Ingen er hevet over smittevernloven, selv ikke Raymond Johansen
Både som innbygger i Oslo og kommuneoverlege reagerte jeg kraftig på byrådsleder Raymond Johansens uttalelse om at det å droppe munnbindpåbud ligger i trinn fire av gjenåpningsplanen for Oslo. Videre sier han at munnbind er noe av det aller siste byrådet i Oslo vil gjør noe med.
Samtidig skriver Oslo kommune på sine nettsider at gjenåpningen i hovedstaden skal være basert på kunnskap og erfaring. Videre at tiltak skal baseres på siste oppdaterte kunnskap, inkludert kunnskap om tiltakenes smitteverneffekt.
En beslutning om å holde lengst mulig på munnbindpåbudet er ikke hjemlet i smittevernloven og vil derfor være prinsipielt svært problematisk.
«Det kan ikke være så gærent»
I de innledende paragrafene i smittevernloven beskrives de grunnleggende kravene som må være oppfylt før beslutning og iverksetting av smitteverntiltak. Smitteverntiltak skal etter loven være basert på en «klar medisinskfaglig begrunnelse ».
Tiltaket skal også være «nødvendig av hensyn til smittevernet» og videre formulert «fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering ».
Kriteriene for å innføre smitteverntiltak i befolkningen kan altså ikke begrunnes med at tiltaket er et «lite plagsomt føre-var-tiltak.» Ei heller kan man innføre smitteverntiltak for alle, selv om noen synes at «det ikke kan være så gærent».
Det noen oppfatter som «ikke så gærent», kan andre oppleve som inngripende.
Ubehagelig å gå med
Munnbind kan være ubehagelig å gå med, særlig når det er varmt i været. Det kan være vanskelig å oppfatte hva som blir sagt i en samtale. Dermed må vi trekke mye nærmere enn 1 meters avstand for å oppfatte hva den andre sier.
Vi kan miste den viktige nonverbale kommunikasjonen med våre medmennesker.
Noen kan også komme til å savne det mellommenneskelige smilet bak munnbindet, som kan lindre følelse av ensomhet eller gi glede i en ellers grå hverdag.
Hva gjør slik langvarig bruk av munnbind med oss? Med fellesskapet? Med folkehelsen?
Føler meg krenket
Både som innbygger i Oslo og som fagperson føler jeg meg krenket når jeg blir bedt om å ta på munnbind i situasjoner som ikke er hjemlet i forskrift eller på annen måte er smittevernfaglig begrunnet. Som om jeg utøver dårlig smittevern hvis jeg ikke bruker munnbind. Det gjør jeg ikke.
Men jeg ønsker ikke å fremstå som vanskelig og føyer meg derfor etter forventningene fra omgivelsene. Det kommer jeg ikke til å gjøre stort lenger.
Munnbind er ikke omtalt i smittevernloven spesielt, men det er andre smitteverntiltak. Disse tiltakene retter seg ikke bare mot den som er smittet med allmennfaglig smittsom sykdom, men også mot befolkningen.
Smittevernloven forteller her at den som har satt i verk smitteverntiltaket, straks skal oppheve vedtaket eller begrense omfanget av det når det ikke lenger er nødvendig.
Det er svært vanskelig å se den medisinske begrunnelsen for at et forskriftsfestet påbud om munnbind skal oppheves i byrådets siste trinn i gjenåpningsplanen.
Kunnskap og erfaring
Folkehelseinstituttet publiserte i april oppsummert kunnskap om hvorvidt det å bruke munnbind stopper eller bremser spredningen av luftveisvirus.
Vel å merke var det ikke gjort studier spesifikt på covid-19, men det er ikke grunn til å tro at det skulle være annerledes for dette luftveisviruset. Konklusjonen er at:
* Bruk av munnbind utgjør liten eller ingen forskjell på hvor mange personer som pådrar seg en influensalignende sykdom.
* Munnbindbruk utgjør ikke noen forskjell på hvor mange personer som får påvist en luftveissykdom ved en prøve analysert ved et laboratorium.
* Ved kunnskapsoppsummeringen fant man ingen studier som så på effektiviteten av munnbind når det gjelder negative effekter, død, alvorlig virussykdom, sykefravær, sykehusinnleggelser eller sykdomskomplikasjoner.
Det finnes altså ingen vitenskapelig dokumentasjon på at slik bruk vi ser i Oslos befolkning, har god effekt på noen av punktene.
Folket har krav på gode svar
At byrådet i Oslo skal fjerne munnbindet som det siste forskriftsfestede smitteverntiltaket, synes etter min mening umulig å forklare med smittevernlovens krav om en klar medisinskfaglig begrunnelse.
I begynnelsen av september 2020 økte smitten i hovedstaden. Ett av tiltakene som ble innført, var bruk av munnbind i kollektivtrafikken. Bruken skulle begrenses til rushtiden, og man kommuniserte at dette tiltaket skulle evalueres etter to uker.
Effekten på smitten uteble, men byrådet reagerte med å utvide anbefalingen om munnbindbruk. Vi som har sittet tett på smittesporingen i kommunene, har sett mange eksempler på smitte av covid-19 selv ved bruk av munnbind, men uten tillegg av annet smittevernutstyr.
Kanskje er det likevel ikke så galt når Svein Østvik stiller spørsmål?
Østvik representerer befolkningen i Norge, i hvert fall deler av den. Og befolkningen fortjener – og har også krav på – gode svar.
Min oppgave som samfunnsmedisinsk lege er blant annet å gi kommunens administrasjon, de folkevalgte og befolkningen en klar medisinskfaglig begrunnelse for tiltak, vurdere om noe er nødvendig av hensyn til smittevernet og om det fremstår tjenlig etter en helhetsvurdering.
Er ikke en bagatell for alle
Misforstå meg rett, munnbind som smitteverntiltak har absolutt sin plass i bekjempelsen av covid-19. I helsetjenesten. I områder eller perioder med høyt smittetrykk. I møte mellom mennesker når det ikke er mulig å holde minst 1 meters avstand utover kortvarige passeringer.
Det betyr ikke at du som osloborger må bruke munnbind når du er alene i bilen. Det betyr ikke at du behøver å bruke munnbind på sykkeltur eller når du triller ditt spebarn i barnevogn gatelangs. Det betyr ikke at du behøver å bruke munnbind i nær sagt enhver situasjon i det offentlige rom.
Bruk av munnbind er dessverre i Oslo blitt løftet opp til å bli et symbol på godt smittevern. Det er det nødvendigvis ikke.
Til tross for at bruk av munnbind oppfattes som en bagatell av noen, er det ikke det for alle. Derfor må man ikke glemme at alle smitteverntiltak i befolkningen skal begrunnes godt og hjemles i lovverket. I Norge er ingen hevet over loven, heller ikke byrådsleder Raymond Johansen.
Hva g jør slik langvarig bruk av munnbind med oss? Med fellesskapet? Med folkehelsen? ”