Dunke. Tette. Jette.
Det er ord de bruker på Ullern videregående. Ungdom har eget språk fra øst til vest i Oslo. Vi har tatt T-baneturen og sjekket hvor forskjellig det er.
Kebabnorsk gir samhold. Språket viser at vi er fra øst, sier Zain Haider (19). Det er fagdag i sosiologi på Bjerke videregående skole. Kantinen er nesten tom, men snart fylles den av ord som kæbe, mæbe, wolla og flæ. Et vokabular man neppe skjønner hvis man ikke er inne i østkantens språk.
– Dette er vår måte å kommunisere på. Når du hører noen som snakker slik, merker du at dette er en person som har vokst opp her, sier kameraten Yosef Adam.
– Folk bruker de samme ti-femten ordene hele tiden, så vokabularet er ikke så stort, sier Walid Osman.
Språket er blitt kalt «kebabnorsk», men det heter multietnolekt på fagspråket. Dette er en blanding av forskjellige språk, som snakkes på tvers av ungdommenes kulturelle bakgrunn.
– Selv om språk er koblet til geografisk og sosial tilhørighet, kan ungdom både i øst og vest i prinsippet velge å snakke multietnolekt, sier språkforsker Toril Opsahl.
Det er imidlertid få – om noen – kartlegginger av Oslos multietnolekter de siste ti-tolv årene. Forskerne lurer nå på om «kebabnorsk» i det hele tatt er et gangbart begrep i 2021.
Vi tok banen fra Stovner til Ullern for å finne ut hvordan byen egentlig snakker.
Språket som steg i status
– Knærte. Det betyr at vi skal slåss.
Stovner Senter ser ut som en forlatt mormonerkirke, der den rager over testsenteret for covid-19 og kommunalt utsendte i refleksvest. Utenfor inngangen står Batohan Sasmaz (23) med kaffe, mor og tante.
– Baosj er politi, men jeg bruker det ikke lenger. De jeg hang med før, er jeg ikke sammen med lenger. Nå er jeg bare med kona og jobber og står på.
– Du snakker ikke slik lenger?
– Nei, jeg møter nesten aldri kompisene mine jeg hadde før. De hadde laget et helt eget språk, og det er ikke bra å snakke det på jobb.
Banen går videre til Linderud i regn. På T-banestoppet sier en militær fra Moss at han ikke skjønner seg på østkantens språk, men at det blir noen bilær og båtær fra hjembyen.
Men på Bjerke videregående skole har de merket at multietnolekt har økt i status.
– Zeshar Shakar, som har skrevet Tante Ulrikkes Vei, har fremmet kebabnorsk. Han skriver slik folk snakker, og viser at vårt språk ikke er så galt. Dette er måten vi prater på, og det er mange som aksepterer det. Hvis ikke hadde de ikke lest boken, sier Haider.
Han trekker også frem rappere som Hkeem og S1sco. Artister fra Oslo Øst, som bruker tekster på multietnolekt.
– Er det ok å kalle det kebabnorsk? – Poenget er ikke hva man kaller det, men hva man legger i ordet. Om man bruker det for å skille «oss» fra «dem» eller snakke nedlatende, sier Walid Osman.
Ingen fine ord på jenter
Multietnolekt er et fenomen i alle europeiske storbyer, og i London har det spredt seg ut av hovedstaden. Såkalt «Multicultural London English» blir hyppig brukt i film, litteratur og TV, men likevel er det fortsatt et stigma knyttet til språket.
– Det er alltid stereotypiske forestillinger om folk som bruker nye måter å snakke på. De blir assosiert med en tydelig gruppetilhørighet, sier språkforsker Toril Opsahl.
I motsetning til dialekter og sosiolekter, er multietnolekt sterkere knyttet til hvem man er sammen med og ikke bare hvor man er fra.
– Språket hører opprinnelig til kameratflokken. Når den meningen forsvinner, er det interessant å se om språket holder seg i andre kontekster. I dag er det fortsatt mange som sier at de bytter språk når de snakker med lærere eller voksne, sier Opsahl.
Oslos multietnolekt kan virke ganske stigmatiserende i seg selv. Særlig ordene som brukes om kvinner.
– Det er bare én bokstav mellom mæbe (dame) og kæbe (prostituert), og kanskje ikke alle vet hva det egentlig betyr, sier Walid Osman.
Ved siden av ham i kantinen sitter Sumaya Noor. Hun er, i likhet med alle andre jenter de kjenner, ikke særlig glad i språkbruken.
