Slik ble flommen så katastrofal
Det hadde regnet lenge. Så falt det 150 millimeter nedbør på ett døgn.
Nedbørskart fra Deutscher Wetterdienst, Tysklands offisielle værtjeneste, viser hvordan ekstremværet rullet inn over Tyskland denne uken. I de hardest rammede områdene sørvest i landet falt det opp mot 150 millimeter nedbør i løpet av et døgn på toppen av en periode med store nedbørsmengder.
Til sammenligning opplyser Meteorologisk institutt at døgnrekorden for Bergen er 156,5 millimeter, fra 14. september 2005.
– Kan skje i Norge
– Det er veldig uvanlig med 150 millimeter nedbør i løpet av et døgn i Norge. Men det kan skje på Vestlandet og på Helgelandskysten, sier vakthavende meteorolog Håvard Thorset.
De store vannmengdene fikk sideelver rundt Rhinen til å vokse i rekordtempo. Det hele utviklet seg til en flomkatastrofe. I enkelte områder skal det i løpet av 48 timer ha kommet 80 prosent mer nedbør enn det som vanligvis kommer i hele juli måned.
Vakthavende meteorolog Thorset påpeker at det er mange variabler som spiller inn på hvor mye nedbør som kan skape ødeleggelser.
– Noen områder er vant til nedbør, mens i andre områder er det uvanlig. Det kan gi større konsekvenser. Vi sender ut farevarsel for styrtregn hvis det skal kommer 25 millimeter nedbør på tre timer i et byområde. Det kan skape problemer, men da mer lokale oversvømmelser. I landlige områder kreves det mer nedbør.
Nedbørskart viser hvordan ekstremværet rullet inn over Tyskland De røde områdene markerer nedbørsmengder opp mot 150 millimeter på et døgn.
Det var spesielt økning i nedbørsmengdene fra onsdag morgen til torsdag morgen. Men det kom på toppen av en lengre periode med dårlig vær i Tyskland.
– Stor erosjon
Vanligvis sørger trær, busker og vegetasjon for at nedbør dempes. Det infiltreres i bakken og lagres. Men i dette tilfellet har det kommet så mye at det har overskredet all naturlig lagringskapasitet. Grunnen har vært helt mettet på vann. Det forteller Knut Alfredsen, professor i hydrologi ved NTNU.
– Når dette skjer, så havner vannet i store og små bekker. Dermed blir vannføringen ekstrem.
Alt dette vannet renner nedover dalsidene til det når de store elvene i bunnen. Her, langs elvebredden, ligger hus, veier, butikker og fabrikker utsatt til.
Årsakene til at man velger å bosette seg på så risikofylte steder, er flere. Flomslettene er flate og fine å bygge på. Jorden er ofte næringsrik, og gjør seg godt som jordbruksarealer. Men problemene oppstår når man bygger for mange hus og infrastruktur langs elvebredden, sier Alfredsen. Når landmassene oversvømmes, blir konsekvensene store.
Akkurat som vi nå er vitne til.
– I tillegg til den kraftige vannstigningen, ser det også ut som at vannet har hatt høy hastighet og ført til stor erosjon. Det betyr at elven graver seg ned i grunnen. Noe som igjen fører til at hus raser ut og broer forsvinner i fossende vannmasser, sier Alfredsen.
Den tyske flomeksperten ved NTNU, Elena Pummer, fortalte torsdag til Aftenposten at flere områder som vanligvis ikke blir rammet av flom, er blitt rammet de siste ukene.
– Det vil koste ekstremt mye å bygge opp igjen. Infrastrukturen i området er ødelagt. Dette vil merkes på frakting av både gods og mennesker i store deler av Europa, sier Alfredsen.