Netanyahu etterlater seg en farlig arv
Benjamin Netanyahu etterlater seg et Israel som ikke lenger tror det er nødvendig med en løsning for palestinerne.
Da Benjamin Netanyahu for 12 år siden igjen kom til makten, advarte en av hans forgjengere, Arbeiderpartiets Ehud Barak, om at dette ville utløse «en diplomatisk tsunami» mot Israel. Det internasjonale samfunn ville aldri komme til å godta en beinhard avvisning av palestinernes nasjonale ambisjoner. Derfor ville Israel miste sine venner, var den dystre spådommen.
I søndagens opphetede debatt i nasjonalforsamlingen Knesset var det Netanyahu selv som minnet om dette – og raljerte over hvor feil hans motstandere tok.
Det har Benjamin Netanyahu helt rett i. Bare det faktum at en tidligere talsmann for de ulovlige bosettingene på Vestbredden, Naftali Bennett, nå er Israels nye statsminister, viser dette.
At Bennett leder en koalisjonsregjering med åtte partier som politisk strekker seg fra langt ut på høyresiden til selv de mest venstreorienterte, understreker poenget.
Og at et arabisk islamistparti er med i denne lapskausen av en regjering, viser hvordan israelsk politikk har flyttet seg i løpet av et drøyt tiår.
Dramatisk brudd
Etter at den første palestinske intifadaen brøt ut i 1987, vokste det frem en bevissthet om at en fredelig og demokratisk fremtid for Israel var knyttet til en løsning for palestinerne. Oslo-prosessen sementerte senere tankegangen om at den eneste farbare vei, var en tostatsløsning.
Benjamin Netanyahu brøt fundamentalt med denne linjen.
Fra første stund svarte han et «absolutt ikke» på spørsmål om han ville godta en palestinsk stat. Og i sin siste statsministeropptreden i Knesset gjentok han at en av Israels fremste utfordringer nå er å hindre en slik statsdannelse.
Mange politikere og observatører i vestlige land har sett på dette som høyresionistisk retorikk. Eller som noe en ny israelsk regjering ville gå bort fra.
Det har vist seg å være en stadig mer naiv forestilling.
For den viktigste arven etter Netanyahu er at han var den første israelske statsministeren som skjønte betydningen av at både vestlige ledere og arabiske herskere
Den nye koalisjonsreg jeringen er et skjørt eksperiment som ingen har sett maken til ”
var utmattet av det uløselige palestinske spørsmålet.
Han fikk israelerne til å tro på at «okkupasjonens pris ikke bare er til å bære, men nesten verdt prisen», som kommentatoren Anshel Pfeffer skriver i den sterkt Netanyahu-kritiske avisen Haaretz.
En tapende vinner
Derfor forlater han statsministerboligen i Balfour Street som en tapende vinner, er konklusjonen i Haaretz. Hans ideologi har triumfert over både palestinerne og israelsk venstreside.
Tross dette er det et grunnleggende faktum at selv om palestinerne mer aktivt marginaliseres, ja, så forsvinner de ikke. Slik er det på sikt en farlig arv Netanyahu etterlater seg.
Etter det fjerde valget på drøyt to år er det en gang så statsbærende Arbeiderpartiet og resten av venstresiden ikke engang en skygge av seg selv. Derfor har man ikke noe annet alternativ enn å støtte en koalisjonsregjering som statsminister Bennett erklærer skal ligge «10 grader til høyre» for Netanyahu.
De siste årene er irreversible utbygginger på den okkuperte Vestbredden blitt intensivert. USA har anerkjent annekteringen av Golan-høydene og flyttet sin ambassade til Jerusalem. Fire arabiske land har normalisert forholdet til Israel. Slik har de tydelig signalisert at de er lei av å vente på en palestinsk løsning.
Mye av dette er et resultat av at Netanyahu har transformert sitt ideologiske paradigmeskifte til beinharde nye realiteter.
Det er slikt Naftali Bennett kommer til å bygge sin politikk på. Og han gjør det med overbevisning.
Men den nye koalisjonsregjeringen er et skjørt eksperiment som ingen har sett maken til. Hvert av de åtte partiene har fått innfridd noen viktige særkrav, mens regjeringen er uten samlende politikk i en rekke helt essensielle spørsmål.
Resultatet blir nok en eller annen form for status quo, selv om Biden-administrasjonen knapt greier skjule sin glede over at den Trump-begeistrede Netanyahu nå er ute. I helgen meldte da også israelske medier at Joe Biden allerede i juli vil motta Naftali Bennett i Det hvite hus.
Snart tilbake?
I Israel er det dem som sammenligner Netanyahus siste tid med Donald Trumps: udokumenterte anklager om bedrag, heftige skjellsord mot politiske motstandere og voldsomme angrep på statens demokratiske institusjoner.
Slik er det fyrt opp under motsetninger i en grad som knapt tidligere er sett i Israel.
Men søndag viste flertallet i nasjonalforsamlingen at de var i stand til gjøre slutt på Netanyahu-æraen. Og selv om det nå skal bevises at man ikke er det Netanyahu var, så har de arvet et Israel han på dramatisk vis har forandret.
«I Iran feirer de nå», sa taperen i statsministerspillet da søndagens avstemning i Knesset gikk ham imot. Helt uten rot i virkeligheten ble Bennett-regjeringen skjelt ut som «en farlig venstreregjering» – før 71-åringen Netanyahu gikk av med følgende avskjedsløfte:
«Vi vil snart være tilbake!»