– Jeg tror ikke jenter bruker ord på gutter som er like nedlatende, sier Noor.
– Er det ord på kebabnorsk som er fine om jenter?
– Jeg vet ikke. Dem har jeg ikke hørt. Men jeg føler at gutter alltid ergrer jenter, slik er det i alle kulturer. Gutter vil alltid objektivere jenter, hvis ikke foreldre og samfunn fordømmer kjønnsdiskriminerende tale, sier Noor.
Kodeord fra Oslo handelsgymnas Banen går videre mot Oslo S. Et Mekka for billige burgere, overprisede sandwicher – og upolert slang.
– Chup Ho, det betyr «vær stille» på urdu, og det bare kommer helt plutselig i en samtale. Og jeg har hørt gutter som sier Panchod (banneord på punjab) når de hisser seg opp, sier Sobia Bashir.
– Hender det at folk som ikke kan punjab bruker det ordet?
– Ja ja, det hører jeg stadig. Og at de beskriver jenter som gori. Egentlig betyr det «hvit», og jeg har hørt det mye om meg selv. Det betyr at jeg er norsk og integrert. Både jenter og gutter kan si det om oss, men mest gutter.
– Hvorfor det?
– Det er nok deres kvinnesyn. At de tenker at det er noe som skremmer dem, eller som er feil, sier Bashir.
To T-banestopp unna, på Nationaltheatret stasjon, kommer to unge menn med skinnvesker og englekrøller med en avsløring.
De har fortid som kebabnorskbrukere. – Da vi var yngre hang vi med andre folk, og sa prell, bror, tæsje og flæ, sier Gustavo Grøsland.
18-åringen er på vei fra Oslo handelsgymnas med kameraten Cornelius Lorentzen.
– Hva er flæ?
– Det er fest.
– Vi snakket slang når vi ikke ville at voks
ne skulle forstå. «Skal vi ta en prell?»
– Hva er det?
– Snus. Men vi snakker ikke i kodeord lenger, sier Grøsland.
Cornelius Lorentzen nikker. – Kebabnorsk er mest utbredt på ungdomsskolen. Det er 15-åringene som snakker slik i dag.
Kebabnorsk til fest
Dunke. Tette. Jette. Ordene runger over en skolegård der de egentlig ikke hører hjemme.
Vi er på Ullern videregående skole, der vi har samlet deler av elevrådet til en prat om vestkantens multietnolekt. Victoria Aabol-sundsbø er nyvalgt elevrådsleder, Peder Dingsør er fadderpresident, mens Nikolai Dyvik er avtroppende elevrådsleder.
– Jeg har tenkt litt på hvordan vi snakker, og jeg vil si at vi på Ullern videregående snakker mest som 40-åringer, sier Dyvik.
– Ja, med mindre vi er på fest. Da kan det hende vi snakker litt kebabnorsk, sier Peder Dingsør.
– Hva betyr Dunke?
– Det betyr røyke hasj.
– Tette?
– Røyke hasj.
– Jette?
– Jeg skal dra.
– Sier dere Baosh?
– Ja, noen ganger på tull. Men hvis politiet faktisk hadde kommet, ville vi nok sagt «politi».
Victoria Aabol-sundsbø forsikrer om at vokabularet ikke betyr at de faktisk bruker rusmidler.
– Dette er ord vi har plukket opp. Vi kan mange ord om terrorisme, men vi er ikke terrorister av den grunn, sier AabolSundsbø.
Det som ikke snakkes om
Solen skinner i hvite piquetskjorter, og over de runde trebenkene går diskusjonen høyt om neste dags elevrådsvalg og hvilke universiteter i USA de har sendt søknad til. Mye er annerledes mellom øst og vest, men noe er likt:
Det er mange slangord på jenter, men ingen på gutter.
– «Dum toer», sier elevene.
– Hva betyr det?
– Det er slang for stor rumpe.
La oss fortsette ned den språklige trusekanten: Mistet dommen. Tæppa. Catcha.
Hooka.
Tæppa betyr å ha hatt sex. Men det blir bare brukt om gutter som har sex med jenter.
– Det er fordi man ikke har ord for det som ikke snakkes om. Jenter har ikke one night stands. Jenter tæpper ikke. Da blir hun sett på som slutty, og alt dette er kjønnsdiskriminerende i seg selv, sier Aabol-sundsbø.
– Er det språket eller virkeligheten som er kjønnsdiskriminerende?
– Det er virkeligheten. Jenter er mer objektivert enn gutter. Jeg høres sikkert ut som jeg er en ekstrem feminist når jeg sier det, men det er sannheten.