Skjær i ordsjøen

I havet av mulige språkfeil: Her er noen grunner vi klarte å styre unna.

Når sommervarmen har fått fast feste og verden somler på halv fart, er det lett å bli smådvask foran tastaturet. Lydløst dukker de svarte bokstavene opp én etter én på skjermen mens vi trykker på tastene. Streken som står og blinker mens vi tenker på neste setning. En taus taktmåler, en søvndysser. Og verden der ute er stille som flatt hav. Ikke rart vi kan glippe med øynene og kjøre rett på et kommaskjær eller få en bisetning i propellen.

Her er litt saltvann i fjeset! Nesten på trykk: Det er kanskje det vanskeligste med å plutselig bli så kjent.

Det er best å klistre ordet å til verbet. På trykk: Det er kanskje det vanskeligste med plutselig å bli så kjent.

Nesten på trykk: Dette er noen av måtene barn med nedsatt funksjonsevne blir holdt utenfor og forskjellsbehandlet.

Det er ikke uvanlig at ordet på faller bort når vi snakker om måte å gjøre noe på. Men det må altså med.

På trykk: Dette er noen av måtene barn med nedsatt funksjonsevne blir holdt utenfor og forskjellsbehandlet på.

Nesten på trykk: Knapt noen, heller ikke dem selv, trodde ved starten av sesongen at de skulle være i posisjonen de nå er i.

Vi spør: Hva er verbet? Svar: trodde. Hva eller hvem trodde? Svar: knapt noen og de (selv). De er altså subjekt. Men her står det dem, som er objektsform.

På trykk: Knapt noen, heller ikke de selv, trodde ved starten av sesongen at de skulle være i posisjonen de nå er i.

Nesten på trykk: Nå er smitten i den eldre befolkningen i hovedstaden langt på vei nesten utryddet.

Færrest mulig ord er ofte en god huskeregel. Da får vi også ofte fjernet smøret på flesket. Her: langt på vei og nesten. Én av dem holder. På trykk: Nå er smitten i den eldre befolkningen i hovedstaden langt på vei utryddet.

Nesten på trykk: Mytene forteller at golf er for de rike, de snobbete og at det er dyrt. Men er det sant?

En myte er pr. definisjon ikke sann, så spørsmålet på slutten blir ulogisk. Og husk at når at-setninger gjentas, setter vi komma. På trykk: Det sies at golf er for de rike, de snobbete, og at det er dyrt. Men er det sant? Nesten på trykk: Det er byen og bilene som er kjempesmå.

Ordet kjempe- (som her fungerer som prefix, som for eksempel super-) brukes ofte som synonym for virkelig, uvanlig. Men opprinnelig beskriver kjempe- noe stort. Så her bør vi finne et annet ord. Ikke rart vi kan glippe med øynene og kjøre rett på et kommaskjær eller få en bisetning i propellen På trykk: Det er byen og bilene som er bitte små. Nesten på trykk: – Det var veldig tragisk det som skjedde.

Når vi stokker om på ordene, må vi huske komma foran leddet som er trukket ut av setningen og satt bakerst. På trykk: – Det var veldig tragisk, det som skjedde. Nesten på trykk: Paret jeg treffer har tilsynelatende alt.

Dette er en av de vanligste kommafeilene: Vi glemmer komma bak innskudd. Her er innskuddet litt vanskelig å få øye på, for ordet som er ikke brukt. Det kunne ha stått: Paret som jeg treffer, har tilsynelatende alt. Regelen blir uansett den samme, komma må med: På trykk: Paret jeg treffer, har tilsynelatende alt.

Nesten på trykk: – En hel generasjon 12åringer sitter hjemme på rommene sine og pugger japanske skrifttegn på grunn av dette.

Denne skrivemåten er kanskje preget av engelsk. Der ville man ha sagt: «... are sitting in their rooms ...» Men her på berget må det bli entall, hver 12-åring har ett rom.

På trykk: – En hel generasjon 12-åringer sitter hjemme på rommet sitt og pugger japanske skrifttegn på grunn av dette.

Nesten på trykk: For halvt japanske Roy Halley har det vært morsomt å observere hvordan vennene er blitt mer interessert i japansk populærkultur enn ham.

Vi skjønner hva som menes, men her står det egentlig at vennene interesserer seg mer for populærkulturen enn for sin halvt japanske venn.

På trykk: For halvt japanske Roy Halley har det vært morsomt å observere hvordan vennene er blitt mer interessert i japansk populærkultur enn han er. Nesten på trykk: Slik lyder innledningen til Likestillingsloven, som ble vedtatt av Stortinget 9. juni 1978.

Tommelfingerregel: Bare Grunnloven skrives med stor bokstav.

På trykk: Slik lyder innledningen til likestillingsloven, som ble vedtatt av Stortinget 9. juni 1978.