Kina lanserer ny klimaplan
Kvotesystemet er en av nøklene til Kinas mål om å bli CO2-nøytralt innen 2060.
Kina kaller planen som ble presentert fredag et grunnlag for det som skal bli verdens største marked for CO2-kvoter. Den vil tvinge tusener av kinesiske bedrifter til å minske utslippene. Planen ble lansert få dager etter at EU la frem sin detaljerte plan om CO2-nøytralitet innen 2050.
Kina, som nå har verdens største utslipp av CO2, har ambisjoner om å innta en global lederrolle i kampen mot klimakrisen foran klimatoppmøtet i Glasgow i november. Ifølge den amerikanske tankesmien Rhodium Group er Kinas årlige utslipp av drivhusgasser nå større enn utslippene til alle i-landene tilsammen.
President Xi Jinping har blant annet lovet at toppen av CO2-utslippene skal nås i 2030 før de begynner å reduseres, og at Kina skal være CO2-nøytralt innen 2060.
Det er ti år siden Kina varslet en plan om et kvotesystem for CO2-utslipp, men utviklingen av den har vært hemmet av en mektig kull-lobby og regjeringens prioritering av økonomisk vekst fremfor miljøet.
Tak for utslipp
Ifølge planen skal det for første gang innføres et tak for utslipp for store kraftkrevende industrier. De vil kunne kjøpe retten til å forurense fra andre som har lavere CO2-utslipp. I første omgang vil markedet omfatte 2225 store bedrifter som står for 1/7-del av de globale CO2-utslippene fra fossile kilder, ifølge Det internasjonale energibyrået IEA.
Disse bedriftene står for 30 prosent av de 13,92 milliarder tonn drivhusgasser som ble sluppet ut fra fabrikker i Kina i 2019.
Citigroup har beregnet at det i det første året blir handlet klimakvoter for 800 millioner dollar, og at dette vil øke til 25 milliarder innen slutten av tiåret.
Mye mindre enn EUs
Dermed vil det kinesiske markedet for kvotehandel bli på rundt en tredjedel av det europeiske, som nå er verdens største.
Opprinnelig var det planlagt at systemet skulle bli langt større og omfatte syv sektorer, blant dem luftfart og petrokjemi. Men myndighetene reduserte ambisjonene, da en tregere økonomi under koronapandemien gjorde at økonomisk vekst ble prioritert, ifølge Lauri Myllyvirta ved Senteret for forskning på energi og ren luft.
– Kinas produksjon av kull, sement og stål har skutt i været etter at regjeringen pøste inn milliarder av dollar i energiintensive sektorer for å øke veksten etter pandemien, sier Myllyvirta. Han viser til at regler for å redusere utslippene vil være forstyrrende for denne vekstmodellen.
Noe annet som bekymrer, er den lave prisen som Kina setter på utslipp.
Kvotehandelen på markedet i Shanghai åpnet første dag fredag med en pris på 52,70 yuan (8 dollar) per tonn CO2. Gjennomsnittlige CO2-pris i Kina ventes i år å ligge rundt 4,60 dollar per tonn, langt under EU-prisen på 49,40 dollar per tonn, melder Citic Securities.
Kina sier at lanseringen fredag bare er første steg. Fra neste år blir sement og aluminium inkludert, ifølge Zhang Xiliang, som har hovedansvaret for den nye planen. – Målet er å utvide markedet neste år til å dekke så mye som 10.000 bedrifter som er ansvarlig for ytterligere fem milliarder tonn CO2, sier han.