Åtte er blitt skutt og drept av politiet på 16 år
Omtrent to ganger i året skyter politiet mot et annet menneske. Nå er det forsket på hvorfor de gjør det.
Lørdag ble en mann skutt og drept av politiet i Sarpsborg. Politiet sier en akutt og kritisk situasjon gjorde at de løsnet skudd. Mannen hadde ifølge politiet forfulgt en med kniv før situasjonen der det ble skutt, oppsto. Ifølge opplysningene politiet gikk ut med søndag, var det en 34 år gammel svensk statsborger som ble skutt og drept.
Saken er under etterforskning av Spesialenheten for politisaker, og alle detaljer rundt hendelsesforløpet er fortsatt ikke kjent. Både 34-åringen og fornaermede var beboere på Tuneheimen vandrehotell, men det er ikke avdekket noen naer relasjon mellom partene, skriver politiet.
Fornaermede har i mediene uttalt seg om hendelsesforløpet, og politiets opplysninger samsvarer med det han har opplyst. – Avdøde skal ha oppsøkt ham på bopel bevaepnet med én eller to kniver. Fornaermede ble redd og valgte å rømme fra leiligheten, hvorpå avdøde fulgte etter, sier politiadvokat Anders Svarholt.
Dette er åttende gang på 16 år at en person blir drept av politiet her til lands. I perioden 2005 til 2018 havnet norsk politi i 28 situasjoner som endte med at det ble avfyrt skudd mot en person.
Ved åtte tilfeller har dette endt med at noen er døde av skuddskadene, og det har vaert en markant økning i antallet tilfeller de siste årene.
– Det er heldigvis relativt sjelden at politiet avfyrer skudd mot personer i Norge, sier Steinar Vee Henriksen, politiinspektør ved Politihøgskolen. Han sammenligner det med hvor mange ganger politiet baerer våpen.
For eksempel var politiet bevaepnet på naer 10.000 oppdrag i 2019.
Henriksen har sammen med førsteamanuensis Bjørn Ivar Kruke undersøkt hvorfor politi har avfyrt skudd mot mennesker. Dette er ikke tidligere forsket på i Norge, og resultatene ble publisert i en studie i 2020.
– Norsk politi holder igjen
Henriksen og Kruke intervjuet blant annet politibetjenter som har skutt mot et annet menneske.
– Et viktig funn er at norske politibetjenter holder igjen bruk av skytevåpen inntil en truende situasjon har utviklet seg til et angrep. Skyter de, er det fordi den andre parten retter skytevåpenet sitt mot politiet eller beveger seg mot politiet eller andre med et annet våpen i hånden, sier Henriksen.
I et notat som Politidirektoratet utarbeidet i fjor, står det at «skytevåpen kan brukes når det er absolutt nødvendig og andre midler forgjeves har vaert forsøkt eller åpenbart ikke vil føre frem. Ved bruk av skytevåpen skal skadevirkningen søkes begrenset».
I 23 av de 24 skytehendelsene Henriksen og kollegaen undersøkte, fant de at politibetjenten brukte for eksempel pepperspray og verbal advarsel før det ble løsnet skudd.
Krevende situasjoner
– Politibetjenter vi intervjuet, fortalte om krevende situasjoner. De gangene de har skutt mot en person, har det gjerne vaert mye bevegelse og utenforstående de har forsøkt å redde. Det utløser stress.
Norsk politi forsøker å begrense skaden ved bruk av skytevåpen, ifølge politiinspektøren. I mange sammenhenger ved å skyte mot foten.
– I andre land som vi vanligvis sammenligner oss med, for eksempel New Zealand, er det ikke vanlig å skyte mot foten. De skyter heller mot kroppen, sier Henriksen.
– Hvorfor velger ikke norsk politi alltid foten når de først skyter?
– Det kommer an på situasjonen. For eksempel hvor fort det går, og hva som er trusselen.
Et alternativ til skytevåpen er såkalte ikkedødelige våpen. I Norge er elektrosjokkvåpen blitt prøvd ut siden 2019. Politidirektoratet skal snart komme med sin anbefaling om hva som skal skje videre med disse.
Flere drept de siste årene
Steinar Vee Henriksen har ikke fra egen forskning svar på hva som er grunnen til at politiet har skutt så det ender med at motparten dør.
Fra 2002 til 2014 drepte politiet to personer med skytevåpen, ifølge en politirapport fra 2015. Siden da har ytterligere seks menn mistet livet etter å ha blitt skutt av politiet.
Politiet i Norge bevaepner seg i mye større grad enn tidligere. Økningen fra 2009 til 2019 var på rundt 500 prosent, skriver TV 2. I 2009 ble det registrert nesten 1978 bevaepningsoppdrag, ti år senere var det 9936.
Siv Skarstein er forsker og prosjektleder i Norsk sykepleierforbunds satsing innen psykisk helse og rus.
Hun understreker at hun ikke kjenner til skyteepisoden i Sarpsborg ut over det som står i mediene. Det er fremdeles mye som er ukjent rundt hva som har skjedd under og i forkant av episoden der en 34-åring ble skutt.
Hun mener likevel at på generelt grunnlag må ansees som unødvendig at politiet dreper.
– Dette rammer alle involverte parter hardt og kan føre til manglende tillit til politiet, sier hun.
2019/20: Alle var psykisk syke
I 2019 og 2020 ble tre menn skutt og drept av politiet i Norge. Alle hadde en historiske med psykisk sykdom.
Politidirektoratet sa til TV 2 tidligere i år at politioppdrag knyttet til psykiatrien, øker. Volden som blir utøvd av syke personer, er grovere og mer hensynsløs enn tidligere. Langt flere i mental ubalanse vil begå grove voldshandlinger fremover, og de vil utgjøre en trussel mot seg selv og samfunnet.
Skarstein sier vi kan komme til å se at enda flere blir drept av politiet i tiden som kommer.
– Dette betyr flere voldelige konfrontasjoner mellom psykisk syke mennesker og politiet som kan ende med nye drap.
Hun mener en viktig del av løsningen for å unngå dette, ligger i måten samfunnet tar hånd om alvorlig psykisk syke på. – Flere alvorlig psykisk syke er nå utenfor institusjonene. Sengetallet bygges betraktelig ned, og det må det gjøres noe med, sier hun.
NRK meldte i april at Spesialenheten for politisaker har henlagt samtlige saker der personer var skutt og drept av politiet de siste 20 årene.