Digitale kunstverker er blitt svært ettertraktet
Hundrevis av kunstverker ble revet bort på få timer på ny, norsk handleplass. Ingen av dem eksisterer fysisk.
Forrige uke kom en ny, norsk handleplass for kunst. Det spesielle med Enter.art er at den bare driver med kjøp og salg av NFT-ER – digital kunst som du kan kjøpe for kryptovaluta. På få timer ble det solgt 200 digitale kunstverk. Samlet verdi i kryptovalutaen som ble brukt, tilsvarte rundt to millioner kroner, forteller selskapet Enter. De tar ingen andel av kjøpet, alt går direkte til kunstnerne.
Sebastian Koffeld Jonasson mener dette er fremtiden. Ikke bare for kjøp og salg av kunst, men for mye mer. Til vanlig går han under kunstnernavnet Sebastian Lykke.
– Jeg har veldig stor tro på at NFT blir den første virkelige bruken av blokkjedeteknologi, sier Jonasson.
Blokkjede-teknologi handler om verifisering. Ulike løsninger gjør at for eksempel transaksjoner av penger og kunst kan gjøres på en sikker måte uten at en bank er involvert. Hver transaksjon blir da en del av en stadig større kjede. Det sikrer at en transaksjon er verifisert. NFT er en videreføring av dette. Et unikt, digitalt sertifikat som beviser eierskap (se faktaboks).
Noe ingen har hatt tilgang til før
– Jeg og kona reiste i Afrika på bryllupsreisen vår. Da så jeg noe av den vakreste kunsten jeg har sett til salgs langs gaten, forteller Jonasson.
Verkene kostet bare noen kroner. De var verdt mye mer, mente Jonasson.
– De som lager den kunsten, har ikke noen måte å nå europeiske kunder på. Skal de det, er det mange som skal ha sitt på veien, forteller Jonasson.
Enter vil at kunsthandel skal gi mer tilbake til selve kunstneren. Samme teknologi kan også brukes til andre ting: Lyd, digital eiendom og unike titler er noen eksempler. Gjennom bruken av blokkjedeteknologi kan kunstneren selv ha kontroll på verdien av et kunstverk. NFT har noen fordeler:
Mer av pengene fra salg havner hos kunstneren selv, fremfor ulike mellomledd. Det er mye vanskeligere
å forfalske verket. Hver gang et verk selges videre, kan litt av pengene gå direkte til kunstneren selv.
– Det er noe ingen billedkunstnere har hatt tilgang til i historien, sier Jonasson.
En liten punker verdt 60 millioner
Den som kjøper NFT, får et troverdig bevis på at de er den offisielle eieren. Men de får ikke noe håndfast å henge på veggen. Teknologien fikk mye oppmerksomhet i vår da kunstverk ble solgt for flere titalls millioner kroner.
Ofte kan hvem som helst enkelt lage en digital kopi. Men det har likevel verdi også for kjøpere og samlere. Verket er svært vanskelig å forfalske eller ødelegge. Er kunsten en investering som skal selges videre, slipper de også utgifter for auksjonshus og lignende. Verdien i å eie noe ingen andre eier, har også en appell i seg selv.
Etter noen rekordsalg i mars fikk NFT mye blest. Men allerede måneden etter varslet medier som Bloomberg at prisene stupte.
Databasen Nonfungible gir en oversikt over noen av de største markedene for NFTsalg, hvor mye det handles for og hvor mange som handler. Der kan du se hvordan populariteten har utviklet seg i år.
Databasen har ikke oversikt over alt. Den viser for eksempel ikke hvor mange som kjøper populære NBA Top Shot, digitale klipp av store basketball-øyeblikk. I februar betalte en amerikansk 31-åring rundt 1,7 millioner kroner for et mål av stjernen Lebron James.
En annen database, Cryptoslam, viser at det er solgt basketball-nft-er for ca. fem milliarder kroner til over en halv million brukere. Disse tallene peker på en utfordring for NFT: De kjøpes og selges med kryptovaluta. Og verdien av kryptovaluta varierer veldig. Twitter-meldinger fra Tesla-sjef Elon Musk kan få verdien av bitcoin til å stupe, for eksempel.
Et annet Nft-eksempel er små, unike piksel-figurer kalt Cryptopunks. Ifølge skaperne i Larvalabs er det dyreste Crypto
punk- verket solgt for 4200 ether, en populær kryptomynt. De oppgir en salgssum for nærmere 60 millioner kroner for verket som ble solgt i mars. Men etter dagens ether-verdi er det verdt nærmere 84 millioner kroner.
– Vil fortsatt være relevant
Er det hold i Enters drøm? Professor Roman Vitenberg, én av landets fremste eksperter på blokkjedeteknologi, forteller at NFT kan brukes til en rekke andre ting enn kunst. Men selve teknologien bak har ikke forandret seg mye siden mars.
– Jeg er helt sikker på at det kan bli mainstream, men NFT vil ikke erstatte den vanlige måten å kjøpe kunst på. I dag handler ikke NFT kun om kunst, men også om andre typer digitale sjetonger. Det kan være hva som helst, så lenge det er virtuelt, sier Vitenberg.
– Så selv om omsetningen går ned, er ikke alt over for NFT?
– Absolutt ikke, det vil fortsatt være relevant i mange år. Men når prisene går ned, er det kanskje mindre interessant for journalister, sier Vitenberg.
Det er likevel utfordringer i vente for dem som vil satse på NFT, påpeker Vitenberg. Det vil for eksempel fortsatt være utfordrende å nå mange kunder.
Blokkjede-teknologi er også svært skadelig for klimaet. Verifiseringen er ofte basert på vanskelige regnestykker utført av datamaskiner i store haller. Det krever enorme mengder strøm og forårsaker store utslipp. Siden kryptovalutaer er vanskelige å spore, er de også knyttet til kriminalitet. Enter vil unngå disse ulempene. De bruker kryptovaluta som er bygget på et alternativt system. Vanskelige regnestykker blir erstattet med at kjøp og salg verifiseres av mennesker. De tjener litt penger selv på å gjøre jobben, og kan tape mye penger dersom de er uærlige.
Denne metoden for å «utvinne» kryptovaluta kalles «proof of stake» og skiller seg fra den mer tradisjonelle metoden, «proof of work». Forskjellen, forklarer Vitenberg, er at vi ikke vet om «proof of stake» er like sikkert som den tradisjonelle metoden.
– Men det totale bildet er enda mer komplisert. Det finnes mange andre metoder, sier Vitenberg.