukturer over makten, sier Boström til Aftenposten. På fritiden er han politiker for det lokale partiet Demokraterna.
Mange som hadde flyktet fra krig og forfølgelse, havnet i forsteder der de ble truet til taushet om kriminaliteten i området, ifølge politimannen. De kunne ikke leve fritt.
I tillegg har det utviklet seg kriminelle ungdomsgjenger på tvers av etnisitet og slekt. Boström forteller at mange mislykkes på skolen og forlater grunnskolen uten vitnemål.
– Disse ungdommene har ikke mulighet til å få arbeid og går inn i kriminelle nettverk, sier han.
Der selger de narkotika for å skaffe penger. For dem kan lojaliteten til gjengen være større enn til slekten. De er blitt brødre i kriminalitet, ifølge Boström. Også der råder en æreskultur. Og de gjør som de vil.
– Jeg har ingen spåkule om hva som skjer nå. Men det er blitt verre og verre i 30 år. Jeg kan ikke se at vi har satt ned foten og at vendingen kommer, sier Boström.
Er optimist
Politiet har de siste årene samarbeidet tett med skatteetat, namsmann, barnevern, sosialtjeneste og skoler for å få has på de kriminelle nettverkene. Det er blitt slått ned på trygdemisbruk. Barnevernet har grepet inn og overtatt omsorgen for barn som vokser opp i kriminelle familier.
Tross drapet på åpen gate, ser politisjef Ulf Merlander lyspunkter.
– Jeg tolker dette som en isolert hendelse. Vi har fortsatt en positiv utvikling her. Denne hendelsen understreker faktisk det. Tidligere har det vært vanskelig å få opplysninger fra vitner. Nå har vi fått veldig mye, blant annet videoer. Det viser at folk vil hjelpe politiet, sier Merlander.
Vi må få opp øynene på folk slik at de forstår hvor ille det er