Vil ha Google til å betale mye mer i skatt
Google betalte bare 6,5 millioner kroner i skatt til Norge fordi overskuddet flyttes ut til lavkostland.
I2019 hadde Google Norge en omsetning på 351 millioner kroner. Det reelle tallet kan vaere flere milliarder kroner høyere, ifølge Dagens Naeringsliv. Det er fordi Google og andre kjempeselskaper helt lovlig kan flytte overskuddet til lavkostland.
Google betalte 6,5 millioner kroner i skatt. Det er bare litt over dobbelt så mye som tidligere Google-sjef i Norge, Jan Grønbech, selv betalte i personskatt det året.
Dette er én av utfordringene norske politikere har i møte med teknologikjempene. Aftenposten har sendt flere spørsmål om kulturpolitikk til alle partiene på Stortinget. Ett av dem handlet om hvordan Norge skal regulere de store teknologiselskapene (se faktaboks).
Alle vil gjøre noe. Men hva kan egentlig
Norge gjøre i møte med internasjonale gigantselskaper?
Skatteproblemet
De fleste vil at selskaper som Google skal betale mer i skatt. Her er noe av utfordringen: Apple, Facebook, Google og andre kjempeselskaper har sine europeiske hovedkvarter i Irland. Der er skattenivået mye lavere. Når de tjener penger i Norge, flyttes mye av overskuddet til hovedkontoret, og skatten betales derfor der.
Siden det jobber mange mennesker der, kan Irland også motarbeide forsøk på å skattlegge selskapene mer.
I fjor vedtok regjeringen her hjemme å utvide kildeskatten. Det er en egen type skatt som skal betales av internasjonale selskaper før penger sendes ut av landet. Målet er å hindre at hele skatteinntekten flyttes ut av Norge.
Kulturpolitisk talsperson i SV, Freddy André Øvstegård, mener at det regjeringen har gjort så langt, ikke er nok.
– Selskapene står fortsatt igjen uten å betale sin rettmessige andel. Det er ingen grunn til å tro at vi får tettet skattehullene med det som ligger klart nå, sier Øvstegård.
– Er det aktuelt at vi gjør noe alene?
– En rekke land har vist at det er mye mer nasjonalt handlingsrom enn vi har tatt inn over oss hittil.
Øvstegård ser til Australia, som vakte oppsikt ved å kreve at selskaper som Google og Facebook betalte mer for nyheter. Det endte med at flere australske medier fikk på plass bedre avtaler. Den modellen mener han ikke er så klok.
Men han ser også til Storbritannia. I fjor krevde de at kjempeselskapenes algoritmer blir mer gjennomsiktige.
– Hvordan har dere tenkt å få dem til å godta slike krav?
– Vi må slutte å underspille hvor viktige vi er for disse selskapene. Om vi stiller krav slik andre land har gjort, forventer jeg at de vil respektere det, sier Øvstegård.
Skulle vi blitt strengere med de store, starter vi ikke på bar bakke. Det har skjedd mye bare det siste året:
G7-landene ble enige om å innføre global selskapsskatt på minst 15 prosent i sommer.
I vår la også Europakommisjonen frem sine ambisjoner om felles selskapsskatt i EU.
Vil forsøke å stille krav
Men dette handler om mer enn skatt. De samme selskapene gjør at informasjon spres lynraskt. Det ligger mye makt i hva som løftes frem og hva som fjernes.
Facebook og Google modererer innhold med både kunstig intelligens og mange mennesker. De skal hindre hets, porno og overgrepsbilder i å spre seg.
Det slår av og til skjevt ut. Både NRK, forlag og forskningssenter er blitt utestengt fra Google eller Facebook. Flere ante ikke hvorfor.
Kulturminister Abid Raja (V) engasjerte seg i saken da. Men han ville ikke gripe inn selv. Nå understreker han viktigheten av europeisk samarbeid.
– Globale teknologiselskap gir noen saerlige utfordringer, nettopp fordi de er globale. Da må vi, som et lite land, jobbe sammen med EU. Venstre er den fremste pådriveren for mer samarbeid med Europa, sier Raja.
Han viser til to europeiske regelverk som gode eksempler:
GDPR, som handler om hvordan data om oss samles inn og lagres.
Digital Services Act (DSA), et lovforslag som skal få plattformene til å vaere mer åpne om hvordan algoritmene løfter frem noe innhold over annet (se faktaboks).
I tillegg støtter partiet den globale selskapsskatten som er foreslått.
Arbeiderpartiet vil også stille krav til hvordan innhold skal styres. Men de har ingen konkrete svar på hvordan, sier Anette Trettebergstuen. Hun er Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsperson.
Ett punkt i partiprogrammet handler om å «stille krav til at plattformgigantene deler mer data og viser større åpenhet om bruk av data». Vi har spurt hva det betyr i praksis, men har ikke fått svar.
Hva kan gjøres alene?
– Vi må ikke vente på EU, sier Tore Tennøe. Han er direktør i Teknologirådet.
Tennøe viser til flere eksempler på at det er mulig å gå først:
Frankrike har sagt at de vil innføre deler av DSA på egen hånd. Foreløpig er det bare et lovforslag i EU.
I 2018 begynte Tyskland å kreve at selskapene fjernet hatefullt innhold og falske nyheter.
Storbritannia vil etablere et eget digitalt konkurransetilsyn. Teknologirådet mener at også det norske Konkurransetilsynet trenger flere verktøy og et utvidet oppdrag.
I sommer ga Luxembourg Amazon en bot på naermere 7,8 milliarder kroner for brudd på GDPR.
– Det er mer effektivt at alle gjør det samme, men det legger press på utvikling internasjonalt om noen går først, sier Tennøe.
Google sier de følger reglene
Siden Google betaler minst skatt av nettkjempene i forhold til hva de tjener, har vi bedt dem om en kommentar til denne saken.
Sondre Ronander, Googles kommunikasjonssjef i Norge, skriver i en e-post at de følger skattereglene som gjelder, også her. Han sier Google er én av de største skattebetalerne blant verdens bedrifter, og at mye betales i USA.
– Vi støtter sterkt arbeidet som gjøres med å oppdatere internasjonale skatteregler. Vi håper at landene fortsetter å samarbeide for å sikre at en balansert og varig avtale snart ferdigstilles, sier Ronander.