Hvordan blir økonomien forkunnskap s arbeideren og servitøren etter covid-19?
To fenomener har preget verdensøkonomien de siste tiårene. Det ene er urbanisering, altså at folk flytter til områder rundt de største byene. Den andre er tiltagende inntektsulikhet, altså at noen stadig blir rikere enn andre.
Riktignok har fornuftige folk kunnet diskutere styrken på disse trendene, men de fleste har notert seg tilstedeværelsen av dem. Noen har pekt på sammenhengen mellom dem. Noen har ønsket å reversere dem – og det har vært høy temperatur omkring verktøyene, særlig for det første.
I Norge er «sentralisering» blitt et skjellsord. Nå er flere av de underliggende faktorene i spill. Grunnen? Covid.
Det er blitt sagt at de fire farligste ordene i finans er: «Nå er det annerledes.» Jeg skal derfor ikke bli påståelig, og jeg advarer leseren: Det som følger, er ingen fasit.
Matching, deling og læring
Første n kjapp oppsummering. Urbaniseringen har vært drevet a vagg lom e rasjonsgevinster. Samfunnet oppnår storefordeler når arbeidsgivere og arbeidstagere samles nær hverandre.
Combes og Gobillon (2015, s .299) n evneraten doblinga v befolkningstettheten går sammen med en økning i produktivitet på 3 til 5 prosent.
Av slike tall burde du miste kaffekoppen i befippelse, for det er mange kreftkurer, asfaltkilometer og skoletimer, det!
Forskerne deler gjerne gevinstene opp i matching, deling og læring.
Matching inntreffer når firmaet NykulDings, som trenger en Python-ekspert, matches med Python-eksperten Anders. Det er lett med et stort arbeidsmarked.
Deling er det å fordele store kostnader på mange brukere – tenk Rikshospitalet.
Læring foregår lettere når det er mange som lærer – og i Silicon Valley svever ideer rundt i luften.
Hyppig kontakt
Gevinstene er betydelige når økonomien girer om fra å være industribasert til å være kunnskapsbasert. For moderne økonomier produserer i stadig høyere grad produkter som er immaterielle (opplevelser, underholdning og innsikt).
Bare tenk deg at du reiste tilbake til 1980-tallet og snakket om «influensere». Eller bloggere. Tiktok-ere. Den moderne økonomien blomstrer når folk er nær hverandre og har hyppig kontakt, og det har presset opp etterspørselen etter sentral plassering. Boliger i byen er blitt dyrere. Vi sier at sentralitet s premien har gått opp.
Økningen i inntektsulikhet (Saez og Zucman, 2020, s. 16) har vært drevet av en rekke faktorer.
Eksempler er: a) vinneren-tar-alt, b) stordriftsfordeler, c) nettverks effekter og d) ferdighetsskjev teknologisk endring.
Usain Bolt og Windows
Erkeeksemplet på vinneren-tar-alt er Usain Bolt, som løp én prosent raskere enn Yohan Blake, men hadde inntekter som var 700 prosent høyere. Ta en slurk kaffe og tenk over nettopp det.
Nettopp.
Og sånn er det i mange markeder. Bare tenk på stjerneadvokater og finanseksperter. Komikere. Musikere.
Stordriftsfordeler oppstår når noe er veldig ressurskrevende å lage første gang, men nesten gratis å lage neste gang. Tenk kunnskap, for eksempel Windows. Det krever mye å lage den første koden av operativsystemet, men lite å installere det etterpå.
Når skalaen blir stor og selskapet dominerende, blir eierne rike.
Facebook og internett Nettverks effekter er betegnelsen på det at noe blir mer verdifullt når flere bruker det. Ta Facebook. Verdien for den første bruker var ytterst begrenset, men når en milliard mennesker er der, er verdien stor for alle.
Ferdighetsskjev teknologisk endring inntraff da internett ble tatt i bruk fordi det forsterket ferdighetene til kunnskaps arbeidere, utenat det gjorde noe for servitøren. Det har påvirketinntektsutvikling en.
Men. Noe. Har. Skjedd. Med covid har arbeidslivet innsett at hjemmekontoret ikke bare kan være en erstatning for kontoret, men at det i noen bransjer til og med kan øke produktiviteten.
Legg merke til ordet «kan». Fasit er nemlig ikke skrevet.
Larvik og Vestre Aker
Noen arbeidsgivere vil i høyere grad enn før tillate, ja, oppmuntre til hjemmekontor. Da kan Trine flytte fra Slemdal til Larvik.
Om dette skjer i tilstrekkelig stor tomfang, kan sentralitet s premien reduseres, og i Housing Lab har vi undersøkt dette. Mens sentralitet s premien økte hver tår fra 2003 til 2020, gjorde den ikke det mellom 2020 og 2021.
Et eksempel kan hjelpe: Mellom 2016 og 2017 økte boligprisene i Vestre Aker med 24 prosent, mens de i Larvik økte med tre prosent. Fra 2020 til 2021 var tallene 12 prosent og 13 prosent.
Ja, nå passer det å hoppe i stolen. Covid –via Zoom–kan endreboligetterspørselen og boligulikheten.
Eller. Ikke så rask! For byens attraktivitet går langt utover å være et arbeidsmarked. Byene er dynamiske sentra av menneskelig kreativitet, og hvis du vil se hvorfor, er det bare å sykle rundt på Sørenga en lørdag formiddag.
Folk liker folk – og vil betale for å være nær andre. Så det blir kampmellomhjemmekontor attraktivitet og by attraktivitet.
Covid – via Zoom – kan endre boligetterspørselen og boligulikheten ”
Kan øke ulikhetene
Men vent. Vi er ikke ferdige. Hva så med ferdighetsskjev teknologisk endring? Her blir det spekulasjon, så hold pusten.
Kunnskapsarbeideren Mette har hatt flaks fordi hun får økte muligheter til å jobbe over Zoom. Det øker antall selskaper hun kan søke jobb i. Mette kan levere kunnskapstjenester i Australia – eller i Canada.
Hva så med servitøren Frank? Han kan ikke servere en halvliter over Zoom, og digitale løsninger vil ikke utvide hans utnyttelse av ferdighetene.
Mens mange digitalt arbeidende får økt nedslagsfelt med Zoom, får fysisk arbeidende ikke det. Covid – via Zoom – kan øke inntektsulikheten.
Hvilke effekter som er sterkest, vet ingen. Vi som overvåker boligmarkedet, følger i hvert fall med.
Ja, vi overvåker det – hold deg fast – digitalt. Fra verandaen.
Kilder:
Combes, P.-P. og L. Gobillon (2015): The empirics of agglomeration economies, i Handbook of Regional and Urban Economics, chapter 5.
Saez, E. og G. Zucman (2020): The rise of income and wealth inequality in America: Evidence from Distributional Macroeconomic Accounts, Journal of Economic Perspectives, 34: 4, s 3–26.