Eldre som får hjemmesykepleie, går sjeldnere til lege
– En av syv eldre som mottar hjemmesykepleie, har ikke møtt legen sin på halvannet år. Dette er bekymringsfullt, sier forsker Arnt Egil Ydstebø.
Fersk forskning kaster nytt lys over omsorgen for personer med demens: Personer med moderat og alvorlig demens besøkte sin fastlege sjeldnere enn de som har mild eller ingen demens. Forskjellen mellom de to gruppene var 3,7 legebesøk pr. år mot 5,8 besøk pr. år for de med mild eller ingen demens.
Undersøkelsen ble gjort blant 1001 eldre som mottar hjemmesykepleie.
– Min undersøkelse viser sammenhengene mellom demens og legebesøk. Den sier ikke noe om årsakene. Forskjellene er betydelige. Men vi kan bare spekulere på hvorfor det er sånn at demente oppsøker lege sjeldnere, sier Ydstebø, som er leder for Stavanger kommunes Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester.
– Det er ingen grunn til å tro at de er mindre syke enn andre.
Studien indikerer at personer med demens kanskje ikke får like god oppfølging av fastlegen som ikke-demente hjemmeboende.
Undersøkelsen viser også at de demente som har mer utagerende adferd og psykotiske symptomer, hadde færre besøk hos legen.
– Det kan være krevende for hjemmesykepleien eller pårørende å ta disse med til fastlegen, sier Ydstebø.
Han tar til orde for bedre samarbeid mellom fastleger og kommunale hjemmetjenester.
– Kanskje vil det kunne bidra til å sikre demente en mer tilfredsstillende oppfølging av fastlegen.
Ydstebøs tre studier er publisert i internasjonale tidsskrifter. Tidsskrift for omsorgsforskning har også omtalt studiene.
Null legebesøk på halvannet år
En av syv av de undersøkte mottagerne av hjemmesykepleie hadde ikke vært hos fastlegen på halvannet år.
Det gjaldt for både personer med og uten demens.
– Det er bekymringsfullt, sier Ydstebø. – Disse mottar hjemmetjenester, noe som betyr at de allerede har problemer med helsen og med å klare seg selv. Dermed kan det oppstå glipper. For eksempel ubehandlet sykdom som ikke oppdages når de er så sjelden hos legen, sier han.
De tre mest vanlige årsakene til å konsultere fastlegen var hjerte- og karsykdommer, muskel og skjelettplager samt psykiatriske diagnoser. Demens var oppført som hoveddiagnose i 5 prosent av konsultasjonene.
Ydstebø har også kartlagt hvordan omsorgen var for 696 nyinnlagte sykehjemspasienter i måneden før de kom på sykehjem. Av dem hadde hele 84 prosent demens.
De pårørende ble intervjuet om hvor mange timer de ga omsorg. Nærmeste pårørende sto for mesteparten av den daglige omsorgen. Bare halvparten hadde mer enn én omsorgsyter som bidro i det daglige. ► I gjennomsnitt sørget nærmeste pårørende for 142 timer uformell omsorg pr. måned, mens 18 timer omsorg pr. måned kom fra hjemmesykepleien. ► Omtrent halvparten av pasientene mottok ingen tjenester fra hjemmesykepleien. ► Pasienter som bodde alene, fikk mer hjelp av hjemmesykepleien (21 timer) enn dem som bodde sammen med nærmeste pårørende (9 timer). ► Pårørende som bodde sammen med pasienten, ytet 343 timer uformell omsorg pr. måned – ca. 11 timer hver dag. ► De som ikke bodde sammen med pasienten, ytet 67 timer pr. måned.
Pårørende tar stor del av omsorgen Forskjellene i tidsbruken tyder på at de kommunale tjenestene forsøker å erstatte «pårørende-ressursen» der den ikke finnes, ifølge forskeren.
– Det vil si: De lar pårørende ta størsteparten av omsorgen når de er tilgjengelige, påpeker Ydstebø. – Men det kan også være at pasienten eller pårørende ikke ønsker å ta imot tilbudet fra kommunen.
– I et lengre perspektiv er kanskje ikke denne «erstatningstilnærmingen» optimal. Vi vet at høy omsorgsbyrde for pårørende har vist seg å øke risikoen for at de selv blir syke og innlagt.
Han mener den offentlige omsorgen i større grad bør komme i tillegg til de pårørendes omsorgsoppgaver. Det kan gjøres gjennom å avlaste i hjemmet eller gi ulike aktivitetstilbud på dag- og kveldstid.
– Antallet med demens vil øke drastisk i årene fremover. Vi vil ikke ha nok sykehjemsplasser for å ivareta dem.
Da må vi jobbe frem tjenestemodeller som dagens hjemmesykepleie ikke er rustet for, sier han.
– Mye tyder på at dagens tilbud ikke treffer behovet til personer med demens og deres pårørende.