«Stemmen» returnerer til scenen
Men verdenspremieren på Flagstad – the Opera ble en stillestående fortelleropera og musikalsk mer som Flagstad – the Musical.
Opera
Flagstad – The Opera
Hamar Kulturhus
Musikk Ketil Bjørnstad
Libretto og regi Einar Bjørge
Med Birgitte Christensen, Eldrid Gorset, Magnus Dorholt Kjeldal Musikere Hans-kristian Kjos Sørensen, Hanne Rekdal, Elisabeth Lund Tomter, Jon Åsnes Orkestrering/arrangementer/ kapellmester Stefan Ibsen Zlatanos Scenografi Hans Petter Harboe
Lys Katrine C. Fredheim Kostymedesign Line Maher
Sminke Henning Noack
Produsent Gjøril Songvoll
Den norske operasangeren Kirsten Flagstads liv var dramatisk som en opera og kunne fortjene en opera, om ikke nettopp denne. Som kammeropera står den i fin kontrast til de svære produksjonene hun var kjent for i Wagner/strauss-repertoaret, og fordi alt foregår i Flagstads hode og i morfinrus, er også alle muligheter for fantasiflukt åpne.
De gripes hverken i flukten eller fantasien av Einar Bjørge. Hva kunne han ikke fått ut av dette med litt enkel videoteknologi, iallfall noe som skaper inntrykk av smerter og rus, som blander minner og virkelighet?
Diffus diksjon
I virkeligheten var Kirsten Flagstad nokså ukjent utenfor Skandinavia da hun debuterte ved en radiooverført matiné på the Metropolitan Opera i New York i 1935. I løpet av forestillingen var hun blitt superstjerne. Med sin sensasjonelle stemme reddet hun The Met fra konkurs – flere ganger – og hun ble bare kalt «The Voice» – Stemmen.
I denne forestillingen ligger hun dødssyk og avkreftet (1962) på Rikshospitalet. En sykepleier gir henne jevnlig morfin mot smertene. De får et nært forhold, og Flagstad betror henne sine største sorger.
Librettoen er av en eller annen grunn engelsk, og diksjonen er gjennomgående operamessig dårlig. Det kan skyldes akustikken i Hamar Kulturhus, men så vidt jeg kunne oppfatte, var alle mikket opp. Uansett ble mye tekst uforståelig. Verre er at det skrides zombielignende i langsom passgang i dette rommet. Sykepleieren flytter en stol frem og så tilbake, så frem og så tilbake. Til slutt får Flagstad besøket hun venter på fra London, av hjertevennen Bernard Miles, og mannen Henry, som hun elsket grenseløst, gjør en hvitkledd visitt fra fortiden.
Jazz og Lloyd Webber
Musikken (Ketil Bjørnstad) er filmatisk flytende, med brokker fra Flagstads «greatest hits», blant dem Dido og Aeneas (Purcell), Valkyren (Wagner), Vier letzte Lieder (Richard Strauss), Norma (Bellini), noen norske klanger i de små mellomstikkene.
Dertil en god del Lloyd Webber, som hun av naturlige grunner ikke hadde noe forhold til – men som mest gir inntrykk av Flagstad – the Musical.
Gode musikere
Bjørnstads spesialitet – lange harpelignende klaverganger, repeterende temaer, jazzpåvirkningen i rytmene – er sterkt til stede. I denne musikalske veven, samt fra en stor amerikakoffert, dukker mennesker og minner opp gjennom brev og bilder. En vakker og sangbar melodi, type «Sommerkveld ved fjorden», gjentas minst syv ganger allerede i ouverturen, og fester seg i hodet. Med en levende tekst, kan den blir stående.
Ensemblet, en kvintett, spiller gjennomgående utmerket under ledelse av Stefan Ibsen Zlatanos, som også har arrangert musikken. Siden musikerne er plassert på scenen, blir de dessverre for lydsterke.
Birgitte Christensen gjør en nydelig innsats i rollen som Flagstad. Hun virker fullstendig oppslukt av rollen som en kvinne i smertehelvetets grep. Stemmen er ikke ulik Flagstads egen – åpen, stor og jevn i hele registeret, med vakre høydetoner. Fysisk er hun herjet og grå, men minnene gir henne et indre lys. Likheten med Flagstad er slående.
Brakkebaron
I forhåndsinformasjonen står det at etter krigen døde ektemannen i fangenskap. Det er en mangelfull opplysning, for å si det mildt: Henry Johansen var ingen krigsfange, men Ns-medlem og «brakkebaron»; det vil si at han tjente penger på å bygge for okkupasjonsmakten. Han ble frikjent etter sin død.
Ingenting av dette var Kirsten Flagstads skyld, men det kom til å klebe ved henne i alle år siden. Oppreising kom først i 1957 da hun ble utnevnt til Den Norske Operas første operasjef, og DNO innledet sine aktiviteter med ballett på Hamar – Flagstads fødeby. Så passende å legge uroppførelsen av Flagstad – the Opera dit.
Birgitte Christensen gjør en nydelig innsats i rollen som Flagstad