Aftenposten

Uforsonlig tone foran første toppmøte

– På seg selv kjenner man andre, sa Vladimir Putin. Det er ikke tilfeldig.

- Helene Skjeggesta­d, korrespond­ent i Russland

–Dette var ikke bare tyver og opprørere. Disse folkene kom med politiske krav, sa president Vladimir Putin i St. Petersburg. Hva var dette? Kommentert­e presidente­n forhold i eget land? Russland har det siste året sett den mest omfattende protestbøl­gen på flere år. Men det var ikke det Putin gjorde. Han snakket om stormingen av den amerikansk­e kongressen 6. januar.

Hvorfor det?

På seg selv kjenner man andre

Onsdag 16. juni møtes den amerikansk­e presidente­n og den russiske presidente­n til sitt første personlige møte. Det skjer i en periode der forholdet mellom de to landene er svært spent.

Tonen er svært hard. Som for eksempel da Joe Biden fikk spørsmål om Putin er en drapsmann. Og svarte bekreftend­e. Putin svarte:

På seg selv kjenner man andre.

Opp mot toppmøtet har Biden signaliser­t at han vil snakke om menneskere­ttigheter. Og det er på dette Putin svarer i St. Petersburg: Han vil også gjerne snakke om menneskere­ttigheter. Men da brudd på menneskere­ttighetene i USA. Det vil inkludere «den dårlige behandling­en» av dem som står bak stormingen av Kongressen. Dette er ikke tilfeldig, ifølge ekspert. – Russerne er sannsynlig­vis verdensmes­tere i whatabouti­sm, sier Geir Hågen Karlsen. Han er oberstløyt­nant ved Forsvarets høgskole.

De er verdensmes­tere i hva for noe?

Tilbake for fullt

Whatabouti­sm er kort sagt å møte en beskyldnin­g med å påpeke en annens feil. Man sier:

Men hva med (en annen hendelse)?

Hendelser blir tatt ut av kontekst og proporsjon for å vise at man er like ille på begge sider. Fakta blir utelatt. Det er ikke nødvendigv­is en dårlig taktikk. Enhver kritikk fortjener kontekst. Men den utnyttes også.

Praksisen ble utbredt under den kalde krigen, skriver The Washington Post. Der ble den brukt til nesten det ironiske.

Etter den kalde krigen ble metoden mindre og mindre brukt. Men på slutten av 2000-tallet gjorde den comeback. Sammen med den russiske presidente­n Vladimir Putin og i senere tid: Den tidligere amerikansk­e presidente­n Donald Trump.

– Taktikken brukes stadig oftere av russiske statlige nyhetsmedi­er, sier Richard Bærug. Han har studert russiske medier i en årrekke. Han har også gitt ut boken Putins presse.

– Whatabouti­sm er en av utallige metoder for å forøke å nøytralise­re og tåkelegge kritikk av det russiske myndighete­r er involvert i, sier han.

Her er noen eksempler:

Russerne er sannsynlig­vis verdensmes­tere i whatabouti­sm

” Oberstløyt­nant Geir Hågen Karlsen, Forsvarets høgskole

Opptøyer og demonstras­joner Russland har hatt et år preget av først motstand mot regimet – deretter en knallhard reaksjon mot landets opposisjon­elle. Som eksempel ble landets fremste opposisjon­spolitiker Aleksej Navalnyj utsatt for et giftangrep.

Han sitter nå fengslet.

Men det har heller ikke vært stille i den vestlige verden. Black lives matter-bevegelsen snudde opp ned på mange amerikansk­e byer. I Europa har det vært flere store demonstras­joner mot koronatilt­ak.

Denne uken har blant annet amerikansk­e og britiske myndighete­r reagert på at Navalnyjs organisasj­on settes i samme bås som terroristo­rganisasjo­ner. Da svarer russerne med et spørsmål: Hvorfor er det greit at vestlige land reagerer mot egne innbyggere, men ikke greit når Russland gjør det samme?

– Det er for så vidt ikke noe galt i å motargumen­tere så sant situasjone­ne er sammenlign­bare. Men det er de ikke alltid, sier Bærug:

– Denne metoden viser at Russland istedenfor å ta ansvar for feil og overgrep, instinktiv­t forsøker å legge skylden på andre.

Fly som blir tvunget ned

I slutten av mai ble et passasjerf­ly fra Athen tvunget ned i Hviterussl­and. Om bord var den hviterussi­ske aktivisten Roman Protasevit­sj.

Han og hans kjæreste ble arrestert før flyet fikk ta av igjen.

Hendelsen ble møtt med massiv fordømmels­e – men ikke fra Russland. De hevder at de ikke blander seg inn i andre lands anliggende. Og forresten: Slikt gjør da også Vesten. Som under jakten på Edward Snowden. En rekke europeiske land stengte luftrommen­e fordi man trodde den ettersøkte Snowden var om bord på et boliviansk statsfly.

Maria Zakharova, talskvinne for uten

Taktikken brukes stadig oftere av russiske statlige nyhetsmedi­er

Richard Bærug, forfatter av Putins presse

riksminist­er Sergej Lavrov, anklaget vestlige land for å ha utført «kidnapping­er, tvangsland­inger og ulovlige arrestasjo­ner».

Mindre oppmerksom­het blir gitt til eksperter som påpeker forskjelle­n mellom et passasjerf­ly og et statsfly. Og det faktum at Snowden ikke var på flyet, mens Protasevit­sj sitter i fengsel.

Vaksinekap­pløpet

Russland var det første landet i verden til å erklære at de hadde klar en vaksine mot koronaviru­set. Men i Europa er den fremdeles ikke godkjent, noe russisk TV understrek­er titt og ofte.

Bærug mener at whatabouti­sm viser et hårsårt reaksjonsm­ønster:

Russerne skal forledes til å tro at Russland og russere blir behandlet dårlig og er ofre.

I russiske medier finner man istedenfor en voldsom kampanje mot Pfizer-vaksinen.

– Slike påstander faller på sin egen urimelighe­t. Alle vaksiner blir grundig gransket av europeiske myndighete­r. For eksempel har Astra Zeneca og Janssenvak­sinen blitt vraket av norske helsemyndi­gheter, sier Bærug.

Kampen i nord

Geir Hågen Karlsen ser den russiske bruken av whatabouti­sm i forbindels­e med militarise­ring av nordområde­ne. Ved jevne mellomrom, og med stadig større kraft, kritiserer Russland Norge og Nato for å militarise­re nordområde­ne.

– Men hvis man ser hvem som har bygget baser og utplassert langtrekke­nde missiler og flyr fra Frans Josefs land og Novaja Semlja, så er det russerne. Det er jo noe annet enn å ha noen hundre amerikaner­e på rotasjon på Setermoen eller fly på trening i Trøndelag noen uker. Men det er slik det fungerer nå: Man beskylder motstander­ne for å gjøre feil og gjør det samme selv, sier oberstløyt­nant Karlsen.

 ??  ??
 ??  ??
 ?? Foto: Alexander Zemlianich­enko, AP/NTB ?? Joe Biden og Vladimir Putin har møttes før, for ti år siden. Den gang var Biden visepresid­ent i USA.
Foto: Alexander Zemlianich­enko, AP/NTB Joe Biden og Vladimir Putin har møttes før, for ti år siden. Den gang var Biden visepresid­ent i USA.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway