Argentina forbyr lakseoppdrett. Følger Norge med i timen?
Imars 2018 besøkte det norske kongeparet Argentina. Mulighetene skulle utredes for å etablere lakseoppdrett i den 240 kilometer lange Beagle-kanalen, som forbinder Atlanterhavet og Stillehavet i den sørligste delen av Argentina og Chile. Det ble i den anledning undertegnet en samarbeidsavtale. Chile skulle bistå i utviklingen.
Tre år senere, 30. juni 2021, ble Argentina første land i verden til å forby lakseoppdrett. At dette skjer midt under en økonomisk tilbakegang som rammet landet i 2018, er oppsiktsvekkende. Hva skjedde i mellomtiden?
Chiles laksevekst
Denne beslutningen må sees i sammenheng med erfaringer fra lakseoppdrett i Chile. Norge strammet inn regelverket for oppdrett av fisk og skalldyr i 1985. Dermed rettet norske interesser øynene mot Chile som et egnet sted for ekspansjon av oppdrettsnæringen. Dette på grunn av færre statlige reguleringer og en kystlinje som lignet den norske, med mange fjorder som vernet merden fra uvær.
I tillegg hadde Chile allerede de største fiskeriene i verden av hestemakrell og ansjos, som brukes som fôr til oppdrettslaks. Puerto Montt var en liten fattig kystby som med norske interesser og norsk kapital utviklet seg til å bli Chiles laksehovedstad. Den ble med det også setet for Chiles nest største industri etter gruvedrift.
Det vekket derfor internasjonal oppmerksomhet da det norske kongeparet ble møtt med heftige demonstrasjoner mot den norske oppdrettsindustrien under deres besøk i Chile året etter, i mars 2019. Fiskere hadde da i lang tid blokkert veier i protest mot myndighetenes manglende kontroll over oppdrettsnæringen.
«Du spiser en løgn»
Det norsk-argentinske utredningsarbeidet ble dermed møtt med motbør fra flere hold, ikke bare fra miljøorganisasjoner. Den berømte argentinske stjernekokken Mauro Colagreco gikk sammen med kolleger til angrep mot planene. Det ble ledet an under slagordet «Du spiser en løgn» og sosiale medier-kampanjene #NeiTilLaksOppdrett og #NoeLukterRottent.
De argumenterte for at bruken av medisiner og giftstoffer utgjorde en helsetrussel. Mengden av antibiotika brukt i chilensk lakseoppdrett viser seg å være mange ganger høyere enn i Norge. Estimatene varierer fra år til år og fra selskap til selskap. Tall fra 2017 tyder på at bruken i Chile har vært så høyt som 3500 ganger høyere enn i norsk oppdrett.
Det er svært vanskelig å kontrollere selskapenes praksis: Miljøvernorganisasjonen Conservación Marina Oceana måtte til høyesterett for å få utlevert de aktuelle tallene.
Kampanjene mot virksomheten maktet å forene de viktigste samfunnsaktørene i den argentinske provinshovedstaden Ushuaia og slo seg sammen med aktivister fra Puerto Williams i Chile, som sammen utførte en rekke aksjoner for å kjempe mot oppdrettsnæringen.
Det er lenge blitt påpekt at norsk oppdrettsnæring i Chile opererer med doble standarder ”
Ødelegger økosystemer
Det er også blitt argumentert for at oppdrettsnæringen i sin nåværende form ikke er bærekraftig, men svært ødeleggende for et sårbart økosystem. Oppdrettet skal ha gitt utslipp av avføring, antibiotika og kjemikalier samt algeoppblomstringer, lakselus, sykdomsutbrudd og dertil manglende dyrevelferd for selve laksen.
I 2019 rapporterte Veterinærinstuttet at sykdommer i lakseoppdrett, som infeksiøs lakseanemi, igjen har begynt å spre seg. Dette fordi oppmerksomheten mot lakselus førte til at forskningen på spredningen av andre sykdommer er blitt nedprioritert.
En slik tilstand i lakseindustrien vil ha katastrofale konsekvenser for området. Det fikk sin første nasjonalpark i 1960, og i 2006 ble det opprettet det 49.000 kvadratkilometer store biosfærereservatet Unesco Cape Horn.
Det sterkeste beviset på miljøskadene, som har forent interesseorganisasjoner og politikere, er den stadige ekspansjonen av oppdrett mot det sørlige Chile. Dette skyldes ikke bare at aktiviteten utvides,
men også forringelsen av kystmiljøet i sentrale Chile, hvor næringen først slo rot.
Norges doble standarder
Miljøorganisasjoner og urfolksgrupper har lenge påpekt at norsk oppdrettsnæring i Chile opererer med doble standarder.
Når de nå har klart å samle politikere og befolkningen bak et forbud i Argentina, skyldes det ikke minst en langvarig praksis som har skapt store negative miljøkonsekvenser – observert og erfart av lokalbefolkningen.
Dette er et kjent dilemma, der det investeres i det globale sør for å øke profitten på bekostning av lokal helse og miljø. Lovverket som styrer produksjon, lønn, skatter og avgifter, er svakere der.
Det medfører at norske selskaper i Chile opererer annerledes enn i Norge. I 2018 konkluderte biologen Héctor Kol, på vegne av Den interamerikanske foreningen for miljøvern, at hverken staten eller lakseselskapene i regionen har gjort nok for å forhindre at skaden som allerede er forårsaket, gjentas.
Å forby lakseoppdrett er derfor en modig og viktig avgjørelse for et land i kraftig økonomisk tilbakegang. Når denne industrien er etablert, er det vanskelig å bekjempe den, selv når de begår ulovligheter og forårsaker forringelse av økosystemene. Det har lokalsamfunn i Chile erfart.
Kommer andre til å følge etter?
Konsekvensene forbrytelsene etterlater, kan være irreversible. Regjeringene i fattige land virker å ha lite reell mulighet til å kontrollere selskapene og få dem til å bidra i utviklingen av bærekraftige samfunn. Til det er selskapene for mektige.
Dette forbudet mot oppdrettsnæringen i Argentina er et kraftig varsko om en praksis som på lengre sikt må endres. Spørsmålet nå er om andre følger etter Argentina. For å unngå det må lokalbefolkningen uten direkte forbindelse til næringen tas bedre hensyn til.
Nå varsler fiskeriministeren at Norge skal femdoble produksjonen av oppdrettslaks og ørret frem til 2050. Da er det viktigere enn noen gang at Norge er villig til å lære av Argentinas beslutning om å sette miljø foran kortsiktige økonomiske hensyn.