Bommet helt på antall pasienter
Korona. Helseminister Bent Høies prognoser har aldri slått til. Myndighetene mener at det er fordi tiltakene virker. Kritikerne mener at prognosene var fullstendig urealistiske.
Det har vært en relativt rolig vår på sykehusene. Siden 26. april har det i snitt kommet inn 1,5 nye koronapasienter på intensivavdelingene hver dag.
Før påske var prognosene beksvarte. – Sykehusene må avlyse planlagt behandling for å gi plass til flere pasienter med covid-19, sa helseminister Bent Høie 22. mars. Norge ble stengt ned.
I løpet av «få uker» kunne sykehusene bli sprengt, viste svært urovekkende prognoser.
Slik gikk det ikke. Ikke i nærheten. Helsemyndighetene mener dette bare viser at smittetiltakene virket.
Men kritikere mener at prognosene var fullstendig urealistiske «skrekkscenarioer».
Hva tåler det norske helsevesenet?
Å unngå alvorlig sykdom og død og forhindre krise i sykehusene, har vært det viktigste målet under pandemien. Bekymringen for at helsevesenet skulle bli overbelastet, slik vi har sett i flere land, førte til at Oslo var en stengt by i nesten syv måneder.
Derfor har det vært viktig å lage prognoser for hvor mange pasienter sykehusene måtte regne med.
Da helseminister Bent Høie før påske innførte strenge smitteregler om blant annet alkoholforbud og maks to gjester i private hjem i hele Norge, skjedde det etter en klar anbefaling fra Helsedirektoratet og FHI.
Scenarioene til FHI, og risikobildet, krevde ytterligere nasjonale tiltak nå, var konklusjonen.
«Nesten helt sikkert»
«Ifølge FHIS prognoser risikerer vi i løpet av få uker å overskride kapasiteten i spesialisthelsetjenesten», skrev helsedirektør Bjørn Guldvog til Høie 23. mars. Helsedirektøren henviste til en Fhi-rapport.
«Sannsynligheten for at kapasiteten på bølgen vil overgå 500 intensivsenger er nå anslått til 99 prosent, noe som er nesten sikkert», lød scenarioet. Dette kunne skje i slutten av juni.
Samme uke ble den dystre påskeprognosen lagt frem på en pressekonferanse av Helse Sørøst, basert på tall fra FHI.
Sykehusene kunne få 1000 pasienter, hvor av 200 på intensiv, hvis utviklingen fortsatte.
«Frykter firedobling av innlagte», skrev VG. «En relativt realistisk prognose, så sant tiltakene ikke virker», skrev NRK.
I ettertid vet vi at smittetallene i den tredje bølgen var på sitt høyeste uken før. Da testet over 6300 testet positivt.
Bølgen nådde toppen ved sykehusene om lag 7. april. Da var 264 pasienter innlagt i Helse Sørøst.
To uker etter påske, søndag 18. april, lå det 173 koronapasienter på sykehusene i regionen. 37 fikk intensivbehandling.
Aftenposten har sammenlignet de ukentlige prognosene til FHI fra nyttår til mai mot faktiske tall.
Det viser at prognosene ofte har bommet.
Ni av de 19 prognosene som er laget siden nyttår, har overvurdert antallet pasienter med mer enn 25 prosent. Det har også gått motsatt vei. Tre av prognosene i februar var altfor positive og fanget ikke opp starten av den tredje bølgen av pasienter.
Hvorfor er dette viktig?
Prognoser og scenarioer har vært en del av underlaget når helsemyndighetene, kommunene og regjeringen skal bestemme smittetiltak.
Da regjeringen i midten av januar skulle ta stilling til om nedstengningen fra nyttår skulle forlenges, var anslagene like dystre.
En ny prognose ble lagt frem om «forventet belastning på sykehusene og intensivavdelinger» hvis smittetrenden fortsatte.
«Vi vil da komme i en situasjon med overbelastning», slo helsedirektøren fast.
«Det viser at omkring uke 7 vil være 300 intensivkrevende pasienter med covid-19 i Norge», skrev helsedirektøren.
Slik gikk det heller ikke.
I uke 7 lå det 17 koronapasienter på intensivavdelingene.
Små endringer gir store utslag
– Dette har skjedd gang på gang, sier professor Eivind Almaas ved NTNU. Han peker på at små endringer gir svært store utslag.
– Modellenes prediksjoner blir veldig sensitive når vi snakker om eksponentiell vekst, sier professor Eivind Almaas ved NTNU.
– Små endringer gjør at du i ettertid kan se ut som en idiot. Men det betyr ikke at modellene er dårlige.
Tvert imot er FHIS modeller svært komplekse og grundige.
De baserer seg på enorme mengder data, blant annet fra våre mobiltelefoner. De oppdateres raskt når ny kunnskap kommer inn.
– Jeg mener de burde brukt mer ressurser på å lage mer robuste analyser. Da ville de fått mer sikre tall om hvilke tiltak som faktisk virker, sier Almaas.
– Jeg har hele tiden vært veldig kritisk til scenarioene til FHI. Dette er skrekkscenarioer, sier professor Martin Rypdal ved Universitetet i Tromsø.
Han peker på at prognosene og scena
rioene forutsatte at tiltakene ikke hadde effekt, og at folk ikke endret sin adferd da smitten blusset opp.
– Når vi er i en situasjon med R-tall over 1, så forutsetter prognosene at R-tallet blir liggende her. Det har vi sett gang på gang. Det er en helt urealistisk antagelse. Ikke bare i Norge, men i hele verden, sier Rypdal.
– Det er det samme som å forutsette at hverken befolkningen eller myndighetene gjør noe som helst når smitten stiger. Det forutsetter at befolkningen og myndighetene er totalt handlingslammet. Det er feil. Når smittetallene vokser, så har vi i Norge sett gang på gang at befolkningen tar smittevern på alvor.
FHI: «Kunne vært kommunisert bedre»
FHI mener prognosene «stort sett har stemt godt overens med utviklingen», og er uenig i at man har bommet.
«Vi har meget ofte presisert at de matematiske beregningene er forbundet med usikkerhet og aldri står alene som grunnlag for råd fra FHI», skriver FHI.
FHI viser også til at rapporten før påske 17. mars påpekte at tallene ikke tok hensyn til eventuell effekt av tiltakene som allerede var iverksatt.
Dessuten hadde man ikke lagt inn virkningen av at mange eldre og sårbare var vaksinert. Det er siden blitt lagt inn i prognosene.
«Det er godt mulig at teksten om langtidsscenarioet kunne være kommunisert bedre», svarer FHI i en e-post.
FHI vedgår imidlertid at når R-tallet har vært høyt og smitten har økt, har prediksjonene «i noen tilfeller vist seg å være feil».
FHI forklarer det med at tiltak ble satt inn.
«Vi er samtidig åpne for at det er stor usikkerhet knyttet til vår modellering, og at vår modell ikke håndterer den fulle usikkerhet», skriver FHI.
Nakstad: – Usikre antagelser
– Mange av disse estimatene var basert på modelleringer fra FHI som i sin tid baserte seg på usikre antagelser. Blant annet var ikke effekten av nye og kraftige smitteverntiltak regnet inn i scenariene, sier assisterende helsedirektør Espen Nakstad.
– I vår overordnede strategi og daglige håndtering av pandemien er det mange andre forhold enn slike scenarioer vi vektlegger. Selv legger jeg svært lite vekt på modelleringer som baserer seg på usikre faktorer, sier Nakstad.
Selv om direktoratet har referert til prognosene en rekke ganger, mener Nakstad de «i liten grad» har påvirket valg og strategi.
– Vi har i liten grad tatt beslutninger basert på disse prognosene, selv om det selvsagt hører med å belyse hele konsekvenspotensialet i en pandemi, altså både worst case og best case, sier Nakstad.
Han viser dessuten til utviklingen i andre land, for eksempel Danmark, og at «dette er scenarioer som faktisk har inntruffet flere steder».
– Når vi ser tilbake, tror jeg vi traff ganske godt og målrettet med tiltakene i smittebølge 2 og 3, og også med gjenåpningsplanen som nå følges.
Danmark: «I høy grad tilfeldige»
I Danmark har Statens Serum Institut bestemt seg for ikke lenger å gå ut med sine fremskrivninger.
«Det har vist seg, at det i høy grad er tilfeldige og lokale sykdomsutbrudd samt konkrete testinitiativer, som har betydning for hvor mange tilfeller av covid-19 som rapporteres», skriver det danske Seruminstituttet.
Det gjør «det vanskelig å bruke fremskrivningene», mener danskene.
Små endringer g jør at du i ettertid kan se ut som en idiot. Men det betyr ikke at modellene er dårlige.
Eivind Almaas, professor ved NTNU