Du vannskapte verden!

Alt mellom himmel og jord forsvinner idet du stuper uti.

OFor blant alt mellom himmel og jord finnes mye greier som knapt fungerer.

g det er jo en god del der, mellom himmel og jord. Skjeggkre. Hamstere. Midtøsten. Naboer. Samboere. Vi kan nevne i fleng. Mye mer enn vi aner, er det mellom himmel og jord, sier folk. Tenke seg til. Mye mer enn vi aner. Det er mye, det. For vi aner jo mye. Grubler. Bør vi kjøpe elbil? tenker vi. Hvordan er det å vokse opp i Bagdad? Eller: Finnes det et liv etter døden, et dødsrike? Og er restaurantene der åpne etter midnatt? Eller: Er Elon Musk egentlig fra Mars? Kanskje lengter han bare hjem.

Sånn går vi her mellom himmel og jord og pønsker.

Av og til foreslår vi å endre noe. Nei, nå er det pina dø nok, tenker vi da. Så kjører vi til flere butikker og kjøper forskjellige greier, og så setter vi i gang og maler huset. Eller spar opp halve plenen og lager blomsterbed med kantstein eller en platting med sofa og bord og to stoler der man kan sitte og pludre med naboene om de kommer innom. Men det er jo ikke sikkert de gjør det. Å vite hva folk vil gjøre eller ikke gjøre er omtrent umulig. Så det er kanskje best å lage et blomsterbed, dyrke sin egen hage.

Å være en liten prikk langt under himmelen og ha sin egen jord mellom hendene.

Deilig er jorden, tenker vi da, der vi sitter med skitne knær og knar sort muld og meitemark. Så deilig, som meditasjon, tenker vi. Kanskje. For ikke alle som baler med jorden, tenker det. Noen tenker: Hvorfor bor vi ikke heller i en leilighet? Noen ganger kan det spørsmålet bli så påtrengende at folk reiser seg rett opp fra hagen og tar raske skritt inn i huset, og mens fuktig jord havner på parketten, sier de: Hvorfor bor vi ikke heller i en leilighet!? Kanskje legger de også til «i helvete».

For av og til får vi så nok at også helvete dukker opp mellom himmel og jord.

Dette er ikke til å holde ut, tenker vi da. Ofte er det små ting som flipper oss ut. Små ting som vokser og vokser. Skapdøren på kjøkkenet som holder på å falle av, men som aldri blir reparert. Og hva er galt med lyden på telefonen? Hører jo ingen ting, jo. Småtingene formerer seg. De har fest. Snart blinker de i hele hodet. Så går sikringen. Inne i hodet er det ikke alltid snakk om automatsikringer som det barer er å vippe opp.

For blant alt mellom himmel og jord finnes mye greier som knapt fungerer.

Påhengsmotorer. Insektmidler. Ekteskap. Vi kan nevne i fleng.

Men ikke bare de små ting flipper oss ut. Også de store. For mellom himmel og jord stiller vi spørsmål som ikke har svar. Hva er meningen, lissom, spør vi. Er dette alt? At vi kunne være så dustete, sier vi én dag. En annen går vi enda lenger ned i puddingen. Bør jeg frykte døden? lurer én stemme. Nei, idiot, du bør frykte din samboer om du ikke klapper igjen og tar ut søppelet, sier en annen. Så tar vi ut søppelet. Igjen.

For mellom himmel og jord er det mye resirkulering.

Gammel plast blir ny.

Det gjør også gammel mann idet han skjærer gjennom havoverflaten og brøyter nedover. Boblene bruser, det suser i ørene, og øynene skjønner ingen ting. Men se. Farten sakner, han holder seg for nesen, blåser forsiktig og utligner trykket. Alt er stille, vektløst, vakkert.

Ingen tenker på når bilen skulle ha service, under sånne forhold.