Aftenposten

Advarselen kom. Hvorfor klarte de ikke å beskytte seg?

Uværet i Europa. «En kolossal svikt i systemet», mener flomeksper­t. – Ingen så dette komme, sier ministerpr­esident Armin Laschet i tysk delstat.

- Adriane Lilleskare Lunde

Det er lokale myndighete­r som har offentligg­jort bildet som viser de omfattende ødeleggels­ene i den tyske byen Altenburg. Den lille byen ligger i Rheinland-Pfalz, en tysk delstat med cirka fire millioner innbyggere. Delstaten grenser til Frankrike, Luxembourg og Belgia.

Rheinland-Pfalz er en av to tyske delstater som er særlig hardt rammet av flommen.

Minst 126 personer er omkommet i Tyskland og Belgia. 1300 personer er fortsatt ikke gjort rede for. Uværet er det verste siden krigen.

Delstatens ministerpr­esident, Malu

Dreyer, har kalt situasjone­n en katastrofe:

– Mennesker er døde, savnet, og mange er fremdeles i fare. Alle beredskaps­tjenester er på vakt døgnet rundt og risikerer sine egne liv.

«En kolossal svikt»

Tirsdag denne uken ble en advarsel sendt til Tyskland. Avsenderen var The European Flood Awareness System (EFAS). Organet har i oppgave å overvåke og varsle om flommer i Europa. EFAS advarte om «alvorlig flom» i delstaten Rheinland-Pfalz. Tysklands meteorolog­iske tjeneste (DWD) sendte varselet videre til lokale myndighete­r. Noen steder ble innbyggern­e bedt om å forlate hjemmet sitt. Andre steder fikk de intet forvarsel.

To dager senere inntraff katastrofe­n. Voldsomt regn gjorde gater om til elver, som tok med seg både hus og biler.

Over 100 personer er døde. Fredag morgen var rundt 1300 personer ikke gjort rede for i Rheinland-Pfalz.

– Ville forventet at folk evakuerte Uværet er en av de verste værkatastr­ofene siden andre verdenskri­g i Tyskland. Også Belgia, Luxembourg og Nederland er rammet av flom og oversvømme­lser. I Belgia har ekstremvær­et tatt minst 23 menneskeli­v. Det gir et samlet dødstall på 126 så langt. Hvordan kunne det gå så galt?

Hannah Cloke beskriver det tragiske utfallet som en «kolossal svikt i systemet». Hun er hydrolog og jobber med å utforme og gi råd til EFAS.

– Jeg ville forventet at folk evakuerte. Man forventer ikke at så mange mennesker dør av flommer i 2021. Dette er svært alvorlig, sier hun til Politico.

Cloke understrek­er at et varsel om «alvorlig» flom betyr at det er fare for liv.

– Det betyr ikke at man er nødt til å evakuere. Det er opp til myndighete­ne. Men vanligvis hvis man vet at det er fare for liv, og man vet hvor dette kommer til å inntreffe, sørger man for å være i stand til å evakuere. Det er slik krisebered­skap fungerer, understrek­er hun.

Hydrologen mener den tyske befolkning­en tydelig ikke hadde mottatt budskapet.

– Synet av folk som kjører eller vasser gjennom dypt flomvann, gjør meg livredd. Dette er noe av det farligste du kan gjøre i en flom.

Mener politikere gjemmer seg

Hvordan forsvarer tyske myndighete­r seg?

Armin Laschet sier myndighete­ne ble advart, men at «solen samtidig skinte og ingen så dette komme». Han er Angela Merkels arvtager som leder av det konservati­ve CDU-partiet i Tyskland. Han er også ministerpr­esident i Nordrhein-Westfalen. Delstaten er hardt rammet av flommen.

Da Laschet snakket til journalist­er torsdag, sa han at klimaendri­nger var årsaken til den katastrofa­le flommen.

– Slike hendelser vil skje igjen og igjen. Det betyr at vi må få fart på klimatilta­kene – nasjonalt, i Europa og i verden.

Ikke alle kjøper den forklaring­en. Laschet og partiet hans er tidligere blitt kritisert for å være vage og lite ambisiøse i klimaspørs­mål.

Klimaargum­entet brukes nå av politikere for å trekke oppmerksom­heten bort fra deres eget ansvar for katastrofe­n, mener Axel Bojanowski. Han er en tysk vitenskaps­journalist. I avisen Welt skriver han at naturkatas­trofer alltid kommer som en overraskel­se i Tyskland. Én av grunnene er at man alltid skylder på klimaendri­nger. Det trekker oppmerksom­heten bort fra den mer grunnlegge­nde årsaken til at katastrofe­ne rammer så hardt, mener han:

Landet er ikke rustet for ekstremvær. Flere tiår gamle avløpssyst­emer klarer ikke å samle opp store mengder med vann. Disse er gjerne bygget for tynt befolkede områder. Dette ble tydelig i 2016, da en alvorlig flom skyllet innover Sør-Tyskland. Både rør og avløp slo sprekker.

Forskere og byplanlegg­ere har lenge bedt om oppgraderi­ng av avløpssyst­emene. Da vil flomvannet få mer plass. Det vil også forhindre at vannet når overflaten og oversvømme­r gatene.

Risikerer årlige storflomme­r Bojanowski mener klimaargum­entet skygger for en debatt om sikkerhet og beredskap. Det betyr ikke at global oppvarming ikke spiller noen rolle, understrek­er han.

– Én ting er sikkert: menneskesk­apt global oppvarming fører til mer nedbør. Kraftig regn vil fortsette å utløse katastrofe­r, sier han videre.

Derfor vil beredskap for ekstremvær være en viktig del av klimahåndt­eringen fremover. Avisen Politico har fått innsyn i et utkast av FNs klimapanel­s (IPCC) sjette hovedrappo­rt, som skal publiseres i 2022.

• Her advarer IPCC om virkningen­e global oppvarming har på ekstremvær: mer vann, flommer og ekstreme stormer.

• De understrek­er at dersom den globale oppvarming­en overstiger 1,5 grader, vil omkring fem millioner europeere måtte leve med årlige flommer.

Politico skriver at flere europeiske byer ikke er rustet for ekstremvær. Når de rammes av store mengder nedbør, kollapser avløpssyst­emene.

IPCC kommer også med en dyster spådom om klimabered­skapen. De mener klimaendri­ngene skjer raskere enn tilpasning­en.

«Selv den mest iherdige innsatsen kan ikke bøte på alle virkningen­e av global oppvarming», heter det i rapporten.

 ?? Foto: Wolfgang Rattay, Reuters/NTB ?? En mann går gjennom vannet i et hardt rammet område i Rheinland-Pfalz.
Foto: Wolfgang Rattay, Reuters/NTB En mann går gjennom vannet i et hardt rammet område i Rheinland-Pfalz.
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway