– Unnskyld, har dere pingviner i hagen?
Naturfotograf og filmskaper Alexander Sletten gir verden pingvinfeber med Netflix-serien Pingvinbyen.
En kveld satt vi i stuen med et glass vin i et av husene vi hadde leid. Plutselig kom et pingvinpar inn og kikket seg rundt. Hvor skulle de bygge rede? Bak peisen? Bak sofaen? Pingvinene forsvant ut i bakhagen. Der slo de seg ned i en busk og la egg.
Naturfotograf Alexander Sletten forteller om de 1500 parene kappingviner som holder til på Boulders Beach på sørspissen av Kapp-halvøya.
– Pingviner gjør det alltid bra. De er populære, sier Alexander Sletten. Med kamera har han fulgt pingvinene gjennom hekkesesongen. Resultatet er dokumentarserien Pingvinbyen, om verdens eneste pingvinkoloni som bor inne i en by.
Dagliglivet i badebyen Simon’s Town i Sør-Afrika preges sterkt av pingvinene. Som små menn i kjole- og hvitt på vei til cocktailparty myldrer de rundt i gatene.
Fest er det ikke, snarere en kamp for tilværelsen. Fuglene må sørge for å få frem en ny generasjon pingviner. Hvis ikke, dør de ut.
Må være tålmodig. – Naturfoto handler om å ha lang tid med dyrene og mye tålmodighet. Dyrene er dine skuespillere, men du kan ikke fortelle dem hva de skal gjøre. Hvis de legger merke til deg eller bryr seg om at du er der, fungerer det ikke. De ser på kamera og blir stresset, forteller Sletten.
– De kommer fra havet med store mager fulle av fisk. Mange har svømt mange mil, overlevd hvithai, seler og storm. Så vandrer de opp stranden, krysser asfaltveier, går gjennom huset, ned trappen og inn for å mate ungene sine. Uten å bry seg om oss. Da har vi gjort noe riktig. For en naturfotograf er drømmen å være helt «usynlig».
Grundig forarbeid måtte til før filmingen begynte. Lokale myndigheter måtte gi grønt lys. Pingvinene ble fotfulgt fra stranden opp i byen. Inn i folks hager og hus. Filmteamet banket på mange dører:
– Unnskyld, har dere pingviner i hagen? Kan vi komme og se? Noen svarte: Vi hater pingviner. Andre: Yes, vi er så glad i dem. Så måtte vi spørre om vi kunne leie huset i seks-syv måneder, sier han.
Tre hus ble leid for å følge pingvinene.
Den afrikanske pingvinen er utrydningstruet på grunn av overfisking og klimaendringer. I 2010 ble den registrert som truet art av International Union for Conservation of Nature. Siden 1980 har Boulders Beach vært vernet og et fristed for pingvinene.
Paradoksalt nok er bylivet tett på menneskene tryggere for pingvinene enn livet ute på øyene. Mennesker og trafikk betyr færre rovdyr og redusert fare for å bli drept.
Sletten håper dokumentarserien kan bidra til større miljøbevissthet, som igjen kan redde kolonien fra utryddelse.
Bøllete tenåringspingviner. Vi møter både bøllete tenåringspingviner, en oppofrende alenefar, trofaste kjærestepar og nyforelskede fugler. Én pingvin fikk tilnavnet Cindy Crawford. Fuglen hadde en skjønnhetsflekk og elsket å studere sitt eget speilbilde inne i ett av husene.
Produksjonen var planlagt til minste detalj. Spesialkonstruert filmutstyr filmet pingvinene i deres øyehøyde. Koronaen gjorde at teamet ble redusert fra 20 til fire mennesker.
– Er det vanskelig ikke å gripe inn hvis noe dramatisk skjer? Som når «bøllepingviner» herser med søte, små pingvinunger?
– Egentlig ikke. For det første har vi ikke lov. Det er veldig strenge regler. Min jobb er jo å filme hva som skjer. Vi griper aldri inn i naturen. Til innspillingen leide vi inn «eco-guards» som passet på at vi ikke kom for nær. Vi måtte alltid holde tre meters avstand til pingvinene. Vaktene passet også på at folk ikke kjørte over dem. Pingviner sovner under bilene, for der er det skygge.
Varselskilt med påskriften «Watch under your car» ble kjøpt inn.
Fulgte leopard ett år. Alexander Sletten snakker over videolink fra Red Rocks kontorer i et bevoktet område av Johannesburg.
– Jeg er buret inne med vakter og strømgjerder. Sånn må det være på grunn av sikkerhet, sier han.
Helt siden Sletten slet ut naturleksikonet hjemme som liten, har han drømt om å bli naturfotograf. Første oppdrag var å følge en leopard gjennom ett år i Krüger nasjonalpark i 2007. Han følte at han var på rett hylle.
Som naturfotograf ser han hvordan verdens naturområder ødelegges.
– Jeg vil lage filmer som får folk til å bry seg. Å ta vare på naturen handler om menneskehetens fremtid, sier han.
Banket opp av sjimpanse. Første møte med Afrika var som feltassistent for en biolog i 2004. Sletten observerte sjimpanser som var satt fri etter å ha vært i fangenskap. En traumatisert sjimpansehunn gikk til angrep. Sletten slapp fra det med skrekken og blåmerker.
Hans vanskeligste prosjekt så langt var å filme en jervemor i iskalde og ugjestmilde strøk mellom Finland og Russland. Filmen om jerven håper han skal bli den neste dokumentarsuksessen.
Selv om han alltid forbereder seg godt når han skal ut og filme, har han opplevd andre farlige situasjoner: sittet i fengsel, hatt gevær mot hodet og vært kidnappet i Nigeria.
– Jeg har møtt politifolk med utslåtte tenner og langt flere historier enn det jeg har. Da kan ikke jeg sitte her og sippe over det småtteriet jeg har vært utsatt for, fastslår han.