Ekstra fruktbare almetrær sprer frøene over byen
Det du nå vasser i på fortau og gater, vitner om en særdeles fruktbar sesong for en rødlistet tresort.
De lysbrune, knusktørre flakene som nå fyller, fortau, gater, balkonger og parker har fått mange til å lure. For hva er dette egentlig? Et fenomen som tyder på at noe er galt i naturen? – Absolutt ikke, svarer biolog ved Naturhistorisk museum, Kristina Bjureke.
– Det er rett og slett alm ( Ulmus glabra) som har et ekstra fruktbart år.
Naturlig syklus
At det akkurat i år er så rikelig spredning av frukter fra almetreet, skyldes en naturlig syklus. Noen år er trærne veldig fertile og blomstrer rikelig. Året etter klarer de ikke like mye. Da hviler de, sier hun.
Bjureke opplyser at dette gjelder trær generelt. Både eik, furu og alm blomstrer i perioder. Det går i omganger og bølger.
Haugene av tørre frøskiver er fnugglette «svevebarn» på vei vekk fra modertreet med vindens hastighet.
– Midt i den tynne skiven er det jo et frø. Når vi har en sånn skive, som «nese» på lønnen, hjelper den svevebarna å komme lenger vekk fra mor. Det er frukter med frø, og de bruker vinden for å spre seg. Ellers skulle de ha falt rett ned under «mamma alm», ler biologen.
Rødlistet tre
Alm er på norsk rødliste for arter (arter som har risiko for å dø ut i Norge). Det gjelder den opprinnelige, norske almen.
– Veldig mye av det du ser langsmed veier og parker, er innplantet. Trærne kan ha opprinnelse fra tyske frø, sier Bjureke.
Hun er prosjektleder for Norges nasjonale frøbank. Der lagres frø fra alle truede, norske arter.
Ifølge forskningsinstituttet NIBIO, er almesyken en viktig årsak til at alm ble rødlistet i 2006. Almesyke er en sykdom som fører til at trærne visner. Alm i alle aldre kan angripes. Symptomer på sykdommen viser seg vanligvis først i juni-juli, med gule, senere brune og krøllete blad i trekronen, ifølge Store norske leksikon.
Bjureke sier mengden almefrukter i år ikke har noen sammenheng med almesyke.
– Mange av trærne som fikk almesyken, er enten døde eller felt. Frøspredningen nå kommer fra friske individer, sier hun.
Frø til London
Bjureke har selv vært ute og plukket almefrø i år. Når fruktene fortsatt er lysegrønne, er de spiselige og gode i salaten. Den tiden er over for i år. Nå er de tørre og brune, sier hun.
Noen av frøposene som Bjureke har plukket, skal til Millennium Seed Bank i London. Den underjordiske frøbanken har en samling av over 2,4 milliarder frø fra hele verden.
Almetreet har lang kulturhistorie i Norge. Almebark ble brukt til å spe ut melet i dårlige tider. Det ble barkebrød. Treet kan bli opp mot 40 meter høyt og mer enn 400 år gammelt. Ifølge norrøn mytologi ble de to første menneskene, Ask og Embla, skapt av henholdsvis ask og alm.
Botanisk hage har nå bare yngre almetrær.
– Vi hadde et utrolig flott, stort almetre som led av almesyke. Deler av det ble saget av. Nå står det der som et levende skjelett, sier Bjureke.
Vil man se flotte almetrær, kan man ta en tur til Hovedøya. Der har man unngått almesyke, og trærne er sunne og friske.