Samholdet i Natofamilien er gjenopprettet
En turbulent periode er over. Harmonien er tilbake, men de vanskelige sakene ble utsatt.
Jeg må si som Boris Johnson. Dette var som å møte skolekompisene igjen etter en lang sommerferie. Slik oppsummerte Jens Stoltenberg mandagens Nato-toppmøte. Det første på over et år hvor alliansens toppledere kunne treffes fysisk.
Kaos-perioden over
Dessuten: Etter turbulente år med Donald Trump som urokråke, uttrykte Nato-lederne lettelse over å kunne møtes i harmoni.
Kaos-toppmøtet i London i 2019, hvor USAS daværende president forlot møtet før tiden, står igjen som et mareritt. Det samme gjør toppmøtet i Brussel i 2017, hvor Trump truet med å trekke USA ut av Nato.
Nå ble USAS president Joe Biden nærmest klappet inn på Nato-scenen. Lettelsen var til å ta og føle på.
Nato fikk også den bekreftelsen de trengte fra Biden: Han bekreftet at USA står bak artikkel 5, artikkelen som forplikter ethvert Nato-land til å støtte et annet Nato-land som det blir angrepet.
– Dette er en hellig forpliktelse som USA står bak, sa Biden.
Men flere statslederne la likevel vekt på at det bak harmonien truer mørke skyver. Kina og Russland volder Nato stadig større problemer.
Ønsker ingen kald krig med Kina
Flere statsledere har i oppkjøringen til toppmøtet uttrykt stor bekymring for hvordan Nato skal takle Kina. Men for første gang i historien ble trusselen fra Kina skrevet inn i et Nato-sluttkommuniké.
For uenigheten har vært stor. Aftenposten skrev mandag om hvordan Frankrikes president har advart mot å gjøre Kina til Natos nye motstander. I et intervju med Reuters rett før toppmøtet sa Emmanuel Macron at Nato må utarbeide en ny strategi overfor Russland, mens Kina ikke bør være Nato-alliansens prioritet.
Da Storbritannias statsminister Boris Johnson ankom møtet, sa han det samme:
– Vi ønsker ikke en ny, kald krig med Kina, sa Johnson.
Dette står i sterk kontrast til USAS president Joe Biden, som har vært veldig tydelig i sin kritikk av Kina. Også Nato-sjef Stoltenberg langet ut mot Kina, senest i et intervju med Aftenposten i forrige uke:
– Kina har en væremåte overfor andre land som er helt uakseptabel, sa Stoltenberg blant annet.
Advarer mot å stenge Kina ute
Også Norges statsminister, Erna Solberg uttrykte bekymring for Natos holdning til Kina. Solberg sier at Frankrike og Tyskland har inntatt en annen posisjon overfor Kina enn USA og Nato-sjefen.
– Står Norge nærmere Frankrike og Tyskland enn USA i forholdet til Kina?
– Jeg ser ingen grunn til å velge mellom disse. Norge har sin egen posisjon. Vi ser de sikkerhetsutfordringer Kina representerer, men Nato kan ikke påta seg å være verdenspoliti for alle Kinas utfordringer, sier Solberg.
– Når det gjelder Kinas menneskerettighetsbrudd har vi for eksempel andre organer som håndterer dette, som FN. Miljøutfordringer ligger i Parisavtalen.
Solberg sier hun er sterk tilhenger av å være i åpen dialog med vanskelige regimer fremfor å stenge dører. Hun er derfor veldig glad for at Nato nå har valgt en tosidig til nærming til Kina.
Det er viktig at allierte konsulterer hverandre før viktige beslutninger. Det synes jeg dette Natomøtet var et bevis på. ”
Statsminister Erna Solberg
Skjerper ordbruken
I slutterklæringen ble Nato-landene enige om å skjerpe tonen overfor Kina. Men også å følge et tosidig spor:
• Nato markerer kraftig motstand mot Kinas selvhevdende oppførsel.
• Samtidig ønsker Nato å holde en konstruktiv dialog med Kina åpen.
I slutterklæringen slås det fast at Kinas selvhevdende oppførsel utgjør «systemiske utfordringer for den regelbaserte internasjonale ordenen».
Nato viser blant annet til at Kina raskt utvider sitt atomarsenal og utvikler sofistikerte nye rakettsystemer. I tillegg samarbeider Kina militært med Russland.
Etter Nato-møtet var Erna Solberg fornøyd: – Natos styrke som militær allianse avhenger av at det er politisk samhold og fortrolig dialog. Det er viktig at allierte konsulterer hverandre før viktige beslutnin
ger. Det synes jeg dette Nato-møtet var et bevis på, sier Solberg.
Stoltenberg fikk ikke alt
De allierte i Nato gikk også med på å øke organisasjonens fellesbudsjetter – men ikke så mye som USA og Jens Stoltenberg ville. Alt i alt er det snakk om rundt 2,5 milliarder euro i året – det vil si så lite som 0,3 prosent av den totale pengesummen som brukes på forsvar i alliansen.
Det er spesielt Frankrike som har holdt igjen i forhandlingene.
Rett før den offisielle åpningen og det offisielle familiebildet, hadde Stoltenberg et kort møte med USAS president Joe Biden. Der fikk han en hyllest han knapt vil glemme.
– Takk for ditt fantastiske lederskap. Dette mener jeg virkelig: Du har vært utrolig. Helt ærlig, det kommer kompetente folk etterpå, men jeg skulle ønske du ikke dro, sa Biden til Stoltenberg i Brussel.
Men å dra skal da heller ikke Jens Stoltenberg. Det er fortsatt ett år igjen av hans lederperiode.
Men allerede nå spekuleres det om hans etterfølgere. I helgen ble den tidligere britiske statsministeren Theresa Mays navn kastet inn i spekulasjonene.