Mikhail Podgurskij

Så kom meldingen om at krigshelten Mikhail Podgurskij er død. Han ble 104 år gammel.

Moskovitten Mikhail var et av de siste tidsvitnene fra frigjøringen av Finnmark høsten 1944. Han ble født samme år som den russiske revolusjonen fant sted, og på samme dag som vi her til lands feirer vår egen nasjonaldag.

Mikhail satt i bunkerne ved elven Titovka da nazistene angrep Sovjetunionen sommeren 1941. Som soldat i det 95. regiment i Den røde hærs 14. Armé var han de neste ukene med på å stoppe en overlegen tysk angrepsstyrke som allerede hadde bestilt bord på restauranter i Murmansk.

Fra 1942 frem til innmarsjen i Norge i 1944 var han ski-jeger i 126. infanteriet. Han holdt medaljen han fikk for innsatsen under frigjøringen av Norge, som den aller gjeveste i en formidabel samling. Etter kampene i Finnmark kjempet Mikhail videre langs den sovjetiske opprullingen gjennom Øst-europa inn mot Berlin, før krigsinnsatsen ble avsluttet lengst øst mot den andre fienden: Japan.

Mikhail var født inn i en kunstnerfamilie. Han brukte mye av fritiden under krigen til å tegne kart over Murmansk-fronten med både sovjetiske og tyske stillinger plottet inn.

Gjennom alle årene etter krigen frem til han døde, snakket han for fred og diplomati. Han var alltid opptatt av det historisk nære forholdet mellom Russland og Norge og viktigheten av brorskap over grensen.

Vi traff Mikhail flere ganger i Moskva, der han mer enn gjerne delte minnene og erfaringene fra krigen med oss. Som 103-åring fikk han endelig sin norske deltagermedalje under en seremoni ved ambassaden i Moskva i september i fjor.

Et av de siste ordene han sa til Aftenposten, var og rett og slett – og uten aksent: Norge!

En sann norgesvenn er gått bort.