Skolens navn gjør at de ikke får laereplass
Elektrikere. – Det er synd at skolenavnet skal ha mye å si for om du får laereplass. Det burde handle om karakterer og hvilken person du er, sier elev Patrick Tiller ved Bjørnholt videregående i Oslo.
November 2019: Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam (Ap) står foran elektroklassen på Bjørnholt videregående skole. Hun omtaler dem som «vår tids største rockestjerner».
Når Gunaratnam gjør slike skolebesøk, hører hun ofte historier som berører henne. Denne novemberdagen skal gjøre ekstra inntrykk. For «rockestjernene» som sitter foran henne er frustrerte, sinte og lei. De er midt i perioden hvor de søker laereplass, men det er lettere sagt enn gjort.
– Hvis du ringer og spør om å få bli laerling, så spør de hvilken skole du kommer fra. Sier du at du kommer fra Bjørnholt, så bare legger de på, sier en av elevene.
Ordene treffer Gunaratnam «midt i fleisen». Den vanligvis så ordrappe varaordføreren blir paff og sier «unnskyld». Klassens laerer må tørke tårer. Og rommet blir helt stille.
– Det gjorde sterkt inntrykk. Du ønsker å bli fagarbeider, du har gode karakter, men er fortsatt ikke bra nok, sier Gunaratnam i dag.
Nesten to år senere er hun tilbake for å treffe de samme elevene.
Det de forteller, viser at situasjonen ikke er blitt bedre.
«Nei» til meg, «ja» til andre
Aftenposten besøker Bjørnholt noen dager etter at sommerferien er over. Rundt et bord sitter Christian Ocampo, Serkan Salih, Brage Ramsrud og Patrick Tiller.
Tiller er gutten som for to år siden fortalte historien som gjorde Oslos varaordfører naermest målløs.
– Det er synd at skolenavnet skal ha mye å gjøre med om du får deg laereplass. Det burde handle om hvilke karakterer du får og hvilken person du er.
Det nikkes rundt bordet. Alle fire har personlige opplevelser der laereplassen de mener å ha gjort seg fortjent til, har uteblitt på grunn av skolenavnet i Cv-en.
– En av mine naermeste venner hadde dårligere karakterer enn meg. Men han gikk på Kuben og fikk laereplass på det første stedet han søkte. Jeg opplevde også at noen sa «nei» til meg, men «ja» til andre. Selv om vi hadde stort sett like karakterer, forteller Salih.
Kun 12 av 44 fikk laereplass
44 av elevene på kullet søkte laereplass etter å ha fullført VG2 i 2020. Kun 12 av dem, rundt 27 prosent, fikk ja.
Tiller var til slutt en av dem. Han omtaler seg som «heldig».
På landsbasis er historien en helt annen. I 2020 fikk 78,5 prosent av søkerne på elektrofag og datateknologi laereplass, ifølge Utdanningsdirektoratet (UDIR).
For Oslo-elever var andelen 56,6 for elektrikere. En stor pådriver for den lave Oslo-prosenten er Bjørnholt, viser Aftenpostens undersøkelser. Fem skoler i Oslo har denne yrkeslinjen.
▶ På Bjørnholt fikk 27,7 prosent av søkerne laereplass.
▶ På Etterstad fikk 45,5 prosent av søkerne laereplass.
▶ På Kuben har de ikke presise tall de ønsker å gå ut med, men oppgir at tallene er høyere enn Bjørnholts.
▶ På Elvebakken fikk alle søkere laereplass.
Aftenposten har ikke fått tall fra den siste skolen, Ullern, men tall fra UDIR viser at over 50 prosent av elevene på kullet fikk laereplass.
Får yrkeselevene tomme løfter?
Rektor på Bjørnholt, Erlend Skåltveit, kaller de store forskjellene «et samfunnsproblem».
– Jeg tror alle må gå i seg selv. Er det slik at disse elevene diskrimineres ut fra hvor de kommer fra? Hvis det er sånn, har vi et problem.
I 2020 hadde elektroelevene på Bjørnholt, som kunne søke om laereplass, 3,69 i snitt. I Oslo var snittet 4,16.
– Det er marginal forskjell med tanke på at vi ligger under halvparten av snittet på
Dette er ungdom som har et mål og en drøm. De jobber beinhardt og ofrer alt. Så stopper det når de skal ut i laere. ”
Kathrine Graesdal, laerer ved Bjørnholt videregående skole
laereplasser. Vi har også mange elever, slik at vi har mange med høyere karakterer som ikke har fått laerlingplass, sier Skåltveit.
