Andreas Slettholm: MDG har håndtert mistillitssaken på verst mulig måte
Det er den mest dramatiske situasjonen i bystyret på flere tiår. Lan Marie Nguyen Berg (MDG) er i hardt vær for sin håndtering av vannforsyningssaken. Flertallet i bystyret mener de er holdt så dårlig informert at de ikke lenger har tillit til henne.
Ingen historikk
Hennes siste håp er at byrådsleder Raymond Johansen (Ap) redder henne. Tirsdag ettermiddag fikk Aftenposten opplyst at Johansen vil varsle kabinettsspørsmål.
Det vil si at hele byrådet truer med å gå av dersom mistilliten til Berg blir vedtatt.
Sist det skjedde, var for 27 år siden. Da stilte byrådsleder Rune Gerhardsen (Ap) kabinettsspørsmål. Byråden hans ble likevel felt av bystyret. Resten av byrådet gikk av, men et nytt Gerhardsen-byråd tiltrådte noen uker senere.
Tanken bak et kabinettsspørsmål er å presse partiene til å godta en byråd som egentlig ikke har bystyrets tillit.
Sjansen for at Rødt snur, virker liten. Partiet er opptatt av prinsipper. Om byrådet velger å gå av på grunn av Berg, vil Rødt mene at det er byrådets problem.
Hvis Johansen stiller kabinettsspørsmål, går det mest sannsynlig mot politisk kaos. Midt under en pandemi. Enden på visa kan fort bli et nytt Johansen-byråd, med de samme tre partiene. Den parlamentariske situasjonen er jo ikke forandret.
Et nytt byråd vil i så fall neppe inkludere Lan Marie Berg. Hun er uansett på vei til Stortinget til høsten, som MDGS førstekandidat i Oslo.
Ingen vinnersak for opposisjonen
Man kan mene hva man vil om begrunnelsene for mistillit.
Men saken er helt klart sterkere enn da Berg nesten ble felt før jul for arbeidsmiljølovbrudd i Energigjenvinningsetaten. For eksempel har bystyret vedtatt at Berg skal informere jevnlig om utfordringer i dette prosjektet. Det rimer dårlig med at det bardust dukker opp en ekstraregning på fem milliarder.
Evnen til selvkritikk har også variert. I høringen om saken avviste hun å ha gjort noe galt, før hun en uke senere beklaget at ikke bystyret var informert tidligere. I et langt Facebook-innlegg tirsdag er det ingen selvkritikk å spore.
Om såkalt vanlige folk forstår hvorfor bystyret nå kvesser knivene, er mer usikkert. De færreste er opptatt av styringsdialogen mellom en byrådsavdeling og en underliggende etat. Eller en byråds informasjonsplikt overfor bystyret.
Folk er mer opptatt av rent vann i springen. Så lenge MDG klarer å få dette til å handle om nødvendige grep og kostnadsøkninger utenfor byrådens kontroll, er ikke mistillitsforslaget noen klar vinnersak for opposisjonen.
Veien er da kort til å tolke dette til å være en heksejakt på en populær og kontroversiell politiker. MDG gjør sitt ytterste for å spinne saken dit.
Ukloke frontalangrep
MDG har også gjort sitt ytterste for å håndtere saken på verst mulige måte den siste uken.
Det hadde åpenbart vært strategisk klokt å ligge lavt dersom målet er å redde byråden. I stedet har MDG som parti valgt frontalangrep på opposisjonen.
Kravet om ydmykhet er et uttrykk for doble standarder, ifølge tidligere partileder Rasmus Hansson. Et utslag av «mugne, patriarkalske fordommer», ifølge nåværende partileder Une Bastholm.
Sirin Stav, MDGS gruppeleder i Oslo, mente opposisjonen bare er ute etter å sverte Lan Marie Nguyen Berg. Etter kraftig motbør fra Senterpartiet og Rødt modererte hun karakteristikkene til kun å gjelde den borgerlige opposisjonen.
Hva som gjør en mistillitstrussel fra Rødt og Sp mer saklig enn den fra Venstre og Høyre, kan man saktens undres over.
MDG krevde mer ydmykhet
MDGS angivelige bevis på at Berg behandles urettferdig, er å sammenligne med ting som har skjedd eller ikke skjedd på Stortinget. En vel så relevant målestokk kunne ha vært hvordan MDG selv har vurdert mistillit i bystyret.
I 2015 stemte MDG for mistillit mot byråd Hallstein Bjercke. Det var begrunnet blant annet i at Bjercke ikke var ydmyk nok overfor bystyret og byens befolkning i forbindelse med konkursen i selskapet Oslo Vei.
Heksejakt og heksejakt Angrep-er-det-beste-forsvar-tenkningen har neppe gjort opposisjonen mildere stemt.
Det er neppe en bevisst strategi. Snarere kan det være utslag av en partikultur som heier frem kompromissløshet. Det er fornuftig hvis man være et radikalt klimaparti. Det er ikke like fornuftig hvis man vil være et styringsparti med et konstruktivt forhold til opposisjonen.
Én parallell til Stortinget er likevel nærliggende.
Berg har etter hvert forstått at hun gjør lurt i å ta selvkritikk og svare på alle spørsmål som best hun kan. Men Bergs partifellers tilnærming minner om hvordan Sylvi Listhaug (Frp) taklet kritikken av hennes berømmelige Facebook-post.
Etter noen halvkvedede beklagelser mente hun at Stortinget var blitt en barnehage, at KRF manglet ryggrad, og at det hele var en ren heksejakt.
I den saken ble regjeringen sittende, og Listhaug måtte gå av.
Det hadde åpenbart vært strategisk klokt å ligge lavt dersom målet er å redde byråden ”