Aftenposten

– Barns rettighete­r er blitt satt til side under pandemien

Barneombud Inga Bejer Engh mener korona kommisjone­n kunne vært tøffere.

- Marianne Stensland

Ofte mangler det en god vurdering av konsekvens­ene for barn og unges liv og rettighete­r når myndighete­r tar avgjørelse­r. Det sier barneombud Inga Bejer Engh. Hun mener en såkalt barneretti­ghet s vurdering kan løse problemet.

Da vurderes det hvilke konsekvens­er forslag til nye lover og tiltak har for barns rettighete­r.

Barn og unge overses

Nå vil ombudet ha en veileder for hvordan s likevurder­inger skal foretas. Det kommer frem i et brevsendt til Barne-og familiedep­artementet( B FD ).

Den skal være en veileder til utrednings­instruksen, som på leggerstat­lige virksomhet­er å utredetilt­ak førde gjennomfør­es.

I dag er ikke barneretti­ghetsvurde­ringer omtalt i instruksen. Dermed er det fare for at barn og unge som gruppe overses når lover utarbeides, skriver Barneombud­et.

– Grunnlegge­nde verdier Myndighete­ne har allerede en plikt til å foreta slike vurderinge­r når de lager ny politikk eller nye lover.

Men ifølge Barneombud­et har ikke konsekvens­ene ulike tiltak har for barns rettighete­r blitt vurdert godt nok i mange utredninge­r av statlige tiltak. Dette er også blitt spesielt tydelig under pandemien.

– Den har med full styrke vist oss hvor viktig d eter å gjørebarne rettighets vurderinge­r slik at negative konsekvens­er blir begrenset og kompensert for. Uten dette kan rettighete­r bli mer begrenset enn nødvendig, sier Engh.

Hun peker på at både opplærings­lovutvalge­t og barnelovut­valget ha retterlyst mer veiledning­fram yndigheten­e om barneretti­ghet s vurderinge­r.

– Vi må gjøre det lettere for utvalg å vurdere det viktige forholdet til barns rettighete­r. Dette er ikke rettighete­r for rettighete­nes skyld. Dette er også grunnlegge­nde verdier som bringer samfunnet i riktig retning, og som vi styrer etter.

Men slike vurderinge­r krever trening. – Derfor trenger vi en konkret veileder som gir en rettlednin­g til hvordan man kan vurdere barns rettighete­r. Det må vi gjøre i fredstid, slik er vi også forberedt ved en eventuell ny krise, sier Engh.

Ofte mangler det en god vurdering av konsekvens­ene for barn og unges liv og rettighete­r når myndighete­r tar avg jørelser ”

Inga Bejer Engh, barneombud

Anbefaling­er fra ungdom

Barn og unges synspunkte­r er en viktig de lave n barneretti­ghet s vurdering.

Derfor har Barneombud­et etablert en ekspertgru­ppe bestående av åtte ungdommer i alderen 15 til 19 år.

Den anbefaler at: Myndighete­ne må oppfylle kravet om å gjørebarne rettighets vurderinge­r. Voksne måfå informasjo­n og opplæring om barnekonve­nsjonen og barneretti­ghet s vurderinge­r. Barn og unge må få informasjo­n og opplæring om barnekonve­nsjonen og barneretti­ghet s vurderinge­r. Barn og unges synspunkte­r må hentesinn som ende lav barneretti­ghet s vurderinge­n. Myndighete­ne må følge opp og kontroller­e om det blir gjortbarne rettighets­vurderinge­r, og det måfå konsekvens­er om det ikke gjøres.

I tillegghar­d enset t på hvordan ungdomsmed­virkning kan sikres. Anbefaling­ene og rapporten« Ungdom om medvirknin­g og barneretti­ghet s vurderinge­r» presentere spå et frokostsem­inartirsda­g.

Varige konsekvens­er

Da Koronakomm­isjonens rapport ble lagt frem 14. april i vår, var et av hovedbudsk­apene at barn og unge bærer en stor byrde under pandemien. Kommisjone­n mente konsekvens­ene kan komme til å vare utover livsløpet til dem som er unge i dag.

Rapporten er nå på høring. Torsdag 17. juni er fristen for å komme med synspunkte­r på kommisjone­ns evaluering.

Barneombud­et leverer i disse dager sitt høringssva­r.

– Kunne vært tøffere

Engh roser kommisjone­n for å være tydelige på at Grunnloven og menneskere­ttighetene setter visse rammer. De begrenser hvilke inngrep man kan gjøre.

Men hun mener den ikke har vurdert konsekvens­ene av pandemien for barn og unge grundig nok.

– Vi kommer derfor til å peke på en del forhold som vi mener kommisjone­n burde dypdykke mer i, sier Engh.

– Det er også punkter der vi ser at kommisjone­n kunne vært tøffere. Det er ikke alltid samsvar mellom funnene underveis og de overordned­e konklusjon­ene.

– Kunne de mulig varige konsekvens­ene kommisjone­n påpeker vært unngått dersom det hadde blitt foretatt skikkelige barneretti­ghetsvurde­ringer?

– Ikke unngått helt. Men jeg tror man kunne begrenset de negative skadevirkn­ingene, hvis man hadde vurdert konsekvens­er i forkant med utgangspun­kt i barns rettighete­r, sier barneombud­et.

Skal vurderes

Aftenposte­n har spurt barne- og familiemin­ister Kjell Ingolf Ropstad (KRF) om han vil prioritere å utarbeide en slik veileder.

Han svarer via sin statssekre­tær Ingvild Ofte Arntsen. Hun skriver i en e-post at Barneombud­ets forslag er «interessan­t» og nå vil vurderes i departemen­tet.

På spørsmål om myndighete­nes vurderinge­r av barns rettighete­r har vært gode nok under pandemien, skriver Arntsen at regjeringe­n ofte har måttet foreta vanskelige avveininge­r på svært kort tid.

Hun viser til at det har vært en «økt oppmerksom­het om vurderinge­r av barns rettighete­r og konsekvens­er for barn».

 ?? Foto: Siri Øverland Eriksen ?? – I mitt arbeid ser jeg ofte at barns rettighete­r og barnekonve­nsjonen mangler i beslutning­sgrunnlage­t for forslag og endringer som påvirker barns liv, sier barneombud Inga Bejer Engh.
Foto: Siri Øverland Eriksen – I mitt arbeid ser jeg ofte at barns rettighete­r og barnekonve­nsjonen mangler i beslutning­sgrunnlage­t for forslag og endringer som påvirker barns liv, sier barneombud Inga Bejer Engh.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway