Fikk beskjed om å bytte skole, men moren vant kampen
Skolegangen var uproblematisk helt til Ørjan Soli skulle begynne på videregående. Dagen før skolestart fikk han vite at han ikke fikk assistent.
Iet møte med skoleledelsen fikk moren høre at sønnen burde begynne på en annen skole. De sa at skoletilbudet ikke var så nøye siden han likevel ville få uføretrygd. Dette var spesielt sårende for mor May Ruby Soli. – Jeg ble helt knust. De ville at jeg skulle ta avgjørelsen der og da. Dessuten la de stomi til grunn for at han skulle bytte skole, men alle kan jo få stomi, sier Soli. Hun ble redd for at sønnen ville droppe ut av skolen hvis han måtte bytte skole.
Rektoren er lei seg for at moren opplevde situasjonen sånn.
– Disse holdningene er ikke representative for skolen og vårt verdigrunnlag, sier rektor Kristin Støten ved Tosterødberget skole i Halden.
Høy andel uten videregående
Hvis Ørjan fullfører videregående, er han i mindretall.
64 prosent av personer med fysiske funksjonsnedsettelser har bare grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Det fant forskningsinstituttet Nova ut i en undersøkelse i 2012. I befolkningen for øvrig var det samme tallet 17 prosent.
Nova-forsker Jon Erik Finnvold sier til Aftenposten at det ikke finnes nyere statistikk på dette. Men han mener det er liten grunn til å tro at noe har endret seg.
– Frafallet i videregående har vært stabilt på rundt 30 prosent de siste 20 årene. Jeg tviler sterkt på at det har vært noen bedring for en gruppe med særlig store utfordringer.
Ulik praksis
Regjeringens nye fullføringsreform skal sikre alle rett til å fullføre videregående utdanning.
Men Martine Eliasson, politisk rådgiver i Uloba, mener den ikke tar situasjonen til personer med funksjonsnedsettelser på alvor.
– Den setter ikke fokus på Bpa-ordningen, som er et viktig verktøy for at flere skal kunne fullføre. BPA gir oss mulighet til å leve et fritt, aktivt, variert og likestilt liv på alle samfunnsområder, sier hun.
Ordningen gir brukeren en personlig assistent som er deres «armer og bein» i hverdagen. Men den praktiseres ulikt ute i kommunene.
Både den ideelle organisasjonen Uloba og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener ordningen må bli bedre, for at flere med funksjonsnedsettelser skal kunne fullføre videregående.
Kom inn på førstevalget
64
64 prosent av personer med fysiske funksjonsnedsettelser har bare grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Det fant forskningsinstituttet Nova ut i en undersøkelse i 2012.
I befolkningen for øvrig var det samme tallet 17 prosent.
Takket være hjelp fra assistenter fullførte Ørjan Soli grunnskolen uten problemer. Selv om han er født med ryggmargsbrokk og har stomi (utlagt tarm), har han gått på vanlig skole i nærmiljøet.
– På barneskolen var han en gledesspreder som passet på yngre elever og trøstet de som følte seg utenfor. Han er en supersosial gutt med mye omsorg, forteller moren May Ruby Soli.
Men så var ungdomsskolen slutt. Familien fikk tips om Tosterødberget skole i Halden. Det er en fagskole som retter seg mot elever med behov for sosial læring. Undervisningen fokuserer mer på praktiske oppgaver enn teoretiske. Det hørtes perfekt ut, tenkte Ørjan Soli og moren.
– Skolen fortalte oss at undervisningen var tilrettelagt for Ørjan med sine utfordringer, sier moren. 17-åringen søkte på salg, service og reiseliv og kom inn.
May Ruby Soli var så lettet. Ørjan Soli gikk inn i sommerferien forventningsfull og spent.
Ingen assistenter
Det er uholdbart hvis mangel på assistanse g jør at man faller ut av skolen, eller ikke får gå på den skolen man ønsker ”
Berit Therese Larsen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Da skolen ikke hadde ordnet med assistenter, ble mor og sønn usikre. Kunne han begynne på skolen eller ikke? Hvem skulle i så fall hjelpe ham? Hvor lå ansvaret for å skaffe assistent?
– Skolen ville jo ikke ha meg siden jeg har stomi, sier Ørjan Soli.
I tiden som fulgte ble han nedbrutt.
– I likhet med andre elever trenger også Ørjan struktur og forutsigbarhet. Det må han ha for å konsentrere seg om å lære, sier moren. To uker etter skolestart ble May Ruby Soli kalt inn til møte på skolen. Der stilte rektor, Pp-tjenesten og skoleledere.
Ifølge moren uttalte skolen at Ørjan burde bytte skole, og at de ikke kunne møte helsebehovet hans. De sa at han kunne gå på en annen skole med forsterket avdeling, hjelpeinstanser og elever med nedsatt funksjonsevne.
– Jeg var redd at dette førte til at Ørjan ville droppe ut av skolen. Når man blir presset til å flytte over på en annen skole, blir man en belastning og ikke en ressurs, sier May Ruby Soli.
Mindre forberedt
– Uføretrygd er aldri en begrunnelse for å la være å arbeide for at hver enkelt elev skal oppleve mening, mestring og utvikling med mål om et best mulig liv etter videregående opplæring, sier rektor Kristin
Støten. Ifølge henne var det helt klart at Ørjan Soli hadde skoleplass fra skolestart.
– Det er beklagelig at foresatte i dette tilfellet opplevde å måtte kjempe en kamp mot skolen. Våre intensjoner har hele tiden vært å gi eleven et best mulig tilbud.
Hun forklarer at skolen samarbeider med kommunen dersom eleven har helsebehov.
– Beklageligvis førte koronasituasjonen til at skolen var mindre forberedt enn vanlig, sier Støten.
Definisjonsspørsmål
Etter møtet med skoleledelsen, svarte moren at dette var sønnens valg. Hun kunne ikke tvinge ham til bytte skole. Han fortsatte uten assistenter.
I denne perioden var moren tilgjengelig til enhver tid, i tilfelle noe skulle skje. Samtidig tok hun kontakt med diskrimineringsnemnda. Kunne skolen tvinge sønnen til å bytte skole?
BPA har vært en lovfestet siden 2015. Men ifølge Martine Eliasson i Uloba får ungdom ofte tildelt hjemmehjelp, støttekontakt eller hjemmesykepleie i stedet.
– Det er viktig at ungdommer får med seg sin Bpa-ordning inn i skolen. Ellers blir det vanskelig for mange å delta sosialt og gjøre lekser når det passer dem.
Hun får støtte fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).
– Det er uholdbart hvis mangel på assistanse gjør at man faller ut av skolen, eller ikke får gå på den skolen man ønsker, sier Berit Therese Larsen i FFO.
Treffer ikke godt nok
– Det bør vurderes om elever kan ta med seg Bpa-ordningen inn i skolen, mener Anja Johansen, statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
«Selv om det finnes muligheter for individuelle ordninger, ser jeg at tilbudet vi har i dag ikke treffer alle godt nok.», skriver hun i et svar til Aftenposten.
I Fullføringsreformen påpekes det at elever med nedsatt funksjonsevne blir tatt for mye ut av klassefellesskapet når de får undervisning. Derfor skal det nå utarbeides en egen strategi for å gi denne gruppen et bedre tilbud, skriver Johansen.
– Skolen hadde undervurdert ham, forteller moren. Nå har han kommet inn på VG2.
Ørjan Soli ønsker å bidra i denne saken fordi det kan hjelpe andre i samme situasjon. Moren mener at det ikke er den nedsatte funksjonsevnen som er vanskelig, men systemet rundt.
– Dette handler om holdninger. Når det gjelder assistanse, så må det inn i lovverket, mener May Ruby Soli.