Venstresiden i USA ber liberal dommer trekke seg
I juni er det rushtid i USAS høyesterett. Da avgjøres de store stridssakene på løpende bånd. I år er det politiske USA likevel mer spent på om en av dommerne vil gå av.
Ifjor høst preget et dødsfall USAS valgkamp i flere uker. Det liberale ikonet Ruth Bader Ginsburg gikk bort, og Donald Trump grep straks sjansen til å utnevne en ny dommer. Nå spekuleres det på om Ginsburgs kollega Stephen Breyer (82) vil gå av.
I så fall kan en ny dommer bli utpekt av president Joe Biden og godkjent mens hans parti har flertall i Senatet.
Domstolen avgjør jevnt og trutt saker som splitter landet politisk. Det kan dreie seg om alt fra abort og helsevesen via ytringsfrihet og homofiles rettigheter til dødsstraff og våpenlover. Derfor følges de ni dommerne tett. Deres utsagn og opptreden i retten og utenfor fingranskes og analyseres.
RBG ville ikke gå av
Etter at Trump i fjor høst fikk utnevnt Amy Coney Barrett, regnes stillingen i domstolen for å være 6–3. Seks av dommerne antas å stå på høyresiden politisk, mens tre regnes som å stå på venstresiden.
Ginsburg – populært kalt RBG – var de siste tiårene flere ganger kreftsyk. Da gikk spekulasjonene om hun ville trekke seg. I så fall kunne en demokratisk president utnevne en erstatter. Hun holdt imidlertid fast ved jobben til hun i fjor døde 87 år gammel. Dermed eksploderte en bitter kamp om hennes etterfølger.
Lastebil med plakat
Nå lyder kravene om at Breyer må gå av mens han ennå kan erstattes av en likesinnet dommer. Noen gir ham subtile hint. Senator Richard Blumenthal er en av dem.
– Breyer har vært fantastisk dommer, og jeg er sikker på at han ser den politiske realiteten i å ha kontroll over Senatet nå. Valg er alltid risikable. Forhåpentlig er han klar over faren og ser det i den sammenheng, sa han til The Washington Post i vår.
Han sikter her til at det allerede neste år er mellomvalg. Da kan republikanerne vinne flertallet tilbake.
Andre er mer direkte. Kongressmedlem Mondaire Jones er blant dem. Det er også Demand Justice, liberale aktivister for rettsreform. De har hyret en lastebil med en diger plakat på sidene. Den har kjørt rundt i byen og i sirkler rundt Høyesterett, som ligger rett ved USAS kongress.
Budskapet? «Gå av, Breyer. Tiden er inne for en svart kvinne som dommer i Høyesterett. Det er ingen tid å miste.»
Organisasjonens leder, Brian Fallon, fremholder overfor Aftenposten at å gå av, «er det eneste ansvarlige Breyer kan gjøre.»
– Vanskelig å vite når
Hva sier Breyer selv? 82-åringen har stort sett vært taus eller vag. I mai i fjor sa han i et foredrag at han ikke hadde tenkt over saken, og at han liker jobben sin. Før jul ble han spurt av magasinet Slate.
– Til slutt vil jeg gå av, helt sikkert. Det er vanskelig å vite nøyaktig når, sa han.
Samtidig har han advart sterkt imot å se på dommere som en slags politikere på juniornivå. I vår talte han ved Harvard under overskriften «Rettens autoritet og farene ved politikk». Til høsten gir han ut bok med samme tittel. Der går han i rette med dem som vil øke antallet dommere fra ni for å vippe flertallet i en politisk retning.
Han mener dommernes politiske syn er langt mer nyansert enn bare det politiske parti de støtter. Breyer vedgår likevel at det iblant kan være vanskelig å skjelne mellom dommeres politiske meninger og deres rettslige filosofi.
Har hyret utredere
Ett signal som tolkes, er ansettelsen av juridiske utredere. Dette er gjerne unge og nyutdannede talenter som jobber ett år som assistent. Breyer har hyret fire før
neste høst. Enkelte ser det som tegn på at han akter å bli i jobben.
Richard Hasen, en jusprofessor ved Universitetet i California, tror Breyer misliker at det vil se ut som at han lar seg presse ut av politiske årsaker. Hasen mener det er en tabbe. Hvis Breyer dør eller går av senere og republikanerne har kontrollen, kan en strid bli enda mer polarisert, spår Hasen.
De ni dommerne i USAS høyesterett tar ferie i slutten av juni. Før de tar fri, kunngjør de en drøss dommer. Da kommer normalt de fleste avgjørelsene i årets store stridssaker. Denne gangen handler de blant annet om følgende: Valglover i Arizona. Ytringsfrihet for skoleelever. Homofiles rettigheter veid opp mot religionsfrihet. Obamas helsereform. Fagforeningers adgang til selskapers private eiendom. Om amerikanske selskaper kan saksøkes i USA for medvirkning til brudd på menneskerettigheter i andre land.
Til høsten skal domstolen også behandle et par svært omstridte saker. Da skal søksmål om våpenlover og abort opp.