Mener rettssaken mot Suu Kyi er et absurd teater
Rettssaken mot Myanmars avsatte leder Aung San Suu Kyi handler om politikk, ikke rettferdighet, mener Myanmarekspert.
«Dette er et absurd domstolsteater, sier Kristian Stokke, professor ved Universitetet i Oslo (UIO), til Aftenposten. Stokke forsker på demokrati og konflikter i Sørøst-asia med hovedfokus på Myanmar. Han mener militærjuntaen som 1. februar kuppet makten i Myanmar, vil bruke rettssaken for å få demokratisk valgte Suu Kyi ut av politikken.
– Militærdiktaturet bruker det de finner av lover og paragrafer fullstendig instrumentelt for å koke sammen saker, sier Stokke.
Korrupsjon og walkietalkier
Aung San Suu Kyi har vært Myanmars regjeringssjef siden 2016, men har vært i husarrest i de fire månedene som har gått siden militærkuppet. Det var hun også i 15 år, frem til 2010, under det forrige militærjunta-regimet.
Suu Kyi ble først anklaget for ulovlig bruk av sambandsutstyr og brudd på koronaregler. I forrige uke ble tiltalen imidlertid utvidet til å også gjelde mer alvorlige anklager om korrupsjon, meldte CNN.
75-åringen er nå blant annet tiltalt for: Brudd på den nasjonale loven om avsløringer av statshemmeligheter. Korrupsjon ved å ha tatt imot 600.000 dollar og over 11 kilo gull fra en ledende politiker i Yangon.
Brudd på koronatiltak i forbindelse med valgkampen før valget i november i fjor. Besittelse av walkietalkier uten lisens.
Forsvareren hennes sier tiltalepunktene er absurde.
– Målet er å holde henne ute av offentligheten og sverte hennes politiske anseelse, sa advokaten Khin Maung Zaw til nyhetsbyrået AFP før rettssaken.
– Vi håper på det beste, men er forberedt på det verste, føyet forsvareren til.
Noen av tiltalepunktene har en strafferamme på inntil 15 år. Rettssaken føres i hovedstaden Naypyidaw og er ventet til å vare gjennom sommeren.
Stokke tror sannsynligheten er stor for at Suu Kyi blir dømt.
– Sannsynligvis blir det en fellende dom. Ikke fordi det finnes noe bevis for at hun har gjort noe, men fordi det er det som er utfallet som militærjuntaen vil ha. Det er et sterkt behov for å parkere henne på sidelinjen politisk, sier Uio-professoren.
Jeg er rimelig sikker på at Myanmar vil få et slags demokrati ig jen. Men jeg frykter det vil ta lang tid. ”
Kristian Stokke, professor ved Universitetet i Oslo (UIO) der han forsker på demokrati og konflikter i Sørøst-asia med hovedfokus på Myanmar.
Gradvis aksept
Militærjuntaen, ledet av general Min Aung Hlaing, lovet i februar å gjennomføre nye demokratiske valg etter kuppet. De hevdet også at kuppet ble gjennomført fordi Aung
San Suu Kyi og hennes parti NLD sikret seg seieren i fjorårets valg gjennom fusk.
Men Stokke mener juntaen nå er i ferd med å stramme grepet om makten. Blant annet har de anklaget NLD for lovbrudd, og gått i gang med å overhale valgsystemet.
– Det er rett og slett en systematisk rigging med mål om at militæret aldri skal måtte gi fra seg makt igjen. Hverken økonomisk eller politisk, sier Stokke.
Internasjonalt ble kuppet først møtt med fordømmelse. USA, Storbritannia og Canada er blant landene som har innført sanksjoner mot juntaen, ifølge Reuters. Norge har sluttet opp om EUS «restriktive tiltak», som innebærer økonomiske straffetiltak mot juntaen og andre embetsfolk.
Russland og Kina la imidlertid ned veto mot reaksjoner i FNS sikkerhetsråd, meldte AP. Samtidig mener Stokke at Russland og Kina har begynt å behandle juntaen og Min Aung Hlaing som Myanmars de facto ledelse.
– Kina er en stor aktør. Og en del andre asiatiske land vil etter hvert akseptere tingenes tilstand og inngå en pragmatisk relasjon, sier Stokke.
«En katastrofe»
Men kampen om Myanmar er langt fra over. Blant annet har landets avsatte folkevalgte gått sammen for å danne en såkalt skyggeregjering, National Unity Government (NUG).
– De er blitt senteret for den politiske kampen mot juntaen, sier Stokke.
Han peker også på at juntaen er upopulær i Myanmar. Kuppet i februar førte først til massive protester, streik og sivil ulydighetsaksjoner. Disse er blitt gradvis byttet ut med sabotasjeaksjoner og geriljakrigføring på landsbygda.
Volden og uroen har kastet Myanmar inn i en humanitær krise, slo FNS høykommissær Michele Bachelet fast i en kunngjøring.
– På kun fire måneder har Myanmar gått fra å være et skjørt demokrati til å bli en menneskerettighetskatastrofe, sa hun.
Frykter kollaps
Den amerikansk-burmesiske historikeren Thant Myint-u mener Myanmar går en mørk fremtid i møte.
«Kuppet slapp løs en revolusjonær energi som det vil være nesten umulig å begrense», skriver han i Foreign Affairs.
Thant tror landet er så dypt splittet, og hæren så upopulær, at den aldri vil overvinne motstanderne og få kontroll over landet.
Samtidig mener Thant at opprørerne er for svake til å sikre seg en seier.
«Mens den fastlåste situasjonen fortsetter, vil økonomien visne, ekstrem fattigdom skyte i været, helsesystemet kollapse og væpnet vold intensivere. Dette vil sende bølger med flyktninger inn i nabolandene», skriver Thant. Han mener Myanmar vil bli en mislykket stat.
Uio-professor Kristian Stokke er mindre pessimistisk, selv om han også mener at hæren ikke vil klare å sikre seg reell kontroll over de ulike etniske gruppene i de avsidesliggende delene av landet.
– Jeg tviler på at Myanmar faller fra hverandre. Men det jeg tror vi vil se er en langvarig motstandskamp, som er politisk, økonomisk, symbolsk og væpnet. Det er krevende for dem som står i kampen, men det kan gjøre Myanmar uregjerlig for militæret. Jeg føler meg fortsatt optimistisk, og jeg er rimelig sikker på at Myanmar vil få et slags demokrati igjen. Men jeg frykter det vil ta lang tid, sier Stokke.