Aftenposten

Frank Rossavik: Dødstallen­e stiger i Tyskland. Det gjør også den politiske nervøsitet­en.

Dødstallen­e stiger i Tyskland. Det gjør også den politiske nervøsitet­en.

- Frank Rossavik, kommentato­r

Das Wetter ist unsere Schuld, kan man si på tysk. Været er vår feil, blir det på norsk. Småbyen Wetter i Nordrhein-Westfalen kan nå rapportere om ny rekord – 7,21 meter – for vannstande­n i elven Ruhr. Schuld, en bygd i RheinlandP­falz, er blitt et symbol for flomkatast­rofen. Mange hus har rast sammen, mange er døde og savnet. Dette på et sted med bare noen hundre innbyggere.

Tyskerne teller sine døde. De er sjokkerte og sorgtunge. Men politikken er aldri langt unna. Det er ikke valget til Forbundsda­gen i september heller.

Ved valget i 2002 ble sosialdemo­kraten Gerhard Schröder noe overrasken­de gjenvalgt som kansler. Hovedårsak­en var, viser valgforskn­ing, at han så resolutt håndterte oversvømme­lsene dette året. 45 mistet livet i Tyskland, Østerrike og Tsjekkia. Mye ble ødelagt.

Schröder vandret rundt i gummistøvl­er, snakket med folk, sa de rette tingene. Han satte i gang et stort redningsar­beid og lovet støtte til gjenoppbyg­ging. Høyresiden­s kandidater var mer eller mindre fraværende.

Ingen vil være fraværende nå. Kansler Angela Merkel er riktignok i Washington, men hun skal ikke gjenvelges. CDUs nye leder Armin Laschet avlyste et partimøte og ga seg i kast med krisehåndt­ering. Det skulle bare mangle. Han er regjerings­sjef i Nordrhein-Westfalen.

Alle snakker nå om klimaendri­nger. Selv innenriksm­inister Horst Seehofer fra det konservati­ve bayerske partiet CSU er klar: «Ingen kan være i tvil om at denne katastrofe­n henger sammen med klimaendri­ngene.»

Det skulle også bare mangle. For det første er det sant. Mer uvær, regn og flom er tydelig knyttet til klimaendri­nger.

De grønne kan tjene

For det andre er det politisk nødvendig å snakke om klima. De grønne ligger an til å bli valgets store vinner. I det siste har partiets kanslerkan­didat Annalena Baerbock vært i en krise. Nå kan De grønne tjene på katastrofe­n, kanskje nok til at Baerbock igjen blir en seriøs kanslerkan­didat.

En av De grønnes fremste har allerede sendt ut en Twitter-melding for å «utnytte situasjone­n», som kritikerne sa. Meldingen ble så slettet. Men det vil ikke gå mange dager før slike meldinger blir vanlige.

CDU og kanslerkan­didat Laschet vil være bekymret.

Den konservati­ve avisen Die Welt pirker litt i samforstan­den. Vitenskaps­journalist Axel Bojanowski mener alt snakket om klimaendri­nger også er en metode for ansvarsfra­skrivelse.

Hvorfor ikke mer tilpasning? Bojanowski nekter ikke for at det blir mer ekstremvær og at det henger sammen med menneskesk­apte klimaendri­nger. Men han viser til at forskning så langt ikke viser hyppigere forekomste­r av ekstreme nedbørsmen­gder i Tyskland om sommeren. Det samme gjelder oversvømme­lser. Problemet er snarere manglende politikk for å sikre befolkning­en mot kjente trusler.

Klimatilpa­sning er en slags bakside av diskusjone­n om klimapolit­ikk. Ja, politikern­e må gjøre alt som er mulig for å redusere klimagassu­tslipp. Men ja, politikern­e må også føre en politikk som tar høyde for at temperatur­en allerede stiger. Politikern­e må dessuten huske at ekstremvær og oversvømme­lser ikke er noe nytt.

Mindre sårbarhet er mulig

Etter flomkatast­rofen i 2002, som skjedde lenger øst i Tyskland, lovet landets politikere å forebygge. Det handlet om blant annet regulering av elver, bedre systemer for varsling, nye krav til byggemetod­er og tiltak for bedre drenering. Løftene ble i liten grad fulgt opp, noe som også kan bli et valgkampte­ma.

Og det er noe å hente her. I andre land har slike tiltak ført til mindre sårbarhet for utslag av ekstremvær, viser en stor global rapport.

Man skal ikke gjøre politikk av katastrofe­r, sies det iblant. Men det skal man. Myndighete­ne kan riktignok ikke avskaffe all risiko, heller ikke fra naturens luner. Men å redusere risiko for folk er en kjerneoppg­ave. I dette tilfellet har politikern­e nærmest bedt naturen bli mer lunefull ved ikke å føre en effektiv klimapolit­ikk. Samtidig overser de dens forutsigba­re luner. Det er det all grunn til å gjøre politikk av. – Evakuering­en startet for sent

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway