Uforsonlig tone foran første toppmøte
– På seg selv kjenner man andre, sa Vladimir Putin. Det er ikke tilfeldig.
–Dette var ikke bare tyver og opprørere. Disse folkene kom med politiske krav, sa president Vladimir Putin i St. Petersburg. Hva var dette? Kommenterte presidenten forhold i eget land? Russland har det siste året sett den mest omfattende protestbølgen på flere år. Men det var ikke det Putin gjorde. Han snakket om stormingen av den amerikanske kongressen 6. januar.
Hvorfor det?
På seg selv kjenner man andre
Onsdag 16. juni møtes den amerikanske presidenten og den russiske presidenten til sitt første personlige møte. Det skjer i en periode der forholdet mellom de to landene er svært spent.
Tonen er svært hard. Som for eksempel da Joe Biden fikk spørsmål om Putin er en drapsmann. Og svarte bekreftende. Putin svarte:
På seg selv kjenner man andre.
Opp mot toppmøtet har Biden signalisert at han vil snakke om menneskerettigheter. Og det er på dette Putin svarer i St. Petersburg: Han vil også gjerne snakke om menneskerettigheter. Men da brudd på menneskerettighetene i USA. Det vil inkludere «den dårlige behandlingen» av dem som står bak stormingen av Kongressen. Dette er ikke tilfeldig, ifølge ekspert. – Russerne er sannsynligvis verdensmestere i whataboutism, sier Geir Hågen Karlsen. Han er oberstløytnant ved Forsvarets høgskole.
De er verdensmestere i hva for noe?
Tilbake for fullt
Whataboutism er kort sagt å møte en beskyldning med å påpeke en annens feil. Man sier:
Men hva med (en annen hendelse)?
Hendelser blir tatt ut av kontekst og proporsjon for å vise at man er like ille på begge sider. Fakta blir utelatt. Det er ikke nødvendigvis en dårlig taktikk. Enhver kritikk fortjener kontekst. Men den utnyttes også.
Praksisen ble utbredt under den kalde krigen, skriver The Washington Post. Der ble den brukt til nesten det ironiske.
Etter den kalde krigen ble metoden mindre og mindre brukt. Men på slutten av 2000-tallet gjorde den comeback. Sammen med den russiske presidenten Vladimir Putin og i senere tid: Den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump.
– Taktikken brukes stadig oftere av russiske statlige nyhetsmedier, sier Richard Bærug. Han har studert russiske medier i en årrekke. Han har også gitt ut boken Putins presse.
– Whataboutism er en av utallige metoder for å forøke å nøytralisere og tåkelegge kritikk av det russiske myndigheter er involvert i, sier han.
Her er noen eksempler:
Russerne er sannsynligvis verdensmestere i whataboutism
” Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, Forsvarets høgskole
Opptøyer og demonstrasjoner Russland har hatt et år preget av først motstand mot regimet – deretter en knallhard reaksjon mot landets opposisjonelle. Som eksempel ble landets fremste opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj utsatt for et giftangrep.
Han sitter nå fengslet.
Men det har heller ikke vært stille i den vestlige verden. Black lives matter-bevegelsen snudde opp ned på mange amerikanske byer. I Europa har det vært flere store demonstrasjoner mot koronatiltak.
Denne uken har blant annet amerikanske og britiske myndigheter reagert på at Navalnyjs organisasjon settes i samme bås som terroristorganisasjoner. Da svarer russerne med et spørsmål: Hvorfor er det greit at vestlige land reagerer mot egne innbyggere, men ikke greit når Russland gjør det samme?
– Det er for så vidt ikke noe galt i å motargumentere så sant situasjonene er sammenlignbare. Men det er de ikke alltid, sier Bærug:
– Denne metoden viser at Russland istedenfor å ta ansvar for feil og overgrep, instinktivt forsøker å legge skylden på andre.
Fly som blir tvunget ned
I slutten av mai ble et passasjerfly fra Athen tvunget ned i Hviterussland. Om bord var den hviterussiske aktivisten Roman Protasevitsj.
Han og hans kjæreste ble arrestert før flyet fikk ta av igjen.
Hendelsen ble møtt med massiv fordømmelse – men ikke fra Russland. De hevder at de ikke blander seg inn i andre lands anliggende. Og forresten: Slikt gjør da også Vesten. Som under jakten på Edward Snowden. En rekke europeiske land stengte luftrommene fordi man trodde den ettersøkte Snowden var om bord på et boliviansk statsfly.
Maria Zakharova, talskvinne for uten
Taktikken brukes stadig oftere av russiske statlige nyhetsmedier
”
Richard Bærug, forfatter av Putins presse
riksminister Sergej Lavrov, anklaget vestlige land for å ha utført «kidnappinger, tvangslandinger og ulovlige arrestasjoner».
Mindre oppmerksomhet blir gitt til eksperter som påpeker forskjellen mellom et passasjerfly og et statsfly. Og det faktum at Snowden ikke var på flyet, mens Protasevitsj sitter i fengsel.
Vaksinekappløpet
Russland var det første landet i verden til å erklære at de hadde klar en vaksine mot koronaviruset. Men i Europa er den fremdeles ikke godkjent, noe russisk TV understreker titt og ofte.
Bærug mener at whataboutism viser et hårsårt reaksjonsmønster:
Russerne skal forledes til å tro at Russland og russere blir behandlet dårlig og er ofre.
I russiske medier finner man istedenfor en voldsom kampanje mot Pfizer-vaksinen.
– Slike påstander faller på sin egen urimelighet. Alle vaksiner blir grundig gransket av europeiske myndigheter. For eksempel har Astra Zeneca og Janssenvaksinen blitt vraket av norske helsemyndigheter, sier Bærug.
Kampen i nord
Geir Hågen Karlsen ser den russiske bruken av whataboutism i forbindelse med militarisering av nordområdene. Ved jevne mellomrom, og med stadig større kraft, kritiserer Russland Norge og Nato for å militarisere nordområdene.
– Men hvis man ser hvem som har bygget baser og utplassert langtrekkende missiler og flyr fra Frans Josefs land og Novaja Semlja, så er det russerne. Det er jo noe annet enn å ha noen hundre amerikanere på rotasjon på Setermoen eller fly på trening i Trøndelag noen uker. Men det er slik det fungerer nå: Man beskylder motstanderne for å gjøre feil og gjør det samme selv, sier oberstløytnant Karlsen.