For Salih ble frustrasjonen over den manglende laereplassen for stor. Etter hvert gikk han lei av å sende søknader det aldri kom svar på. Nå går han på påbygg og planlegger å begynne på studier.
– Vi hører konstant at uansett hvem du er så skal du ha muligheten til å få en jobb og gå på skole. Å høre det har ikke forandret noe når jeg ikke har opplevd det. Det føles som tomme løfter, sier han.
Ramsrud og Ocampo er nå to av 20 elever som har begynt i tredjeklasse på elektrolinjen. Et tilbud for dem som ikke får laereplass. I Oslo-skolen er disse elevene overrepresentert på Bjørnholt.
– Det er litt demotiverende å ikke få laereplass fordi det står «Bjørnholt» på Cv-en min, sier Ramsrud.
Hvorfor er det blitt slik?
Bjørnholt videregående ligger på Bjørndal i Oslo sør. I mediene har skolen som oftest kommet i søkelyset for negative hendelser som fyrverkeri i kantinen og da skolen innførte adgangskontroll for elever og ansat
te i 2017.
– Det er en del ting som har skjedd på skolen. Jeg skal ikke skjule det, men det betyr ikke at alle er kriminelle, sier Salih.
Laerer Kathrine Graesdal opplever det at alle skjaeres over én kam som urettferdig.
– Dette er ungdom som har et mål og en drøm. De jobber beinhardt og ofrer alt. Så stopper det når de skal ut i laere.
Får støtte av andre skoler
På Elvebakken, en av Oslos mest populaere videregående skoler, er bildet et helt annet. Her har alle som ønsket laereplass fått det. Rektor Camilla Hauren Leirvik har observert det samme som elevene på Bjørnholt – og sier «det er helt riktig det de forteller».
– Dessverre er dette en sak om ulikheter med tanke på hvordan bedrifter tenker når de skal plukke laerlinger.
– På hvilken måte?
– Hvis du går ut av en skole med godt renommé, er sjansen langt høyere, sier hun og sikter blant annet til sin egen skole.
Leirvik forteller også at elever som har oppnådd gode karakter i førsteklasse på Bjørnholt, søker seg bort i annenklasse, blant annet til Elvebakken, fordi det vil gi bedre muligheter for laereplass.
Rystet av elevenes fortellinger
– Hva i all verden?
Aftenposten har akkurat fortalt Bjørnholt-elevenes historier til forbundssekretaer i Lo-fagforbundet El og It, Are Solli.
– Det kan ikke vaere sånn at skolenavn og geografi skal gi disse følgene. Da må vi adressere det og undersøke årsaken, sier han.
Solli forteller at de ikke sitter på dokumentasjon på at hele skoler opplever å bli neglisjert.
– Det er veldig uheldig at det skal vaere skolen som sådan. Det er nesten kunnskapsløst, fordi alle får den samme opplaeringen i laereplanen.
Solli varsler at han vil ta problemet opp med Nho-fagforbundet Nelfo og andre instanser.
Regionsjef for Nelfo i Oslo og omegn, Jan Jamessen, svarer på e-post:
«Jeg kjenner ikke til disse konkrete tilfellene, men det skal ikke vaere slik at elever ikke får laereplass fordi de går på feil skole. Vi er klar over at ikke alle har fått laereplass ved Bjørnholt, og jeg tror dette er et sammensatt problem».
Han skriver videre at skole, kommune, fylket og partene i arbeidslivet må se på dette sammen.
«Det er akkurat satt ned en arbeidsgruppe som skal se på tiltak, blant annet slik at ungdom ikke opplever å ikke få laereplass pga. navnet på skolen de går på».
– En tapt generasjon
For varaordfører Kamzy Gunaratnam gjorde også besøket på Bjørnholt i 2021 inntrykk.
– Det er en tapt generasjon. Og vi står og ser på, sier hun.
Statistisk sentralbyrå anslår at Norge i 2035 vil mangle rundt 90.000 yrkesfagarbeidere. Det får varaordføreren til å rette en ekstra pekefinger mot naeringslivet og bedriftene.
– Jeg håper naeringslivet ser at de trenger fagfolk. De trenger disse ungdommene. De har interesse av at disse ungdommene får laeretid hos dem, og dermed kan fullføre utdanningen sin. Så er min jobb som politiker å stille krav og stille opp. Både for yrkesfagelevene og naeringslivet.