Det ser mørkt ut for å få fast plass
Når Telia-ansatte kommer tilbake til nytt hovedkontor, er antall kontorpulter nesten halvert. Koronairuset vil forandre jobbmiljøet vårt.
1600 ansatte i Telia skal dele på bare 850 kontorpulter på Økern når de kommer tilbake fra pandemien. Til gjengjeld får lokalene 2000 sitteplasser i alle tenkelige sosiale samarbeidssoner.
Nyvinningene er et eksempel på hvordan kontorjobbens interiørarkitektur nå vil bli kraftig endret for langt flere.
Nå vil kontorene bli kraftig endret for langt flere. Det er konklusjonen etter at Aftenposten har snakket med en rekke ledende interiørarkitekter. Store selskaper som Telenor, Telia, Equinor og Gjensidige bekrefter inntrykket. Alle tror på det samme: Pandemien fører til et paradigmeskifte for arbeidslivet. Den skaper tre klare konsekvenser som folk vil merke på kroppen:
•Den faste kontorpulten har lenge vært under press. Nå blir den direkte ulogisk. Stadig færre bedrifter vil derfor opprettholde dette «tilbudet».
•Arbeidsplassen får langt flere og mye mer varierte sosiale soner. Slik skal det bli lett og attraktivt å samarbeide med kolleger på mer uformelle måter.
•Mindre deler av lokalene blir åpne. Mange flere rom blir lydskjermet. Flere rom får også utstyr til å jobbe sammen med kunder, kontakter og kolleger via videolink.
– Hjemmekontor virker uskyldig Psykolog Oddvar Skjæveland i Mellomrom Arkitekturpsykologi AS har en doktorgrad på fagfeltet.
– Jeg tror ikke det har gått opp for folk flest at pandemien vil få drastiske konsekvenser for arbeidsplassene. Det virker så uskyldig å ha hjemmekontor. Men hvis arbeidsgiverne ikke gjør noe nå, kan de ende med nærmest tomme kontorbygg. Det blir ikke noe hyggelig, sier han.
Han baserer utsagnet på en rekke undersøkelser. De understøttes av lignende funn hos de andre Aftenposten har snakket med.
Det hele er en naturlig følge av at ingen av de store arbeidsgiverne rapporterer om betydelige negative konsekvenser, selv om mesteparten av arbeidsstokken har vært på hjemmekontor i over et år.
Også et flertall av arbeidstagerne fornøyd med å jobbe mye hjemme.
De savner riktignok kollegene. Men de ønsker gjerne å ha 1–3 dager på hjemmekontor - også etter pandemien. Det er dette som vil få så store konsekvenser for lokalene.
Kontoret blir ødeland
Arkitektene og arbeidsgivernes har alle gjort omtrent de samme beregningene, her gjengitt i Skjævelands utgave:
En vanlig arbeidsdag satt det før pandemien folk på omtrent 80 prosent av pultene sine. Resten var av ulike grunner borte. Nå vil arbeidstagerne jobbe hjemme i snitt 40 prosent (to dager i uken). Når de først er på jobb, kommer de til å sitte mer i møter enn før. Derfor kommer det ofte til å være mange tomme kontorpulter mellom hver som har en kollega på stolen.
– Det er umulig å tenke seg noe annet enn at veldig mange kommer til å dele på kontorpultene fremover. Vi må dele mer for å få det bedre på jobben, sier interiørarkitekt Urd Schjetne i Godtlieb Paludan Architects.
Hun sitter også i styret til Norges Interiørarkitekter. Uten faste plasser blir det veldig mye plass til overs. Det er den store fordelen for de mange som kanskje kommer til å savne den faste plassen.
Splitter nytt hovedkontor
Telia var allerede i gang med bygging og flytteprosess da pandemien traff. Nå har de nye lokalene stått tomme siden februar, i påvente av de ansatte.
Aftenposten får en omvisning i hovedkontoret ved Økern Portal. I dette gigantiske nye næringsbygget har Telia leid 21.000 kvadratmeter. Det er 10.000 færre enn i de forrige lokalene.
Her får altså ingen fast plass. Likevel skal de ansatte fristes til å komme på jobb. Siden det i større grad blir opp til den enkelte hvor mye de vil komme til den fysiske jobben, må arbeidsplassen simpelthen forsøke å konkurrere ut hjemmekontoret. Mens 80 prosent av plassen gikk med til kontorpulter i de gamle arealene, brukes nå bare 50 prosent til det samme.
Lounge på jobben
Derfor går vi nå for eksempel forbi møterom som mest ser ut som en chillout-lounge på en nattklubb. Et annet sted er det montert båser, ikke ulike dem du finner i en diner-restaurant.
Variasjonen er stor. «Bibliotekene» er en slags lesesaler for den som vil konsentrere seg. Her er flymodus påbudt, selv i teleoperatørens hovedkontor.
Egne, midlertidige møtesoner skal kunne etableres lett, for eksempel med noen av de bærbare og utbrettbare krakkene. Små amfier kan trilles rundt.
Til og med sammenleggbare vegger kan lett bæres avgårde og settes opp hvor det måtte være. Det siste må vi bare teste. Det viser seg kjapt at veggene bare egner seg for teppegulv, ellers klapper de sammen. Her er fortsatt mye uprøvd. Hvor mye av dette som lar seg overføre til mer ordinære og mindre bedrifter gjenstår å se.
Jeg tror ikke det har gått opp for folk flest at pandemien vil få drastiske konsekvenser for arbeidsplassene ” Oddvar Skjæveland, psykolog, Mellomrom Arkitekturpsykologi
Egen app viser hvor folk er
Til konsentrasjon finnes 115 såkalte «fullfokusrom». Her kan man midlertidig sitte alene innenfor fire vegger, akkurat som på gamle cellekontor. Administrerende direktør Stein-erik Vellan har bestemt seg for at det ikke blir noen felles grense for hvor mye hjemmekontor en ansatt kan ha.
– Pandemien har styrket oss i troen på
at fleksibilitet er det viktigste for de ansatte. Målet vårt er jo produktivitet. Jeg vet nå at du produserer uansett hvor du er, hvis du bare er motivert og har frihet, sier han.
Massevis av videorom
Pandemien har ført til endringer andre steder også. Hos Telenor, som gikk bort fra faste kontorplasser i lokalene sine på Fornebu allerede i 2000, er det bestilt 160 nye videorom. I tillegg blir store resepsjonslokaler i disse dager bygget ned og erstattet av lignende sosiale og varierte soner som hos Telia.
Interiørarkitekt Hanne Margrethe Hjermann leder IARK, som har tegnet lokalene til Telia. Hun forteller at en rekke av deres større prosjekter ble satt på hold under pandemien. Nå blir de gjerne modifisert på måter som ligner det Telia har gjort.
Mer skjerming
– Mye av arbeidstiden går med til å kommunisere digitalt f.eks på Teams, og vi ser et økende behov for skjermede plasser. Det må også etableres rom for nettmøter – her finnes flere typer «telefonbokser» eller «pod-er» som kan lukkes av, forteller Hjermann.
– Men er det ikke litt naivt å tro at bedriftene skal ta seg råd til å etablere så store sosiale soner som for eksempel hos Telia? Et annet alternativ er jo å spare penger på å bruke enda mindre arealer?
– Det vi trenger er ikke nødvendigvis mindre areal, men en annen bruk av den plassen man har. Med redusert tilstedeværelse blir det mindre bruk for individuelle arbeidsplasser. Det vi trenger nå er mer plass til samhandling, innovasjon og kreativ utfoldelse – noe vi alle har savnet gjennom et drøyt år på hjemmekontor, sier hun.
Skeptisk
Samfunnsviterne organiserer 16.000 medlemmer, mange i offentlig sektor. De fleste har i dag fast kontorplass. Generalsekretær Gunn Elisabeth Myhren får klare tilbakemeldinger om at medlemmene er skeptiske til å miste sin faste plass.
– Når det gjelder ansatte som er på kontoret fem dager i uken, er det nok mest hensiktsmessig med fast kontorplass. Hvis ansatte skal være hjemme 2-3 dager ukentlig, tror jeg vi må ha respekt for at det blir dyrt for arbeidsgiver å ha mange kontorer stående tomme, sier hun.