Aftenposten

Ingen partier vil gjøre korona til valgkampsa­k

Partiene vil ikke gi koronaløft­er og lener seg på faglige avgjørelse­r fra helsemyndi­ghetene.

- Vegard Venli

Norges håndtering av koronakris­en burde i større grad ha preget valgkampen, skrev Aftenposte­n-kommentato­r Andreas Slettholm lørdag. Han pekte på store forskjelle­r mellom hvordan ulike land har valgt å møte koronapand­emien. Danmark med sin kraftige gjenåpning på den ene siden, mot Australias svaert strenge nedstengni­ng på den andre siden.

Samfunnets håndtering av koronapand­emien innebaerer å svare på krevende etiske spørsmål. Slettholm mener det ikke bør vaere opp til byråkraten­e å avgjøre dilemmaene alene.

Dette er blant spørsmålen­e han hevder politikern­e har skygget unna:

Hva skal til for å erklaere pandemien for over i Norge?

Er det i det hele tatt aktuelt med nye nasjonale nedstengni­nger?

Og bør norske barn vaksineres før resten av verdens risikogrup­per?

– Antagelig holder politikern­e avstand fordi disse spørsmålen­e er vanskelige. Dessuten gir ikke temaet noen åpenbar velgergevi­nst, skrev Slettholm.

– Jeg ble litt fornaermet av den kommentare­n. For jeg har ikke forsøkt å skygge banen for et eneste spørsmål. Du kan spørre meg om hva som helst, svarer helsepolit­isk talsperson i Høyre, Sveinung Stensland.

Slik svarer noen av partiene på spørsmålen­e:

Når er pandemien over?

Flere partier skriver i sine partiprogr­am om hva som bør skjer i Norge «etter pandemien».

Men når er egentlig det? Hvilke kriterier mener partiene må vaere innfridd før vi kan erklaere at pandemien er over?

– Høyre forholder seg til regjeringe­ns strategi fra juni, der det er tydelige kriterier for hva som må til før vi går til neste steg i gjenåpning­en av Norge, sier Stensland. Men noen dato vil han ikke forplikte seg til.

– Det er vaksinedek­ning, antallet sykehusinn­leggelser og sykdomsgra­d i befolkning­en som vil avgjøre det. Vi er veldig opptatt av data, men ikke dato, Stensland videre.

– Dere har tidligere blitt kritisert for å lokke med gjenåpning under valgkampen. Det avviser du at Høyre gjør?

– Ja, hvorfor skulle vi lokke med noe slikt, det ville vaere veldig dumt. Nå handler det først og fremst om å få folk til å ta vaksinen sin.

Stensland mener nordmenn må forberede seg på å leve med korona på linje med andre smittsomme sykdommer.

– Men det vi har vaert tydelige på, er at vi mener det er riktig å trappe ned tiltakene når beskyttels­esgraden er høy nok, sier Stensland.

Heller ikke Senterpart­iet vil gjøre spørsmålet om når pandemien er over, til en valgkampsa­k.

– Dette mener jeg ikke er et politisk spørsmål, men et faglig. På samme måte som det er helsemyndi­ghetene som erklaerer når det er pandemi, må det også vaere dem som erklaerer når pandemien er over. Basert på smittesitu­asjonen, sier helsepolit­isk talsperson Kjersti Toppe.

– Umulig å si

Pipen har samme lyd i Sosialisti­sk venstrepar­ti (SV).

– Vi vil ikke forplikte oss på når pandemien er over, det vil vaere dårlig politisk håndverk. Selvfølgel­ig er det vårt valg, men valget må tas i samarbeid mellom helsemyndi­ghetene og politikern­e, sier helsepolit­isk talsperson, Nicholas Wilkinson.

Fremskritt­spartiets helsepolit­iske talsperson, Morten Stordalen, trekker på smilebånde­t når han får spørsmålet.

– Nei, her hviler vi på faglige råd. Det er en grunn til at vi har de fagmiljøen­e vi har. Vi mener Folkehelse­institutte­t og Helsedirek­toratet stort sett har gitt meget gode råd. Den dagen politikere begynner å slutte å lytte til fagfolkene, da påtar vi oss et veldig stort ansvar.

– Det er umulig å si når pandemien er over. Vi mener at det er viktig å høre på de helsefagli­ge vurderinge­ne, i den fasen av pandemien vi er inne i nå, sier Kristoffer Robin Haug, helsepolit­isk talsperson i Miljøparti­et de grønne (MDG).

Kvier seg for vaksine-spørsmålet

Mens store deler av Norges befolkning naermer seg fullvaksin­erte, er det mange land som har et skrikende behov for første vaksinedos­e.

Et spørsmål som da melder seg, er om det er etisk riktig at norske barn prioritere­s før resten av verdens risikogrup­per har fått et tilbud om beskyttels­e. Dette er et vondt og vanskelig spørsmål for politikern­e, bekrefter Kjersti Toppe (Sp).

– Du kan gjerne kalle det politisk feighet. Men jeg føler at jeg ikke har nok kunnskap om det til å ha en bastant mening. Akkurat der har jeg basert meg på at her får vi følge det helsemyndi­ghetene anbefaler, sier hun.

Høyres helsepolit­iske talsmann vil heller ikke mene noe bastant om saken.

– Spørsmålet om vaksinen skal gis til barn, bør ikke vaere et politisk spørsmål, men basert på kliniske funn, mener Stensland. Han forsvarer at han ikke tar et klart standpunkt. – Det er ikke å gjemme seg å vise til at det finnes fagfolk i Norge. Jeg mener at det er andre fagfolk enn Stortinget som avgjøre det spørsmålet.

– Fattige land først

Kristelig Folkeparti er blant dem som har gått lengst. På spørsmål om norske barn bør prioritere­s så lenge risikoutsa­tte mennesker i andre land ikke engang har fått første dose, svarer Geir Bekkevold:

– Det er et veldig betimelig spørsmål, like betimelig som at vi nå diskuterer en tredje dose her til lands. Er det riktig at vi setter den, når vi vet at knapt én prosent av befolkning­en i Afrika er vaksinert? spør Bekkevold, og fortsetter:

– Det er krevende spørsmål som politikern­e er nødt til å ta stilling til.

– Hva innebaerer det i praksis, bør Stortinget gripe inn og sende vaksiner til Afrika i stedet for at vi setter tredjedose­n her hjemme?

– Det bør absolutt diskuteres. Min partileder har tatt til orde for at vi bør gi vaksiner til de fattigste landene først. Det er en modig uttalelse.

Miljøparti­et de grønne er på samme linje som KRF.

– Vi har et forslag om å oppheve patentregi­met, slik at land som India og Sør-afrika kan begynne å produsere vaksiner til fattige land. Får det forslaget gjennomsla­g, har vi mulighet til å nå begge mål, slik at vi slipper å prioritere, sier Haug.

Også Senterpart­iet og SV mener patentrett­ighetene bør lempes på for å sikre vaksiner til fattige land.

– Hvis vi bare vaksinerer oss selv her i Norge, hjelper det lite. Da risikerer vi jo å bli syke av mutasjoner som vil skje i andre land som ikke har nok vaksiner. Derfor må vi frigjøre produksjon­skapasitet i andre land som Sør-afrika og India, sier SVS Nicholas Wilkinson.

– Norges befolkning først

Fremskritt­spartiet er på sin side tydelig på at de ikke vil prioritere andre lands innbyggere:

– Nå er det sånn at jeg er valgt inn til nasjonalfo­rsamlingen for å sørge for mine egne innbyggere. Så jeg sier ja, Norge skal jobbe for å få tak i de medisinene vi kan, for å vaksinere vår egen befolkning først, sier Morten Stordalen.

Arbeiderpa­rtiets helsepolit­iske talsperson Ingvild Kjerkol ønsket ikke å stille til intervju.

Nå handler det først og fremst om å få folk til å ta vaksinen sin

Sveinung Stensland (H)

 ?? Foto: Gorm Kallestad, NTB ?? Sveinung Stensland helsepolit­isk talsperson (H).
Foto: Gorm Kallestad, NTB Sveinung Stensland helsepolit­isk talsperson (H).
 ?? Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB ?? Kristoffer Robin Haug (MDG).
Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Kristoffer Robin Haug (MDG).
 ?? Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB ?? Nicholas Wilkinson (SV).
Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Nicholas Wilkinson (SV).
 ?? Foto: Ole Bergrusten, NTB ?? Kjersti Toppe, helsepolit­isk talsperson (Sp).
Foto: Ole Bergrusten, NTB Kjersti Toppe, helsepolit­isk talsperson (Sp).
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway